Epidural erfaringer

Billa41

Betatt av forumet
Julilykke 2023
Jeg opplevde styrtfødsel med førstemann. Rier i mage og nedover lårene.( rier i lårene var smerter som selv etter 3 år får meg nesten til å grine). Det føltes seriøst som om jeg skulle revne i to. Fikk ikke henta meg inn mellom riene og opplevde egentlig første del av fødselen som ganske traumatiserende. Når jeg gikk gjennom fødselsplanen med JM ble d til at jeg ikke ønsket epidural. Husker rett og slett ikke hvorfor, om jeg ble litt skremt av evt bivirkninger kan være. Ble uansett til at jeg ikke fikk epidural, ble aldri spurt og ble til morfin og lystgass. Vil gjerne høre hvilke erfaringer dere andre har, gode eller ikke :happy:
 
Ikke med epidural!! Men med rier i lårene. I FEEL YOUR PAIN! Det er det verste jeg har vært borti, og som gjorde at jeg og hadde en vurdering på epidural; dersom riene satt i lårene en gang til. Men jeg er så redd for den epiduralen at det...

Men det var bare den gangen. Jeg har født tre ganger, og kun gang nr 2 hadde jeg slike rier.

Så bare.. du trenger ikke få samme opplevelse igjen. ❤️ Men det er jo greit å lese seg opp på og ta litt stilling til om du KAN tenke deg epidural eller ikke. :)
 
Jeg var åpen for alt, men ville helst klare meg uten epidural. Hadde dog en ganske så langvarig fødsel.

Men ja fyyy fader, smertene i den ene hofta/låret satte meg HELT ut til slutt, så da ble jeg anbefalt epidural. Jeg var litt engstelig for stikket, så ba dem forklare alt de skulle gjøre før de gjorde det, og det hjalp veldig. Når de stakk husker jeg at jeg tenkte "dette hadde vært ganske vondt om jeg ikke allerede hadde det så jævlig" heheh. Men det gikk egentlig over all forventning synes jeg. Stikket kjenner man, og det sprenger litt nedover ryggen og i beina når de setter inn bedøvelsen. Men fyyy fader for en lettelse etterpå! All smerte forsvant på minuttet, og jeg fikk hvilt og henta meg inn både fysisk og mentalt. Tror det var grunnen til at resten av prosessen gikk så bra som det gjorde.

Hadde ellers litt følelse i beina hele tida og klarte å bevege dem, men jeg klarte ikke å gå, så måtte få kateter for å tisse. Men det merket jeg jo ingenting til selv, så det gikk fint. :joyful:

Synes absolutt det var verdt det, og takker nok ja til epidural på nytt om denne fødselen blir like langvarig. Var dog ganske øm ved innstikkstedet i ca 4-6 (?) uker etterpå, spesielt når jeg bøyde meg. Men det var det verdt :-)
 
Kan snike fra mars, siden jeg hadde en fryktelig angst for epidural før fødsel, grunnet noe som skjedde da jeg var ungdom.

Jeg fikk samtale med anestesilege et par uker før fødsel, for å gå gjennom alle mulige komplikasjoner, hvordan de gjør det osv. De lagde en egen plan for meg om jeg skulle bruke epidural (som de ønsket jeg skulle være åpen for grunnet høyt blodtrykk før graviditet), og la inn et varsel om at jeg hadde angst for den.

Etter en igangsetting som tok 2,5 døgn med MASSE kraftige rier og nesten ingen hvile var jeg veldig klar for epidural da jeg endelig gikk i fødsel :p Den gikk helt fint å sette, legen var rolig og tydelig og hadde lest journalnotatene mine, og jeg hadde en kjempegod effekt av den: Den tok alt av smerter (inkl.i pressefasen!), men jeg kjente alt.. Altså at baby roterte, at riene kom, at baby sank nedover i bekkenet osv. Så jeg angrer ikke, full fødselsopplevelse, men gjorde at jeg greide å komme meg i mål :D Fødselsforløpet mitt var helt normalt, epiduralen forsinka ingenting, hadde kraftige og effektive rier hele veien.
 
