Er barna deres mammadalter?

[snupsidupsi]

Har ei jente som er fryktlig mammadalt. Når pappaen (eller andre) har ho går det veldig fint når jeg ikke er der. Men med en gang jeg kommer inn i rommet, så blir ho helt vill etter å skulle til meg. SLipper alt ho har og griner til ho får viljen sin; nemlig og komme.
 
Synes det er så synd. Pappaen pleier å ta ho med ned og ho sitter og leker mens han spiser frokost. Da får jeg tid til å gå i dusjen og stelle meg. Hører at de koser seg og at ho har det topp! Så kommer jeg ned trappa og da starter grininga.
 
Det her er ikke bra for noen av oss tenker jeg. Jeg synes det er slitsomt at ho griner når ho ser meg (fordi ho er glad, men likevel), pappaen synes det er kjipt for han vil gjerne være med ho. Og ikke er det bra for Ingrid heller og bli så opphengt i det å skulle være med meg.
 
Synes vi er flinke til å la ho grine og jeg tar ho ikke med en gang. Prøver og å avlede ho med å sørge for at det er gøy og være hos pappa og kjedelig og sitte på fanget mitt. (sånn type; det er hos pappa lekene er, mens på mitt fang er det ikke noe).
 
Noen som har det slik?
 
Noen som har råd/tips og komme med?
 
Skal begynne i barnehage i januar, det tror jeg blir bra for ho.
 

 

[smyga]

til tider er vår å sånn,men han er nok mest pappa dalt..og han som nesten aldri er hjemme[>:]merkelig[;)]men godt å[;)]
har desverre ingn gode råd..sambo tar han jo opp til seg eller leker litt med han når han først er hjemme...ellers så krabber han etter oss rundt forbi her nede i 1.etasje..han er vandt med å vær på gulvet nå tror jeg[;)][8D]
barnehagen blir nok godt for hun[;)]

 

[Nala]

Hauk er mammadalt, men han er veldig glad i pappa'n sin også, og han er gjerne sammen med ham. Når pappa'n kommer hjem, hviner han og krabber mot døra! [:D]

 

[snupsidupsi]

Takk for mange svar. Godt og høre at det er flere som har det slik. Ganske slitsomt kan det være. Godt og høre at det har gitt seg med dine barn Ionamor. Jeg er heller ikke interessert i en unge som henger i skjørtekanten min og ikke tør og oppdage verden. Håper virkelig at det hjelper når ho blir litt større og når ho i januar begynner i barnehage.
Det som er litt kjipt og som blir en utfordring for oss, er at jeg skal jobbe i samme barnehage.... Men, ikke på samme avdeling heldigvis. Men, vi kommer til å treffes flere ganger om dagen. Og det er det jeg er veldig spent på; åssen kommer ho til å takle den biten. At jeg er der, men at ho ikke kan komme til meg når ho vil. Redd det blir fryktelig mange avskjeder med tårer i løpet av en dag....

 

[vimsa79]

jada bell er mamma dalt[8|] den eneste hun vil gå til vist jeg er i rommet er min elste datter[8|]
pappan synes ikke det er noe kult da forr når di to står opp alene kan hun jo sitte å kose å leke med han men når hun ser meg er ikke han vært dritten under skoa mine[&:] da skal hun bare være hos mamma men kan snakke med de andre i rommet...
 
å guuuuuuuuuud skal bli godt når hun begynner i barnehagen den 7 januar kl 10