Tenkte jeg skulle fortelle kort hva som skjedde under fødselen :)
Vannavgang ved 10 tiden og begynner å merke riene noe skikkelig (merket ingenting før) de varer i ca 1min og er der hvert 5 min, så ringer ned på fødestogo og får beskjed om å komme når jeg er klar.
prøver å pakke litt men kan bare glemme det, er bare å komme seg ut i bilen!!!
Kommer ned dit og de prøver en CTG måling, men riene ble bare værre og værre og hun sjekket åpning som da var 2 cm og ringte sykehuset og sa at vi kom. Fikk ringt tanta mi som skulle være med.
Ble hentet i ambulanse og skrekk godt i den på vei nedover, fikk nesten ingen pauser. Så alle mine planer om fødsel ble glemt!!!
Kom til sykehuset etter en time i ambulanse og det første jeg skriker etter er BEDØVELSE, de begynner å gjøre klart til epidural, og dette kunne ikke komme fort nok!! jordmor sier da at de må jo sjekke at den lille har det bra, da begynte jeg bare å skrike etter keisersnitt for dette var for ille!!!
Etter noe som føltes som 10 år kommer anestesilegen og begynner å gjøre resten av utstyret klart, de har funnet ut at Amina hadde det så bra at det bare var å sette igang, ikke like lett med rier konstant!! Fikk slappe av litt og da prøvde hun å ordne det så fort som mulig, på slutten hadde jeg mest til å kaste meg ut av senga men greier å holde ut og får beskjed om å ligge på ryggen mens hun begynner å gi smertestillende, og det var noe av det beste jeg har hvert med på!!!! alle smertene ble borte, beina begynte å bli tunge men kunne ikke brydd meg mindre.
Anestesilegen blir litt bekymret for at hun kanskje fikk lagt spinal istedenfor epidural, hennes overlege kom og ja dette var spinalt, men kunne ikke brydd meg mindre for jeg hadde fungerende smertestillende, de måtte fylle på nytt 2 ganger, og i det mellomrommet var jævli og gledet meg bare til smertelindringen!
Jordmor var på vei til å gi noe får å få mer effektive rier men hun ville sjekke åpningen først.
vi hadde ikke stor tro på at dette hadde gått så langt for klokken var ca 19.00 og kl 14.00 så hadde jeg 3-4 cm.
men jeg hadde nå full åpning. så da var det å vente på at smertene skulle komme igjen. får nå vondt i korsryggen, ber om å få stå litt, blir hentet prekkestol som jeg nesten ikke får bruke for der kom trykke trangen, la meg ned igjen, senga ble ordnet og etter ca 4 pressrier var lille jenta ute 20.20.
Hun pustet litt dårlig så de tok henne ut mens jeg fikk ut morkaka. så kommer de inn igjen med henne og begynner å sy noen få sting.
Etter det er det vaktskifte og føler meg glemt for jeg vil helst i dusjen og få vasket meg, noe som jeg da får lov til ved 23 tiden og en time etterpå går vi mot rommet, følte meg ganske sprek etterpå :)
Men husk det jenter at alt kan skje!!! jeg skulle aldri ha epidural og nå kan jeg ikke se for meg en fødsel uten
Vannavgang ved 10 tiden og begynner å merke riene noe skikkelig (merket ingenting før) de varer i ca 1min og er der hvert 5 min, så ringer ned på fødestogo og får beskjed om å komme når jeg er klar.
prøver å pakke litt men kan bare glemme det, er bare å komme seg ut i bilen!!!
Kommer ned dit og de prøver en CTG måling, men riene ble bare værre og værre og hun sjekket åpning som da var 2 cm og ringte sykehuset og sa at vi kom. Fikk ringt tanta mi som skulle være med.
Ble hentet i ambulanse og skrekk godt i den på vei nedover, fikk nesten ingen pauser. Så alle mine planer om fødsel ble glemt!!!
Kom til sykehuset etter en time i ambulanse og det første jeg skriker etter er BEDØVELSE, de begynner å gjøre klart til epidural, og dette kunne ikke komme fort nok!! jordmor sier da at de må jo sjekke at den lille har det bra, da begynte jeg bare å skrike etter keisersnitt for dette var for ille!!!
Etter noe som føltes som 10 år kommer anestesilegen og begynner å gjøre resten av utstyret klart, de har funnet ut at Amina hadde det så bra at det bare var å sette igang, ikke like lett med rier konstant!! Fikk slappe av litt og da prøvde hun å ordne det så fort som mulig, på slutten hadde jeg mest til å kaste meg ut av senga men greier å holde ut og får beskjed om å ligge på ryggen mens hun begynner å gi smertestillende, og det var noe av det beste jeg har hvert med på!!!! alle smertene ble borte, beina begynte å bli tunge men kunne ikke brydd meg mindre.
Anestesilegen blir litt bekymret for at hun kanskje fikk lagt spinal istedenfor epidural, hennes overlege kom og ja dette var spinalt, men kunne ikke brydd meg mindre for jeg hadde fungerende smertestillende, de måtte fylle på nytt 2 ganger, og i det mellomrommet var jævli og gledet meg bare til smertelindringen!
Jordmor var på vei til å gi noe får å få mer effektive rier men hun ville sjekke åpningen først.
vi hadde ikke stor tro på at dette hadde gått så langt for klokken var ca 19.00 og kl 14.00 så hadde jeg 3-4 cm.
men jeg hadde nå full åpning. så da var det å vente på at smertene skulle komme igjen. får nå vondt i korsryggen, ber om å få stå litt, blir hentet prekkestol som jeg nesten ikke får bruke for der kom trykke trangen, la meg ned igjen, senga ble ordnet og etter ca 4 pressrier var lille jenta ute 20.20.
Hun pustet litt dårlig så de tok henne ut mens jeg fikk ut morkaka. så kommer de inn igjen med henne og begynner å sy noen få sting.
Etter det er det vaktskifte og føler meg glemt for jeg vil helst i dusjen og få vasket meg, noe som jeg da får lov til ved 23 tiden og en time etterpå går vi mot rommet, følte meg ganske sprek etterpå :)
Men husk det jenter at alt kan skje!!! jeg skulle aldri ha epidural og nå kan jeg ikke se for meg en fødsel uten