Fint å lese så mange positive opplevelser med epidural :happy: Selv om jeg kanskje ikke vil få samme fødselsopplevelse denne gangen så tenker jeg det er greit jeg får det inn i fødselsplanen likevel. Orker ikke de riene i lårene igjen.. Husker jeg tenkte at «nå dør jeg, nå revner kroppen min i to».Pressriene og alt etterpå var nesten enn lettelse etter de riene der:dead:
 
Jeg hadde i utgangspunktet lyst til å føde uten epidural sist. Våknet med rier den dagen jeg etter planen skulle settes i gang, men siden riene ikke tok seg opp ble jeg satt i gang noen timer senere. Det ble altså så intenst og smertefullt så brått, og jeg mistet all kontroll over kroppen og situasjonen, og ting gikk plutselig veldig fort. Så det var ikke snakk om noe annet enn å be om epidural. Da jeg fikk det, ble det aller meste av smerter borte, og jeg fikk tilbake kontrollen. Dersom jeg ikke hadde fått epidural hadde det nok gått veldig (alt for) fort, og det var så herlig å kjenne at jeg fikk igjen kontrollen over kroppen og situasjonen. Jeg klarte å puste, snakket med mannen og jordmor mellom riene og hadde god kontroll og klare å fokusere på fødselen.

Planen mot denne fødselen er å håpe at jeg ikke trenger epidural men samtidig være åpen for det. Det var altså så befriende sist!
 
Epidural var helt fantastisk for min del! Ved 5-6 cm fikk jeg valget (men grunnet høy blodtrykk anbefalte de meg det),og takket ja. Følte meg helt ferdig og hadde enorme smerter på dette tidspunkter. Kunne ikke skjønne hvordan jeg skulle komme til 10 cm uten..!! Epiduralen var ikke vond å sette, og 10 min etterpå tok den sååå mye av smertene (så og si alt?). Fikk spist og hvilt meg en time. Ved ny sjekk en time etter hadde jeg 10 cm. Wow! MEN minuset var da at jeg fortsatt ikke hadde trykketrang før en time etter dette igjen,fordi epiduralen hadde så virkning fortsatt. Så begynte epiduralen å gå ut og jeg kjente riene og trykketrangen, og lille ble født etter 45 med pressing :)
 
Super erfaring med epidural. Tok toppen av riene. Alt ble så lettere å håndtere. Husker ikke at jeg kjente noe til stikket. Riene som herjet var MYE værre❤️
 
Med nr 1 var jeg veldig klar for å få epidural hvis riene ble for ille. Ble satt igang og fikk Storm rier. Ble veldig skuffet for epidural en hadde ingen effekt. Med nr 2 sa sykehuset at det kunne være tilfeldig så jeg sa meg villig til å prøve epidural en gang til. Den hadde ingen effekt da heller. Så denne gangen blir det ingen epidural, bare meg og lystgassen. Hvis jeg er så heldig at fødselen starter av seg selv blir det også badekar for Smertelindring.
 
Kan snike fra mars, siden jeg hadde en fryktelig angst for epidural før fødsel, grunnet noe som skjedde da jeg var ungdom.

Jeg fikk samtale med anestesilege et par uker før fødsel, for å gå gjennom alle mulige komplikasjoner, hvordan de gjør det osv. De lagde en egen plan for meg om jeg skulle bruke epidural (som de ønsket jeg skulle være åpen for grunnet høyt blodtrykk før graviditet), og la inn et varsel om at jeg hadde angst for den.

Etter en igangsetting som tok 2,5 døgn med MASSE kraftige rier og nesten ingen hvile var jeg veldig klar for epidural da jeg endelig gikk i fødsel :p Den gikk helt fint å sette, legen var rolig og tydelig og hadde lest journalnotatene mine, og jeg hadde en kjempegod effekt av den: Den tok alt av smerter (inkl.i pressefasen!), men jeg kjente alt.. Altså at baby roterte, at riene kom, at baby sank nedover i bekkenet osv. Så jeg angrer ikke, full fødselsopplevelse, men gjorde at jeg greide å komme meg i mål :D Fødselsforløpet mitt var helt normalt, epiduralen forsinka ingenting, hadde kraftige og effektive rier hele veien.
Hadde akkurat samme erfaring som deg i februar. Vil påstå at epidural er nøkkelen til perleporten, fikk en magisk fødsel pga den. Det var fødsel nummer 2. Første fødsel var uten epidural og ville valgt fødsel nummer 2 om igjen, uten tvil:)
 
