Er dere åpne om behandlingen?

[MissSunshine]

Hei[:)]
 
Jeg er ny her, har bare vært inne og kikket litt i det siste. Nå syntes jeg det var på tide å "ta steget fullt ut", og presentere meg. Jeg er en jente på snart 27 år, og vi har prøvd i 1,5 år nå. Har fått beskjed om at sambo har for mange umodne sædceller, og hvis ikke dette har bedret seg innen 3. januar, så blir vi henvist til Haugesund. Spennende tider det her[:D]
 
Det jeg lurer på, er om dere er åpne ovenfor venner/familie/kollegaer om hva dere gjennomgår?
Vi hadde bestemt oss for å holde det hemmelig, men pga at jeg følte at jeg trengte et råd fra noen utenforstående ang. jobbskifte eller ikke, så fortalte jeg det til mamma og pappa på fredag. Var veldig rart å si det, og mamma ble ganske så sjokka siden hun ikke engang visste at vi prøvde. Men det var utrolig godt å få sagt det, og å ha noen å dele tankene med.
 
Så jeg er utrolig glad for at vi valgte å si det. Mamma og pappa sa til og med at vi ikke skulle bekymre oss for økonomien, de ville betale for oss. Vi har lyst å klare dette selv, så vi kom fram til en ordning om at vi låner penger av de og betaler tilbake når vi har råd en gang. Jeg har verdens beste mamma og pappa[:D]
 
Om vi kommer til å fortelle noe til venner/kollegaer derimot, har vi ikke bestemt oss for enda...
 

 

[Emz mamma]

Velkommen inn hit!!!!! (Selv om man egentli skulle ønsket at andre slapp å komme inn hit. )  [:)]
 
Litt om vårt "historie" :
 
Vi hadde liksom ikke noe valg på en måte, for jeg ble gravid med Emma på null komma niks da jeg var 19 år og har bestandi sagt at når jeg først fikk barn så skulle jeg ha tre på rad.... ble operert for noen infeksjoner etterhvert fordi det ble litt tull med kroppen etter fødsel.
 
Så gikk det ett år,så to år.... så da ante de at ting ikke fungerte som det skulle lenger så vi sa det som det var etterhvert.... men det er fordeler og ulemper underveis uansett hvordan man gjør det. Så man må bare kjenne etter å finne ut hva som er den beste løsningen for hver enkelt..
 
Men håper at ting går bra for dere og at du kommer deg ut fra dette forumet etterhvert [;)]
 

 

[babytutta]

hei og velkommen inn hit om dere skal ha ass. befruktning, mye gode råd og støtte å hente her inne fra folk i samme situajson.
selv så er det svigers, pappa/stemor, søstra mi og søstra til sambo, samt ei veninne som veit detaljer som dato for uttak o.l
er vel flere som veit vi skal igjennom dette, litt pga at sambo har vært syk, men at det blir nå i nærmeste fremtid er det ikke noen som veit, de blir nok ikke sjokka om vi kommer å er gravide, for folk har vel venta på det lenge....
 

 

[Sess1976]

Hei du...
 
Jeg har valgt å være åpen om dette til min familie og venner. Jeg har fortalt alt fra starten av, så alle har vært med på både oppturer og nedturer...Ingen hemmlighet at vi prøver å få barn og at man må ha hjelp til å få de er jo ingen skam. Sånn er det bare for noen at det ikke er så lett å få ting til å klaffe...[:)] 
Jeg syns det er veldig kjekt at de rundt meg vet det, for da kan jeg prate med de når jeg trenger noen å prate med. Slipper å gå å bære på alle tankene alene[:)] Jeg har fått en fantastisk støtte av de rundt meg og det har vært godt å ha. Men det er forskjell fra person til person hva man ønsker å gjøre..man må gjøre det man syns er best for sin egen situasjon[:)] Ønsker deg lykke til i prosessen iallefall, også får vi håpe at vi alle kommer oss ut av dette forum til syvende og sist...[:)]

 

[hegemw]

heisann, og velkommen hit ja,
vi har fortalt det til mamma,pappa, søster og bror og det samme på hans side altså foreldrene hans og brødrene, og alle de på jobben min vet det, er så deilig for der er det 4 som har gjennomgått det samme som meg. og 3 av de har adoptert da, så ikke så gode odds for meg da nei :)

 

[Eskimoen]

hei hei, og velkommen!
 
Vi er ikke åpne om når behandlingen er, (jeg er på jobb da, siden jeg må stikke meg der, og med sykemelding og sånt, men der er det jo taushetsplikt) men vi er delvis åpne om at vi skal igang...

 

[TiraV]

Me holder det hemmelig. Det er litt vanskelig til tider, men det er sånn me ønsker det. Det største problemet er vel at eg er veldig dårlig å lyve, så dersom nokon spør dei "rette" spørsmåla får liksom vite det. (det vart mamma og ei på jobb).
 
Eg trur folk ofte ikkje tenkjer på at andre kanskje har problemer med å bli gravide, så ein vurderer ofte ikkje at venner/familie/kolleger etc. kanskje treng hjelp til å bli gravide.
 
Av og til skulle eg ønske at alle visste det, for hadde vært greit å kunne prate om det. Men samtidig så slepp me alle reaksjonene til dei rundt oss (eg liker ikkje å være i fokus, og det ville me nok automatisk blitt, i hvert fall ei stund[8D])
 
Men dette er vårt valg, og det er forskjellig frå par til par korleis dei "takler" alt det som følger med ufrivillig barnløshet og prøverør!
 
Gjer det som føles er mest naturlig for dere!!

 

[Sarah]

Vi har ikke vært åpne om dette, dvs delvis.. Min far og ei venninne av meg og en arbeidskollega av mannen vet det. Alle tre stoler vi 100% på og utenom det ønsker vi ikke at andre får vite det. Ikke fordi vi skammer oss over at vi sliter (vi er prøvere på 2,5 år nå), men fordi vi synes det er bedre at folk i det uendelige maser på oss ifht "når vi skal ha barn", enn at de til stadighet skal spørre om "vi har klart det.." Ikke sikkert at det hadde blitt sånn om flere visste det, men men, vi har ihvertfall valgt det sånn. Mange i venneflokken snakker fælt om hvorfor vi ikke har barn enda og jeg kan ikke være hjemme en kveld når de andre er ute uten å få mld om hvorfor jeg er hjemme og om jeg er gravid. Litt stress, men sånn er det nå. Folk er forskjellige og ønsker det ulikt så en gjør det en føler er best for en selv[:)]