Er dere bekymret?

Lykkeliten20

Lykkeliten20

Andre møte med forumet
I mitt forrige svangerskap var jeg begymret hele tiden, men jeg regnet egentlig med at det var fordi det var første gang. Denne gangen er jeg like redd for at noe skal gå galt. Klarer ikke helt å slippe tanken, og er nesten redd for å gå på toalettet, i tilfelle det har kommet blod :S Flere som sliter med det samme?
 
I forje svangerskap var jeg sånn de 3 første mnd, men etter de ble det bedre var ikke like bekymret. Men hadde alltid en tanke i hode at noe kan gå galt.
 
Jeg var veeldig lite bekymret i forje svangerskap, men nå er jeg kjempe bekymret. Tror jeg har grublet mer de siste to dagene en hele forje svangerskap, fortsetter det sånn kommer det til å bli en veleldig lang ventetid:(
 
Ganske så bekymret jeg og, men det har nok stor sammenheng med alt jeg har opplevd. Men prøver å slappe av også, tror kanskje jeg av og til distanserer meg litt fra det hele.
 
Huff, grusomt å gå rundt å bekymre seg sånn. Jeg håper det bedrer seg for oss alle og at vi klarer å slappe av etterhvert :)
 
Jeg var sånn hele mitt første svangerskap. Vi mistet en spire i uke 5 før det og da var jeg helt hysterisk da jeg ble gravid igjen to uker etter jeg mista. Sluttet å trene fordi når jeg mistet spilte jeg turnering, var på maaaange private ultralyder i løpet av svangerskapet og var generelt redd for at noe galt skulle skje. Nå har jeg litt den holdningen at jeg håper jo alt går bra og at jeg ikke mister, men om jeg skulle mistet i løpet av de neste ukene så tenker jeg at det er naturens gang, fosteret var det noe galt med slik at det aldri hadde blitt levedyktig osv. Dessuten har jeg et veldig hektisk liv med en spennende jobb og mann og barn som tar mye av tankene bort fra svangerskapet. Har jo også "glemt" litt til tider at jeg faktisk er gravid, hadde salamiskiven halvt nedi magen før jeg kom på at det skulle jeg vel egentlig ikke spise, glemmer å ta folat osv osv. Og så kommer tida fram til 18.januar (12 uker) til å gå så fort pga julemåneden - det er jo greit :)
 
Var veldig bekymret de to første svangerskapene mine. Denne gangen, ihvertfall de 4 dagene jeg har visst om det, har jeg vært veldig rolig;) Så håper jeg holder meg slik fremover:)
 
Jeg er også litt småbekymret., tankene surrer, men håper virkelig det her går bra!=)
 
Jeg er 5 uker å er redd siden jeg synest symptomene er blitt svakere :-/
 
Jeg er kjempe bekymret hele tiden... det tar bort mye av gleden! Det er ganske trist..
 
Jeg sitter også med den følelsen, redd for å miste...Har prøvd veldig lenge og er endelig blitt gravid.
 
jeg er oså en del bekymret... Mest for at noe skal være galt... kan man vireklig være så heldig å få 3 friske flotte barn...? Og hvordan vil livet bli med 3. Vi har det jo perfekt sånn som vi har det nå og... I går hadde jeg helt hetta... Og så vil jeg ikke bekymre min mann for mye med dette heller... Men i dag har jeg det flott... :-)
 
Jeg bekymrer meg veldig. Siden jeg hadde en spontanabort i oktober så vet jeg hvor fort gleden kan bli snudd til sorg. Alt skjedde så ufattelig fort og tanken på det er skummelt.
Prøver likevel å slappe av og holde de vonde tankene langt borte.
Med førstemann var jeg ALDRI bekymret.
 
Samme her, er hele tiden redd for at jeg skal begynne å blø..
Mistet en spire i uke 5 for noen mnd siden og er redd det samme skal skje igjen!
Rart, for jeg var ikke så nervøs i forrige svangerskap..
Men får vel bare prøve å slappe av og ta ting som det kommer, er jo ikke noe jeg kan gjøre noe med uansett!
 
Mensen skulle kommet en av de nærmeste dagene nå.. Merker jeg er redd for å se blod hver gang jeg går på do.. Gleder meg til disse første usikre ukene er over :)
 
Ja, jeg er bekymret.... Har prøvd i ni måneder og hadde en spontanabort i oktober, så er redd for å miste igjen...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp