Er bare så lei meg....

[Håpefull80]

Nok en nedtur og den største hittil. Jeg testet positivt på langfredag etter fryseforsøk. Var naturlig nok kjempeglade begge to. Vi har tidligere hatt to negative IVF og dette var det fjerde fryseforsøket. De første dagene turde jeg ikke tro at det skulle gå bra og sjekket hele tiden om jeg hadde begynt å blø. Men når det gikk et par dager og jeg hadde en veldig god følelse begynte vi å glede oss for alvor. Termin ville blitt 7 desember. Broren til mannen min og samboeren venter barn i oktober og dette hadde vært kjekt å ha jevngamle barn og permisjon samtidig. Når jeg var 4+5 kom blødningen og nedturen. Vi er helt knust begge to. Jeg tenker hele tiden på om jeg har gjort noe feil eller hva jeg kan gjøre for at kroppen min skal kunne holde på spiren.. Kan ikke forstå at vi ikke skal klare å bli gravide. Og kan virkelig ikke se for meg å gå gjennom livet uten barn.

Synes også det er vanskelig å takle at mannen min er så lei seg. Føler at det er min feil at han ikke får barn. Eller det vil si, det er meg og minhåpløse kropp som gjør at han ikke får barn...

Vet ikke hvordan vi skal komme oss videre. Vi hadde bestemt oss før denne runden at vi ville vente til etter sommeren før evt nytt forsøk, men må si at jeg er usikker på om det er poeng i å prøve flere ganger. Etter alt som er forsøkt uten at vi har lykkes, kan jeg ikke se hva vi eller legene kan gjøre for at det skal gå bra. kommer til å spørre hvordanklinikken vurderer mulighetene og om de anbefaler at vi prøver flere ganger.
orker ikke dette flere ganger hvis sannsynligheten er svært liten.

Men hva er alternativet? Det er umulig å aksepetere at vi kanskje aldri får barn. Vi har prøvd i over fire år nå. Når er det på tide å gi seg? Jeg blir 33 denne måneden og mannen er 36. føler tiden løper fra oss.

Godt å ut litt frustrasjon og dele sorgen. Er det noen som har innspill på når nok er nok? Og hvordan vi kan takle skuffelsene?

 

[ønsker så inderlig en liten sp]

så trist at det ikke gikk sender en stor klem.. et er ufattelig vondt å ikke få det man ønsker seg mest..
om dere skal prøve mer er det bare dere som kan kjenne på det, det sliter på forholdet er virkelig en prøvelse, så man må ikke glemme å ta vare på hverandre oppi dette..
har dere snakket om adopsjon eller fosterbarn?
har ikke så mye trøstende å si, siden jeg er mitt oppi en stor sorg selv...men forstår din frustrasjon, kjenner meg igjen i dine tanker...
nå har vi bestemt for å prøve mer, har egg på frys...så får vi se etter det, om vi får det til og om vi orker mere da.

 

[_venter_]

hei alder er ingen hindring jeg er 30 og mannen min er 43 år og vi har mistet mange ganger alle ganger, jeg holder på i ca 5 - 7 uker så mister jeg,

dette er vår 3 icsi og maaaange fryse forsøk bak oss, sist så bestemte vi rett og slett for en good pause tror vi hadde i over 1 år o noe, det var bare deilig, så jeg håper at alt går deres veg med tid, klem

 

[griseknoen]

Vil bare sende deg en stor trøsteklem.
Nedturene er virkelig harde i denne karusellen.
Håper dere finner ut av hva dere ønsker, og at dere blir fornøyde med det valget dere tar.
Lykke til <3

 

[Zophia]

Det er ikke så mye som trøster når man ikke lykkes i å få til det man ønsker seg aller mest i hele verden. Min aller største trøst fant jeg i sambo og i alle som faktisk har fått det til etter årevis med kamp! Det er utrolig mange nedturer man skal gjennom, men plutselig en dag så går det! Det er det mange eksempler på ( meg selv inkludert)! Jeg håper dere alle får oppleve det! Sender mange positive tanker og klemmer

 

[mildi]

har ingen ord som kan trøste nok... Livet er urettferdig.... håper dere bestemmer dere for ett forsøk til og at det blir vellykket! Er vel større sjans for å bli gravid ved ferskforsøk? Er nok lurt å ha en samtale med en lege på sykehuset for å høre hva de mener.