Sniker. Jeg hadde lyst til å klare meg uten første gang og ble tilbudt flere ganger før jeg tip slutt takka ja. På det tidspunktet var jeg utslitt, ikke sovet på mange dager, rier fra helvete og intense smerter i ryggen som ikke gikk vekk mellom riene, men bare ble verre og verre for hver ri. Fikk liksom ingen pauser. Sånn i ettertid tror jeg helt ærlig at jeg ikke hadde fått en vaginal fødsel hadde det ikke vært for epiduralen. Den gjorde at jeg fikk henta meg inn nok til å klare å gjennomføre. Stod fast i fødselen lenge, og med epiduralen med på laget kunne de hjelpe meg videre ved å ta vannet og stimulere riene ekstra. Det eneste jeg angrer på at jeg ikke fikk epiduralen tidligere i forløpet, både for å få en bedre fødseslopplevelse, men også fordi at selve prosessen med å stikke og det ble litt komplisert med at jeg ikke greide å sitte i ro pga smertene. Denne gangen tenker jeg ikke nødvendigvis at jeg MÅ ha epidural hvis det viser seg å gå greit uten, men altså.. jeg vil helt klart ha epidural, og jeg skal ikke vente til jeg mister kontrollen helt slik som sist:shy:
 
Jeg ble satt i gang og hadde en lang fødsel sist. Grusomme rier som satt i lårene. Føltes ut som å bli flådd og så brent på bart kjøtt.. Hadde aldri hørt om at rier kunne sitte i lårene. Trodde man kjente riene i livmoren, men så feil kunne man altså ta. Jeg fikk epidural. Det var 3 forskjellige leger som prøvde å sette den, men de fikk det ikke til etter til sammen 7 stikk. Så måtte de tilkalle en annen lege som kom 2-3 timer senere for å få han til å prøve. Han klarte det heldigvis. Etter over 2 døgn med rier fikk kroppen endelig slappe av litt. Det eneste som var dumt var at epiduralen mistet effekten på halve kroppen etter en stund, så det kjentes ikke så godt ut. Jeg fikk heller aldri noen trykketrang, men om det var pga epiduralen eller noe annet det vet jeg ikke. Gruer meg veldig til en ny fødsel..
 
Jeg ble satt i gang og hadde en lang fødsel sist. Grusomme rier som satt i lårene. Føltes ut som å bli flådd og så brent på bart kjøtt.. Hadde aldri hørt om at rier kunne sitte i lårene. Trodde man kjente riene i livmoren, men så feil kunne man altså ta. Jeg fikk epidural. Det var 3 forskjellige leger som prøvde å sette den, men de fikk det ikke til etter til sammen 7 stikk. Så måtte de tilkalle en annen lege som kom 2-3 timer senere for å få han til å prøve. Han klarte det heldigvis. Etter over 2 døgn med rier fikk kroppen endelig slappe av litt. Det eneste som var dumt var at epiduralen mistet effekten på halve kroppen etter en stund, så det kjentes ikke så godt ut. Jeg fikk heller aldri noen trykketrang, men om det var pga epiduralen eller noe annet det vet jeg ikke. Gruer meg veldig til en ny fødsel..
Huff, så utrolig leit at den ikke fungerte på deg.. Kjenner meg godt igjen når du beskriver de forferdelige riene i lårene :inpain: Håper du får en bedre fødeopplevelse neste gang:Heartred
 
Veldig fornøyd med epiduralen, hadde en utrolig flink anestesilege, kjente så og si ingenting til stikket, og ble godt bedøvd. Fikk ikke pressetrang, men presset etter instrukser fra jordmor, og kjente lite til hele pressingen, ingen smerter.
Så jeg har mer angst for å ikke rekke å få epidural denne gangen. Man må gjøre det som føles rett for seg selv, og man kan ha ulike opplevelser med epidural som alt annet. Og til slutt; det er ingen nederlag å føde med bedøvelse. Man er like tøff med epidural - som uten;)
 
