er alle lykkelige?

L

lima3

Flørter med forumet
Sitter å leser gjennom tåder, å "alle " virker skikkelig lykkelig og gla over den voksende magen,.. ! Blir så rørt når eg les ! 
Eg derimot, gråter HVER dag, føler at jeg ikke henger med på det som skjer med kroppen.. Syns det er fælt når andre komentere hvor "stor å fin " du e blitt, når æ skjøl bare har lyst å sjule alt ! Missforstå meg rett æ e i ekstase over å skal få bli mamma igjenn, å glede mæ noe enormt! Men heng ikke me på det her svangerskapet ! Andre som kjenner seg igjenn, eller e eg bare rar ! hehe
*sukk* det va dagens syte tråd fra nord ! :p 
 
Dette er mitt første svangerskap så jeg har ingen ting å sammenligne med.
Jeg skal innrømme at det å gå gravid ikke var så enkelt og romantisk som jeg hadde sett for meg. Har vært mye dårlig og hatt veldig mange plager hele tiden. Det gjør meg veldig redusert og jeg føler meg ubrukelig.
MEN jeg er veldig glad for å være gravid og jeg har blitt utrolig glad i lille Sprell i magen min allerede. Noen ganger kan jeg bare sitte å gråte og se på UL- bildet, bare fordi jeg kjenner at jeg har knyttet med så enormt til babyen allerede.
Har lovet meg selv at jeg skal bli flinkere til å nyte svangerskapet, for så lenge barnet er friskt og har det bra inni meg, betyr plagene mine ingen verdens ting.
Håper du kommer deg litt ovenpå igjen, slik at du kan henge med i svingene fremover :0) Det er jo verdens mest vidundelige under som skjer inne i oss akkurat nå

 
På ingen måte særlig lykkelig...
Var på samtale med psykiatrisk sykepleier tidligere i dag og ble henvist videre til DPS for utredning evt. innleggelse. 
 
Langt derifra!! Er lykkelig i viten og at jeg er gravid men har distansert meg fra det i 18 uker pga tidligere komplikasjoner og bekymringer i forhold til barnet og fødsel,men nå etter ord-ul og innvilget ks har jeg mistet 1000 kilo fra skuldrene mine og kjenner en viss lykkefølelse og glede over det vi har i vente <3

Håper virkelig du kommer dit også der du kan nyte og kose deg med alt og være lykkelig:) Kanskje samtale med jordmor hadde hjulpet deg over ``kneika``??
 
Er tøft å være gravid ja..
Lei av å se småfeit ut, og er glad for at magen begynner å vise, slik at jeg får vist frem hvorfor jeg er litt feit for tida.. Er super happy over å være gravid igjen, og ikke minst lykkelig :))) 
Håper tida går fort fremover..
 
Langt ifra lykkelig. Gleder meg overhode ikke til å bli mamma igjen, og føler babyen i magen har gjort meg "syk" igjen. Har slitt en del med tanker (tvang) og depresjon etter at datteren min ble født. Men var begynt å bli bra igjen før jeg ble gravid. Fikk tidenes nedtur. Går i behanling på DPS nå.

Hater å gå gravid, er redd for å legge masse på meg. Føler meg feit og ekkel:(
 
Jeg hadde gledet meg veldig til å gå gravid, nettopp fordi alle forteller om hvor flott og vakkert det er. Meeen, nå etter å vært dårlig i snart 18 uker begynner det å tære på den positive innstillingen.
Jeg har vært sykmeldt i 2 uker nå, og gruer meg til å gå på jobb igjen. Alle spør hvordan ting er osv, og jeg gidder ikke å ramse opp alt til alle :) Men får dårlig samvittighet når jeg er borte fra jobb :(
Prøver å si til meg selv at det er verdt det, og at alt sikkert er glemt så fort jeg får den lille i armene mine :) Godt å høre at jeg ikke er aleine!
Håper svangerskapet til oss alle bare blir bedre og bedre fremover! :D
 
Det at jeg har vært så dårlig, har liksom overskygget gleden på en måte... Jeg føler null og niks for babyen i magen, men håper det endrer seg når jeg begynner å kjenne spark og livstegn samt å ha sett kjønn på UL og kan finne et navn til den lille.
 
Formen er helt topp, har gått ned nesten 10kg siden jeg ble gravid, kjenner spark fra babyen hver eneste dag, og har gjort det i 4 uker, så føler meg egentlig veldig lykkelig for tida. Selv om dette svangerskapet var langt fra planlagt, gleder jeg meg kjempemye til babyen kommer, og det gjør barna mine også :-) Har egenlig ikke noe og være lei meg for.
 
Syns å si det, men blir litt "letta " over å høre at eg ikke e aleina om det her ! Å syns det va en flott artikkel om et vanskelig tema, blir rørt når æ les det ! 
Å så håpe æ te syvende å sist at vi alle som en kan kose oss med våre små når de kommer te denne verden !:)
 
Enkelt og greit; NEI. Absolutt ikke lykkelig. Mange grunner til det. Jeg orker på mange måter ikke ta det innover meg, akseptere at jeg er gravid. Det er ikke så svart som i starten, men synes jeg går rundt i ei svart tåke. 
 
Jeg er gravid for første gang og har vel kanskje hatt det veldig lett frem til nå. Har ikke vært i noe spesielt dårlig form utenom litt strøtt, sliten og ømme bryster. Er 16+2 i dag. Var veldig bekymret en stund. Spesielt pga alt jeg leste rundt på forskjellige forum. Men så bestemte jeg meg for at hvis det skal skje noe så skjer det og det er ingen vits i å gå rundt å bekymre seg hele tiden. Det var for ca 4uker siden og etter det har jeg hatt det helt topp. Magen har ikke kommet helt ennå så jeg føler meg egentlig bare litt feit men det er helt i orden. Hadde litt mage fra før og:) Gleder meg til å kjenne liv selv om jeg kanskje tror jeg har begynt å kjenne et spark i ny og ne. Og gleder meg til magen blir stor og fin så jeg kan vise frem at jeg har en liten baby i magen:D
 
Desverre ikke lykkelig.. Fikk fødselsdepresjon etter førstemann, som resulterte i kraftig svangerskapsdepresjon med nummer 2, som fremdeles ikke var borte da jeg oppdaget at jeg var gravid igjen.
Hadde bestemt oss for å ikke få flere barn, da jeg oppdaget at jeg plutselig var gravid igjen(ja, vi brukte prevansjon). Klarer ikke å glede meg over dette barnet, hvis vi hadde oppdaget det tidsnok hadde det nok blitt tatt bort.

Håper virkelig det skal gå seg til, har fryktelig dårlig samvittighet for at det er et uønsket barn, men klarer foreløpelig ike å forholde meg til det..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp