Som de aller fleste her nevner ville jeg uten tvil ikke bestemt meg på forhånd med lat ting gå sin gang og ta det som det kommer under fødselen. Ingen fødselen er liker og man vet aldri hvordan kroppen reagerer.
Med mitt første barn ble det epidural, selv om jeg på forhånd ikke hadde planer om det. Jeg hadde en tanke om hvordan jeg ønsket fødselen men den ble egentlig alt annet.
For min del hadde jeg aldri klart meg uten. Fra første rie, til han var ute snakker vi 30 timer pluss! Jeg hadde enormt lang åpningsfase, han stanget og jeg mistet kontroll over kroppen. Når man da ikke har sovet på noen døgn og har intens vondt, så er man villig til det meste, også epidural. Jeg var så utslitt og tappet for krefter at jeg idag er veldig glad for at jeg fikk den og kunne slappe litt av før siste innspurt.
I starten fungerte den ikke optimalt og de måtte justere, samt jeg måtte ha riestimulerende drypp. MEN, dette var helt ok når man er så sliten. Jeg kjente ikke så godt pressriene heller, men fikk beskjed når jeg skulle presse, noe jeg syns var ok.
Til kommende fødsel går jeg inn med åpent sinn, uten noen spesielle planer om hvordan jeg ønsker det. Jeg kommer nok til å prøve andre alternativ først, men er absolutt åpen for epidural også. Nå jobber jeg sammen med anestesilegene som sette epidural og stoler veldig på de og det hjelper nok.
Som noen nevnte over så hører man ofte litt skrekkhistorier, men husk at de fleste leger gjør dette flere ganger hver dag, og de kan jobben sin!
Med mitt første barn ble det epidural, selv om jeg på forhånd ikke hadde planer om det. Jeg hadde en tanke om hvordan jeg ønsket fødselen men den ble egentlig alt annet.
For min del hadde jeg aldri klart meg uten. Fra første rie, til han var ute snakker vi 30 timer pluss! Jeg hadde enormt lang åpningsfase, han stanget og jeg mistet kontroll over kroppen. Når man da ikke har sovet på noen døgn og har intens vondt, så er man villig til det meste, også epidural. Jeg var så utslitt og tappet for krefter at jeg idag er veldig glad for at jeg fikk den og kunne slappe litt av før siste innspurt.
I starten fungerte den ikke optimalt og de måtte justere, samt jeg måtte ha riestimulerende drypp. MEN, dette var helt ok når man er så sliten. Jeg kjente ikke så godt pressriene heller, men fikk beskjed når jeg skulle presse, noe jeg syns var ok.
Til kommende fødsel går jeg inn med åpent sinn, uten noen spesielle planer om hvordan jeg ønsker det. Jeg kommer nok til å prøve andre alternativ først, men er absolutt åpen for epidural også. Nå jobber jeg sammen med anestesilegene som sette epidural og stoler veldig på de og det hjelper nok.
Som noen nevnte over så hører man ofte litt skrekkhistorier, men husk at de fleste leger gjør dette flere ganger hver dag, og de kan jobben sin!