Er dere bekymret for smitte?

Mg93

Flørter med forumet
Som høygravid så kjenner jeg meg bekymret for smitte, er det flere som kjenner på det?
Er fullvaksinert med 2. dose i starten av desember og har et barn i barnehagen.
Er bekymret for å bli smittet rett før jeg skal føde og måtte føde og være på barsel på isolat og barseltid uten partner.
Er bekymret for å bli syk og evt. senvirkninger når jeg allerede er i dårlig form og har mye press på lungene selv om jeg er vaksinert. Er også redd for å evt. å smitte den nyfødte og hvordan hen vil takle det.
Har så få nærkontakter som mulig, men samtidig så føles det uungåelig å bli smittet når man har en liten en i barnehagen. Sku gjerne tatt han ut derfra ukene før fødsel, men er ikke i form til å håndtere han alene en hel dag.
 
Er ikke bekymret på den måten at jeg er redd for å bli syk, men er redd for at mannen skal få det og ikke kan bli med på fødsel/keisersnitt. Tror nok det kommer til å stresse meg mer og mer mot fødsel. Forstår godt bekymringen din, og med barn i barnehage blir det jo enda flere veier inn til smitte. :( er litt frustrerende at sykdommen virker langt mindre alvorlig nå enn for to år siden (mildere virus + vaksine), mens restriksjonene på sykehuset er like strenge (forstår det da).
 
Jeg er litt bekymret for sykdom selv om jeg har 3 doser. Merker at jeg er såpass sliten og har såpass dårlig lungekapasitet fra før av att selv en mild sykdom er uønsket :hungover: i tillegg er det drøye 4 uker til termindato for meg og jeg er veldig lite gira på å føde på isolat. Både fordi mannen da ikke kan være med og det er jo utrolig trist! Og fordi isolat er svært utrivelig både for meg og jordmødrene. Jeg er "heldigvis" sykemeldt og mannen kan være på hjemmekontor. Vi har ingen barn fra før. Så her har vi nå valgt å gå i frivillig karantene fremover. Det vil si at vi bestiller varer hjem og kun drar ut av huset for nødvendige ærender som legetimer osv. Litt kjipt å ikke møte mennesker! Men nå har vi levd med av og på strenge restriksjoner i snart 2 år, så vi klarer dette helt fint frem til babyen er her. :happy:
 
Nei, men jeg kunne egentlig tenke meg å gå det nå (34+6 idag), for jeg vil helst ikke ha det i hus de siste to ukene før fødsel da det hadde vært kjipt om mannen gikk glipp av fødselen, også vil jeg helst unngå å få det i hus når minstemann er helt ny og fersk. Så mellom nå og uke 38 må det bare komme.

Men er mer bekymret for de andre i familien min enn meg. Mannen min har asthma og er mye plaget av sinus/bronkie/lungeinfeksjoner, og går på faste medisiner, mens datteren min har ventoline ved behov (ingen bekreftet asthmadiagnose), så mer bekymret for dem og den lille i magen som kan ha liknende utfordringer
 
Må si jeg er litt bekymret altså. Så dårlig jeg ble av en helt vanlig forkjølelse, var ikke over før jeg fikk antibiotika lille julaften og da hadde det vart siden midten av november. Hvis en forkjølelse gjør meg så dårlig orker jeg ikke tenke på hva eventuell korona-smitte kan gi meg. Er riktignok vaksinert med 2 doser, men tør ikke sjanse på noe, så her blir det nok hjemmekontor (glad jeg har den muligheten) og så få nærkontakter som mulig. Syns det er utrolig kjedelig for jeg er veldig sosial av meg og begynner å bli rimelig lei av gå hjemme og stampe... :eek:
 
Jeg kunne på en måte tenke meg å bli ferdig før mini kommer, men på samme tid er jeg redd hvordan formen blir om jeg, mann og 5åring blir syk… jeg er ganske sliten fra før og vil helst slippe å være utslitt til fødsel. I tillegg blir mannen helt utslått av vanlig forkjølelse/influensa så ser for meg at det blir mye på meg om han blir syk nå. Særlig siden han er super flink å ta seg av alt om dagen:nailbiting:
 
Jeg har vært kjempebekymra, mest for å få det i tiden rundt fødsel og dermed risikere å måtte ha keisersnitt alene. Her jobber mannen i skole, og vi har barn i barnehage. Føler derfor smitte har vært uunngåelig. Så når eldstejenta vår fikk positiv test forleden dag var jeg nesten letta. Er 30+4 nå, og tenker det er et helt ok tidspunkt for oss som familie å bli smitta. Så nå lever vi som normalt hjemme, og antar at alle fire blir smitta snart.