 

[Knerten07]

Sender deg en stor klem! Det er en knalltøff prosess, dette, og dessverre er ingen av oss garantert noe resultat. Dere HAR imidlertid lyktes én gang nå, så ingenting tilsier at det ikke skal gå bra neste gang, dersom dere orker flere runder. Krysser fingrene for at dere sammen med personalet ved klinikken finner en vei fremover som gir det ønskede resultatet til slutt!

 

[knotte81]

Har ikke så mye greie på hva du går igjennom men sender dere en klem begge to Sender og over masse gode tanker om at neste gang går det bra..klem

 

[Håpefull80]

Tusen takk alle sammen for klemmer og trøstende ord!

Mannen min er streng med meg og lar meg ikke grave meg ned i tårene og sorgen. Vi må bare komme oss videre selv om vi ikke vet hvor veien videre går. Vi får la det gå en stund før vi bestemmer oss om vi skal prøve en gang til. Det blir ihvertfall en pause nå.

Dere HAR imidlertid lyktes én gang nå, så ingenting tilsier at det ikke skal gå bra neste gang, dersom dere orker flere runder. Krysser fingrene for at dere sammen med personalet ved klinikken finner en vei fremover som gir det ønskede resultatet til slutt!

Takk knerten! Det har begynt å sige inn at jeg jeg faktisk var gravid og at det betyr at vi kanskje kan lykkes. Dette er det nærmeste vi har vært på disse 4 årene. De første dagene tenkte jeg at når det ikke gikk nå, kommer vi aldri til å lykkes. Får prøve å heller vinkle det positivt....


Må stålsette oss for å klare å glede oss over å bli tante og onkel til høsten. Etter å ha sittet inne hele formiddagen i går og deppet, gikk jeg på kafé med en venninne. Hun kunne da fortelle at hun er gravid. Veldig kjekt for henne! Hun har slitt med å bli gravid en god stund. Klarer faktisk å glede meg på hennes vegne nå. Blir nok vanskeligere når magen begynner å vokse.

 

[Håpefull80]

Det er ikke så mye som trøster når man ikke lykkes i å få til det man ønsker seg aller mest i hele verden. Min aller største trøst fant jeg i sambo og i alle som faktisk har fått det til etter årevis med kamp! Det er utrolig mange nedturer man skal gjennom, men plutselig en dag så går det! Det er det mange eksempler på ( meg selv inkludert)! Jeg håper dere alle får oppleve det! Sender mange positive tanker og klemmer

Takk for støttende ord! Det gir håp at noen lykkes etter mange forsøk. Nedturene og skuffelsene er beintøffe, Men kanskje, kanskje kan det lykkes til slutt. Heldigvis har jeg som du en fantastisk mann. Skjønner at dette kan være tøft for mange forhold. Foreløpig vil jeg heller si at forholdet vårt har blitt styrket av at vi står sammen om dette
Lykke til med graviditeten, Zophia!

 

[Knerten07]

Takk knerten! Det har begynt å sige inn at jeg jeg faktisk var gravid og at det betyr at vi kanskje kan lykkes. Dette er det nærmeste vi har vært på disse 4 årene. De første dagene tenkte jeg at når det ikke gikk nå, kommer vi aldri til å lykkes. Får prøve å heller vinkle det positivt....


Må stålsette oss for å klare å glede oss over å bli tante og onkel til høsten. Etter å ha sittet inne hele formiddagen i går og deppet, gikk jeg på kafé med en venninne. Hun kunne da fortelle at hun er gravid. Veldig kjekt for henne! Hun har slitt med å bli gravid en god stund. Klarer faktisk å glede meg på hennes vegne nå. Blir nok vanskeligere når magen begynner å vokse.