Jeg ble satt i gang og hadde en lang fødsel sist. Grusomme rier som satt i lårene. Føltes ut som å bli flådd og så brent på bart kjøtt.. Hadde aldri hørt om at rier kunne sitte i lårene. Trodde man kjente riene i livmoren, men så feil kunne man altså ta. Jeg fikk epidural. Det var 3 forskjellige leger som prøvde å sette den, men de fikk det ikke til etter til sammen 7 stikk. Så måtte de tilkalle en annen lege som kom 2-3 timer senere for å få han til å prøve. Han klarte det heldigvis. Etter over 2 døgn med rier fikk kroppen endelig slappe av litt. Det eneste som var dumt var at epiduralen mistet effekten på halve kroppen etter en stund, så det kjentes ikke så godt ut. Jeg fikk heller aldri noen trykketrang, men om det var pga epiduralen eller noe annet det vet jeg ikke. Gruer meg veldig til en ny fødsel..

Som jeg nevnte over her! Det er lov å håpe på at riene ikke sitter i lårene neste gang, for det kan variere veldig fra fødsel til fødsel ❤️ jeg har kun opplevd det på 1 av 3 fødsler.
Jeg husker at jeg tenkte at "det frister heller å grave av meg beina med skje...", Og gruet derfor veldig til neste fødsel av den grunn... Men kan absolutt anbefale å gå gjennom fødselskurs (for å hjelpe med å sortere tankene, og forhåpentligvis greie snu dem om til noe positivt).

Håper du får en bedre neste fødsel ❤️❤️
 
Som jeg nevnte over her! Det er lov å håpe på at riene ikke sitter i lårene neste gang, for det kan variere veldig fra fødsel til fødsel ❤️ jeg har kun opplevd det på 1 av 3 fødsler.
Jeg husker at jeg tenkte at "det frister heller å grave av meg beina med skje...", Og gruet derfor veldig til neste fødsel av den grunn... Men kan absolutt anbefale å gå gjennom fødselskurs (for å hjelpe med å sortere tankene, og forhåpentligvis greie snu dem om til noe positivt).

Håper du får en bedre neste fødsel ❤️❤️
Uff, ja.. Håper det blir annerledes denne gang. Jeg har blitt henvist av jordmor til samtale på fødeavdelingen for å gå igjennom forrige fødsel og snakke om den kommende/lage en plan. Så håper det blir bra og kan lette litt på angsten. :happy:
 
Uff, ja.. Håper det blir annerledes denne gang. Jeg har blitt henvist av jordmor til samtale på fødeavdelingen for å gå igjennom forrige fødsel og snakke om den kommende/lage en plan. Så håper det blir bra og kan lette litt på angsten. :happy:

Det gjør nok litt også, ja ❤️❤️
Kan anbefale Positiv fødsel som fødselskurs, om du tenker å prøve noe slikt også. Det hjalp i alle fall veldig på min egen frykt for fødsel!
 
Jeg sitter igjen med en god følelse. Fødte på riksen, hun som satte epiduralen var enestående! Legen og jordmor ventet mellom rier og hjalp meg hvordan jeg skulle puste når riene kom når de satt epiduralen.
Kroppen min reagerte på epiduralen. Den funket utmerket på smertelindringen så skal uten tvil ha det nå å! Men jeg fikk en infeksjon som gjorde at jeg fikk 2 eller 3 intravenøse antibiotika poser. Jeg tåler ikke penicillin sånn at jeg må ofte få flere kurer for å få bukt på en infeksjon. Er også ganske "sensitiv" som gjør at jeg ikke fikk sjokk over reaksjonen kroppen min hadde!

Jeg er IKKE skremt, skal som sakt ha det nå å! Gikk fra ekstreme smerter til å føle at det var levbart, og sitter igjen med en god følelse!
 
Hadde epidural med første, fødselen tok så mange timer at jeg var jo helt utslitt. Epidural hjalp på toppen av riene og jeg fikk litt mer pause. Hadde det ikke mer de 2 andre, men kortere fødsler og behovet var bare ikke der. Har ingen negative erfaringer med epidural, her kommer det kun ann på hvordan fødselen blir, så plan her er å ta det som det kommer:)
 
Fikk epiduralen min litt sent, typ 6-7 cm. Så den hadde null effekt på meg :dead: Så jeg fødte så å si uten. Gikk greit det og, selv om jeg trodde jeg skulle dø flere ganger :hilarious: Om jeg skal ha epidural igjen? Ohja! :p
 
Back
Topp