Jeg er bekymra for hvordan jeg vil reagere på å få korona, og for eventuelle senvirkninger for oss og barna. Det er jo dessuten fælt å se barna syke uansett, og det tar ekstra på når formen min er dårlig i utgangspunktet. På den andre siden må jeg stole på at vaksinene våre (jeg har to doser, mannen tre) beskytter godt mot alvorlig sykdom, og samtidig tro på at de fleste barn får et lett sykdomsforløp. Uansett kjenner jeg meg faktisk letta over at vi får det nå, og ikke når baby skal komme. Det er 2 måneder til keisersnittet, og da antar jeg at hvis vi får det nå rekker vi ikke å få det på nytt. Jeg kan dermed gå den siste ventetiden i møte med en mye større ro.

Men det føles såklart absurd ut å bare la hele familien bli smitta, selv om jeg tror det er rett valg for oss nå. Ingen av oss har underliggende sykdommer, så sånn sett burde det gå greit selv om jeg har et vanskelig svangerskap med mange plager (hyperemesis og bekkenløsning).
 
Signerer mange over her. Er mer bekymret for hva det vil si om smitten kommer i hus for nærme termin (veldig kjipt for pappaen å gå glipp av siste fødsel), enn for at vi blir veldig syke. Selvfølgelig vet man aldri om man selv vil få det heftig (større sannsynlighet når vi er høygravide), men jeg håper mine 2, og mannens 3, doser kan hjelpe hvis vi får det. Vi har merkelig nok klart å komme oss unna smitte flere ganger begge to, så det blir skikkelig kjipt hvis vi nå skal få det rett før eller etter fødselen. Straks 36 uker her nå, så kjenner vi begynner å få dårlig tid....

Vi har barn i skole og jobber begge med barn selv (jeg er helt borte fra jobb med ungene nå da pga sykmelding og smittevern). Og smitten er høy her. Men vi blir liksom bare ikke smitta:p
 
Jeg er faktisk smittet nå, og samboer var smittet og er ute av isolasjon nå. Er på bedringens vei, ble heldigvis ikke så veldig dårlig, det føltes ut som en influensa. Er vaksinert med 2 doser, samboer med 3.

Er nesten rart å si det, men nå er jeg fryktelig glad vi akkurat har hatt det, så det ikke blir noe styr mot fødsel. Var veldig nervøs en stund for at samboer ikke skulle kunne være med på fødsel pga. karantene/isolasjon.
 
Jeg er faktisk smittet nå, og samboer var smittet og er ute av isolasjon nå. Er på bedringens vei, ble heldigvis ikke så veldig dårlig, det føltes ut som en influensa. Er vaksinert med 2 doser, samboer med 3.

Er nesten rart å si det, men nå er jeg fryktelig glad vi akkurat har hatt det, så det ikke blir noe styr mot fødsel. Var veldig nervøs en stund for at samboer ikke skulle kunne være med på fødsel pga. karantene/isolasjon.

Sniker fra april. Så du følte selv det var som en influensa ? :( Sist jeg hadde det var jeg oppi 40 i feber og totalt utslått og kjempedårligi en uke. Var det slik ?
Uansett bedre å få det nå en rundt fødsel så klart...
 
Sniker fra april. Så du følte selv det var som en influensa ? :( Sist jeg hadde det var jeg oppi 40 i feber og totalt utslått og kjempedårligi en uke. Var det slik ?
Uansett bedre å få det nå en rundt fødsel så klart...
Har lurt på dette selv når folk sier det "bare" var som en influensa. Sist jeg hadde influensa hadde jeg nærmere 40 i feber og var innlagt på sykehus. Har aldri vært så dårlig før :wideyed:
 
Sniker fra april. Så du følte selv det var som en influensa ? :( Sist jeg hadde det var jeg oppi 40 i feber og totalt utslått og kjempedårligi en uke. Var det slik ?
Uansett bedre å få det nå en rundt fødsel så klart...
Har lurt på dette selv når folk sier det "bare" var som en influensa. Sist jeg hadde influensa hadde jeg nærmere 40 i feber og var innlagt på sykehus. Har aldri vært så dårlig før :wideyed:

Ikke sikkert det er slik for de som har beskrevet det slik her inne, men har generelt inntrykk av at mange omtaler forkjølelse som influensa og bruker de to begrepene om hverandre. For meg er influensa i den klassen dere beskriver, ikke en lett eller middels forkjølelse. Da snakker vi langvarig, med feber osv.
 
Ikke sikkert det er slik for de som har beskrevet det slik her inne, men har generelt inntrykk av at mange omtaler forkjølelse som influensa og bruker de to begrepene om hverandre. For meg er influensa i den klassen dere beskriver, ikke en lett eller middels forkjølelse. Da snakker vi langvarig, med feber osv.

