Er ammeegenskaper arvelig?

Mamma til N ♡

Forelsket i forumet
Hei.

Er veldig spent på om jeg får muligheten til å amme, da verken min mor eller mormor fikk melk til noen av sine. Er dette arvelig på noen som helst måte? Jeg ønsker jo veldig å kunne amme min sønn når han kommer. Er 26 uker nå, men merker ingen forskjell på puppene. De er kanskje vokst litt, men det er minimalt!
 
Hei!

Veldig interessant spørsmål du stiller! Det som gjør det vanskelig å finne ut om det er arvelig dette med lav melkeproduksjon er at vår mødregenerasjon og våre bestemødre fikk barn i en tid hvor det var veldig lite kunnskap om amming og helsevesenet gav mødrend råd som var direkte skadelige for melkeproduksjonen- og ikke minst for deres tro på deres evne til å produsere melk. Alle de positive fordelene ved amming var heller ikke kjent så man tenkte at det ikke spilte noen stor rolle om barnet fikk morsmelk eller morsmelkerstatning- eller det som var alternativet for mange av bestemødrene våre: Kumelk blandet med vann og sukker :-o

I min jobb på barselavdeling har jeg truffet på mange overraskede nybakte mødre som opplever at melken flommer til tross for at mødrene deres aldri hadde nok melk til sine barn ;)

For din del så skal du ikke bekymre deg for om du får nok melk til barnet ditt for det vil du med aller størst sannsynlighet få. Det er svært sjelden at mor har for lav melkeprodukjson. Det som er bra ved at du stiller disse spørsmålene er at du har en fordel i forhold til dem som tror at dette går helt av seg selv; du får en motivasjon til å forberede deg bedre. Det er en stor fordel å ha kunnskap om hvordan det nyfødte barnet oppfører seg, hva som er gunstig i forhold til å få en god produksjon, hva som er normalt tidlig i ammingen og ikke minst ha lav terskel for å søke hjelp hvis ting ikke går på skinner.

Noen viktige ting i forhold til å få god produksjon:
  • La barnet få die så ofte som det vil og så lenge som det vil etter fødselen. Et barn som virker kjempesulten og vil die hele tiden, er faktisk ikke sulten, han er bare flink og gjør jobben sin :) Den nyfødte har kjempekraftige instinkter som forteller ham at han må die for å få i seg mest mulig av den livsviktige råmelken og for å få melkeproduksjonen til mor i gang. Barnet ditt vet ikke at det er født i 2014, det har de samme instinktene som en nyfødt som ble født i steinalderen og tror at om han ikke gjør en solid innsats ved brystet så vil han ikke sikre mattilførselen sin ;) Magesekken til en nyfødt er på størrelse med en klinkekule, den rommer 5-7 ml og er helt uelastisk det første døgnet, så det er også en grunn til at han må die veldig ofte (og at det vil være ubehagelig om vi heller nedpå litt morsmelkerstatning den første dagen for at han skal bli mett). Om barnet har riktig dietak så blir du ikke sår av denne hyppige ammingen.
  • Hvis man gir barnet smokk så dier det mindre av mor, det kan føles veldig befriende akkurat der og da, men det gjør at mors nivå av ammehormoner i blodet blir lavere enn det bør være og at du faktisk får mindre melk. De aller første dagene etter fødselen er utrolig viktige i forhold til å få en god produksjon ( i nettopp denne tiden fikk våre mødre bare lov til å amme oss hver 4. time, og innimellom fikk vi morsmelkerstatning og sukkervann så vi var ikke spesielt sultne når vi kom til brystet.så det er ikke rart at mange fikk alt for lite melk) Nå vet vi at et friskt nyfødt barn normalt sett dier minimum 8 ganger i døgnet, veldig ofte mange flere ganger, og at de ofte vil die så hyppig at man nesten opplever at det ene måltidet glir over i det neste. Ved å være forberedt på dette så er det lettere å takle det og man blir ikke bekymret for at årsaken er at barnet ikke får nok mat. En viktig ting å vite er at babyen når den er inni magen, får næring kontinuerlig gjennom navlestrengen, så snart den er født så må den venne seg til å få næringen porsjonsvis, det er en stor overgang så med det i tankene er det lett å forstå at barnet vil til brystet så ofte.
  • Det er normalt å bli øm på brystknoppene før de venner seg til å bli brukt så intensivt som de blir etter fødselen. Men det er IKKE normalt å bli sår. Får du blåmerker, sprekker eller kjempevondt så skal du be om hjelp. Bruk de ansatte på sykehuset, og få dem til å hjelpe deg til å legge til babyen selv, det hjelper ingenting om de legger ham til for de kan det jo, det er du som må lære det.
  • En veldig lur ting å gjøre mye i begynnelsen er å amme tilbakelent hvis det oppleves behagelig. Jeg anbefaler sterkt å prøve for barnet får lettere godt tak på brystet da og dermed kan du forebygge at du blir sår. Se her: http://ammehjelpen.no/artikkel/178/Naturlig-amming-Biological-nurturing
  • Ikke ta i mot ammeråd fra bekymrede mødre og svigermødre som lurer på om barnet "virkelig får nok mat" eller "om det er nødvendig å amme hele tiden" ved å uttrykke sin bekymring gjør mang en nybakt bestemor mor bekymret helt uten grunn ;)

Masse lykke til med svangerskapet og den forestående fødsel og ammingen :)

Med vennlig hilsen
Ammehjelper Ingebjørg
 
Tusen hjertelig takk for et veldig interessant og hjelpende svar. Spennende å høre hvorfor man skal gjøre de forskjellige tingene, og ikke bare hvordan man gjør det. Da skjønner man det så mye bedre!