Uff, det er kjempetøft, det dere opplever! Det er lov å gråte, være sint, frustrert og hele arsenalet av følelser. De skal ut og det tror jeg faktisk er viktig. Synes du er utrolig flink som klarer å glede deg på din venninnes vegne allerede nå. Jo, hun har også slitt, men likevel.... Det sier meg at du er et godt stykke på vei i prosessen med bearbeidelse samt å se veien videre. Du har tydeligvis også et stort hjerte, hvilket er en enormt god egenskap! Håper du kan få deler av en permisjon sammen med din venninne. Det er jo faktisk ikke utenkelig, det, dersom dere går på videre og klinikken har et godt opplegg!

 

[MAHO78]

Uff slike nedturar rett etter ein stor opptur er pyton! Har sjølv ein SA og ein kjemisk bak meg så eg har vore der. Eg har sagt fleire gonger undervegs at eg trur det forsøket eg holdt på med då vart det siste, men etter nokre månader har eg vore klar til å prøva igjen. Etter 6 ICSI og 3 frys skal eg no til med frys igjen denne mnd. Vanskelig å sei stopp! Har 4 egg på frys no. Må berre sjå korleis det går no føler eg før me bestemmer veien vidare om me ikkje skulle lykkast no heller. Adopsjon eller fosterheim er absolutt aktuelt, men fyrst altså ein runde med frys no så får me sjå, Ta godt vare på deg sjølv og din kjære og ta ein god tenkepause før de bestemmer veien vidare! Sender deg ein trøsteklem

 

[Strikkeguri]

trist at det ikke gikk!! vil anbefale dere å ta en pause, vi måtte det etter vårt siste fryseforsøk for 2 år siden, det ble nemlig en veldig tøff runde for oss, men nå er vi motiverte og klare for nytt forsøk til høsten, og vi gleder oss!! jeg er 35 år og mannen min er 36 så dere har enda tid på dere ;-) ønsker dere lykke til ikke gi opp håpet!!

 

[Håpefull80]

Uff, det er kjempetøft, det dere opplever! Det er lov å gråte, være sint, frustrert og hele arsenalet av følelser. De skal ut og det tror jeg faktisk er viktig. Synes du er utrolig flink som klarer å glede deg på din venninnes vegne allerede nå. Jo, hun har også slitt, men likevel.... Det sier meg at du er et godt stykke på vei i prosessen med bearbeidelse samt å se veien videre. Du har tydeligvis også et stort hjerte, hvilket er en enormt god egenskap! Håper du kan få deler av en permisjon sammen med din venninne. Det er jo faktisk ikke utenkelig, det, dersom dere går på videre og klinikken har et godt opplegg!

Enig i at det er viktig å ta seg tid til å være lei seg og få ut frustrasjonen. Ikke bra å bite det i seg. Men det er tunge følelser å kjenne på. Hadde allerede begynt å glede meg til å fortelle til familie og venner at endelig er vi gravide! Men slik gikk det ikke. Begynner å kjenne at hverdagen vender tilbake og jeg klarer å tenke på andre ting!

Det er vanskelig at "alle" rundt oss er gravide eller i småbarnsfasen. Lett for at vi føler oss litt utenfor og trekker oss litt unna sosiale sammenhenger når det meste innebærer mye barnefokus. Uansett blir ikke min sorg og våre skuffelser mindre av at andre sliter. tusen takk for gode ord, Knerten!

trist at det ikke gikk!! vil anbefale dere å ta en pause, vi måtte det etter vårt siste fryseforsøk for 2 år siden, det ble nemlig en veldig tøff runde for oss, men nå er vi motiverte og klare for nytt forsøk til høsten, og vi gleder oss!! jeg er 35 år og mannen min er 36 så dere har enda tid på dere ;-) ønsker dere lykke til ikke gi opp håpet!!

tusen takk for oppmuntring! Jeg vet jo at vi ikke er for gamle enda, men når man ser svart på alt kommer de tankene også.... Er nok litt utålmodig. vil komme igang med familieliv og barn! Jeg ønsket meg barn også noen år før vi begynte prøvingen. Også tenker jeg at hvis vi skal adoptere så går årene fort. Masse, masse lykke til med fryseforsøk! Krysser fingrene for at dere lykkes