Jeg sier «bare» som en influensa da jeg hele tiden har vært redd for å bli helt utrolig dårlig, spesielt med tanke på å være gravid samtidig. Føler meg heldig som ikke har hatt et verre sykdomsforløp enn som så. Noen dager sengeliggende med feber, og typisk hoste/snørr. Nei influensa er ikke godt det heller, men takk gud for at det ikke ble verre…
 
Har lurt på dette selv når folk sier det "bare" var som en influensa. Sist jeg hadde influensa hadde jeg nærmere 40 i feber og var innlagt på sykehus. Har aldri vært så dårlig før :wideyed:
Ikke sikkert det er slik for de som har beskrevet det slik her inne, men har generelt inntrykk av at mange omtaler forkjølelse som influensa og bruker de to begrepene om hverandre. For meg er influensa i den klassen dere beskriver, ikke en lett eller middels forkjølelse. Da snakker vi langvarig, med feber osv.
Jeg også ble heeeeelt slått ut av influensaen jeg fikk én gang i livet mitt for noen år tilbake. Kunne også bruke influensa-begrep om forkjølelse med litt feber før jeg faktisk fikk det den gang:wtf: etter det har jeg visst hva influensa faktisk er...
 
Jeg testet positivt forrige uke (og resten av familien noen dager etter) var SKIKKELIG dårlig første dagen, så litt og litt bedre for hver dag. Starta med litt ekkel i halsen før jeg la meg, våknet opp å hadde ekstremt vondt i hele kroppen, kjentes ut som hodet skulle sprenges, skikkelig kvalm og var sikker på at min siste dag var kommet..aldri vært såå dårlig før..men dt værste varte bare 1 dag, og har som sagt bare blitt bedre for hver dag... I dag 1 uke etter; fortsatt litt ekkel i halsen, sliten og litt tungpustet..
Jeg har fått 2 doser og samboer er uvaksinert..han fikk det ikke noe verre enn meg heldigvis..
men håper virkelig vi slipper flere runder med dette :depressed:
 
Last edited:
Har følt meg litt alene om å være bekymret for smitte, det har virket som at «alle» er så glad for at det åpner opp også sitter man der og har helt andre følelser. Så det er på en måte godt å se at man ikke er alene om å føle det slik… :Heartred
Da jeg fødte sønnen min i juni 2020 var jeg også redd for å bli smittet, men ikke på langt nær på samme måte som nå. Da var jeg mye roligere, og de hadde for bare par uker siden åpnet for å ha mannen med hele barselsperioden og ikke bare fødsel. Så synes det er ekstra kjipt at når jeg trudde det skulle være bedre å føde nu, så er alt bare værre og mer usikkert. I tillegg har vi lang reisevei til sykehuset, over 2 timer i bil en vei…
 
Jeg forstår avgjørelsen med å begynne å åpne opp samfunnet, men jeg syns munnbind påbudet kunne vart en stund til (ut mars evt april). Det koster liksom ikke samfunnet noe spesielt, og gir en del beskyttelse, og ikke minst trygghet for de som trenger det.
 
Jeg forstår avgjørelsen med å begynne å åpne opp samfunnet, men jeg syns munnbind påbudet kunne vart en stund til (ut mars evt april). Det koster liksom ikke samfunnet noe spesielt, og gir en del beskyttelse, og ikke minst trygghet for de som trenger det.

Helt enig! Jeg kommer nok til å gå med munnbind selv om andre ikke gjør det lengre. Var nettop hos legen og en litt eldre dame kom uten, så på meg og gikk til resepsjonen og spurte om hun måtte ha det på :hilarious: hun i skranken sa at det var ikke påbud, men at hun anbefalte likevell å bruke det.
 
Helt enig! Jeg kommer nok til å gå med munnbind selv om andre ikke gjør det lengre. Var nettop hos legen og en litt eldre dame kom uten, så på meg og gikk til resepsjonen og spurte om hun måtte ha det på :hilarious: hun i skranken sa at det var ikke påbud, men at hun anbefalte likevell å bruke det.


Jeg syns folk lager veldig mye styr for bruk av munnbind. Leger og annet helsepersonell klager jo ikke når de står med Munnbind på i timesvis under operasjoner, er ikke som de har fått pustevansker å helseproblemer av å bruke det, regner med det evt hadde kommet ut i media for lengesiden om det er tilfellet:hilarious:
Syns jeg ser folk sin reaksjon om legen i forkant av operasjon hadde informert at «jeg syns munnbind er ubehagelig og tungt å puste i, så jeg bruker ikke det under operasjon»:smiley-bounce022

Skal sies at nå når jeg endelig har litt mage, så syns jeg faktisk folk tar litt ekstra avstand på feks treningssenteret(der bruker enn jo ikke munnbind, mens enn trener). Så føler at folk tar ekstra hensyn som om de skjønner det litt. Kan også være noe led at jeg nok overvasker alt utstyr før bruk:smiley-bounce022
 
Back
Topp