Nå kan jeg slappe mer av og ta til med de gode tipsene du kom med :) Tusen takk :D

Hei!

Veldig interessant spørsmål du stiller! Det som gjør det vanskelig å finne ut om det er arvelig dette med lav melkeproduksjon er at vår mødregenerasjon og våre bestemødre fikk barn i en tid hvor det var veldig lite kunnskap om amming og helsevesenet gav mødrend råd som var direkte skadelige for melkeproduksjonen- og ikke minst for deres tro på deres evne til å produsere melk. Alle de positive fordelene ved amming var heller ikke kjent så man tenkte at det ikke spilte noen stor rolle om barnet fikk morsmelk eller morsmelkerstatning- eller det som var alternativet for mange av bestemødrene våre: Kumelk blandet med vann og sukker :-o

I min jobb på barselavdeling har jeg truffet på mange overraskede nybakte mødre som opplever at melken flommer til tross for at mødrene deres aldri hadde nok melk til sine barn ;)

For din del så skal du ikke bekymre deg for om du får nok melk til barnet ditt for det vil du med aller størst sannsynlighet få. Det er svært sjelden at mor har for lav melkeprodukjson. Det som er bra ved at du stiller disse spørsmålene er at du har en fordel i forhold til dem som tror at dette går helt av seg selv; du får en motivasjon til å forberede deg bedre. Det er en stor fordel å ha kunnskap om hvordan det nyfødte barnet oppfører seg, hva som er gunstig i forhold til å få en god produksjon, hva som er normalt tidlig i ammingen og ikke minst ha lav terskel for å søke hjelp hvis ting ikke går på skinner.

Noen viktige ting i forhold til å få god produksjon:
  • La barnet få die så ofte som det vil og så lenge som det vil etter fødselen. Et barn som virker kjempesulten og vil die hele tiden, er faktisk ikke sulten, han er bare flink og gjør jobben sin :) Den nyfødte har kjempekraftige instinkter som forteller ham at han må die for å få i seg mest mulig av den livsviktige råmelken og for å få melkeproduksjonen til mor i gang. Barnet ditt vet ikke at det er født i 2014, det har de samme instinktene som en nyfødt som ble født i steinalderen og tror at om han ikke gjør en solid innsats ved brystet så vil han ikke sikre mattilførselen sin ;) Magesekken til en nyfødt er på størrelse med en klinkekule, den rommer 5-7 ml og er helt uelastisk det første døgnet, så det er også en grunn til at han må die veldig ofte (og at det vil være ubehagelig om vi heller nedpå litt morsmelkerstatning den første dagen for at han skal bli mett). Om barnet har riktig dietak så blir du ikke sår av denne hyppige ammingen.
  • Hvis man gir barnet smokk så dier det mindre av mor, det kan føles veldig befriende akkurat der og da, men det gjør at mors nivå av ammehormoner i blodet blir lavere enn det bør være og at du faktisk får mindre melk. De aller første dagene etter fødselen er utrolig viktige i forhold til å få en god produksjon ( i nettopp denne tiden fikk våre mødre bare lov til å amme oss hver 4. time, og innimellom fikk vi morsmelkerstatning og sukkervann så vi var ikke spesielt sultne når vi kom til brystet.så det er ikke rart at mange fikk alt for lite melk) Nå vet vi at et friskt nyfødt barn normalt sett dier minimum 8 ganger i døgnet, veldig ofte mange flere ganger, og at de ofte vil die så hyppig at man nesten opplever at det ene måltidet glir over i det neste. Ved å være forberedt på dette så er det lettere å takle det og man blir ikke bekymret for at årsaken er at barnet ikke får nok mat. En viktig ting å vite er at babyen når den er inni magen, får næring kontinuerlig gjennom navlestrengen, så snart den er født så må den venne seg til å få næringen porsjonsvis, det er en stor overgang så med det i tankene er det lett å forstå at barnet vil til brystet så ofte.
  • Det er normalt å bli øm på brystknoppene før de venner seg til å bli brukt så intensivt som de blir etter fødselen. Men det er IKKE normalt å bli sår. Får du blåmerker, sprekker eller kjempevondt så skal du be om hjelp. Bruk de ansatte på sykehuset, og få dem til å hjelpe deg til å legge til babyen selv, det hjelper ingenting om de legger ham til for de kan det jo, det er du som må lære det.
  • En veldig lur ting å gjøre mye i begynnelsen er å amme tilbakelent hvis det oppleves behagelig. Jeg anbefaler sterkt å prøve for barnet får lettere godt tak på brystet da og dermed kan du forebygge at du blir sår. Se her: http://ammehjelpen.no/artikkel/178/Naturlig-amming-Biological-nurturing
  • Ikke ta i mot ammeråd fra bekymrede mødre og svigermødre som lurer på om barnet "virkelig får nok mat" eller "om det er nødvendig å amme hele tiden" ved å uttrykke sin bekymring gjør mang en nybakt bestemor mor bekymret helt uten grunn ;)
Masse lykke til med svangerskapet og den forestående fødsel og ammingen :)

Med vennlig hilsen
Ammehjelper Ingebjørg
 
Back
Topp