Ensomt

Jakobe4

Betatt av forumet
Er på en måte veldig ensomt og gå med en hemmlighet som dette inne i seg.... Men tanken på og fortelle er heller ikke der på en måte...Vet at folk kommer til og måpe og komme med teite kommentarer som at du orker- er du sikke rpå dette da- hva med di andre- hva tenker dere med- dere tenker ikke klart...bla bla osv og sov... Trur ingen kommer til og si gratulerer og samtidig mene det og trur heller ingen vil glede seg på mine vegne.,... 

Men jeg gleder meg faktisk veldig. Selv om ja det blir mye.
 
Jeg har det veldig likt som deg.. Dette er ikke no jeg ser frem til å fortelle. Har fortalt det til mine to beste venninner for de vet jeg blir glade på våre vegne, og det ble de. :D

Ellers så er dette noe jeg utsetter i det lengste. :/

Godt vi har forumet vårt, så kan vi dele gleder her i steden. :)
 


j02j06g09?13 skrev:
Jeg har det veldig likt som deg.. Dette er ikke no jeg ser frem til å fortelle. Har fortalt det til mine to beste venninner for de vet jeg blir glade på våre vegne, og det ble de. :D

Ellers så er dette noe jeg utsetter i det lengste. :/

Godt vi har forumet vårt, så kan vi dele gleder her i steden. :)

Blir uansett ikke det samme her :( Bor på en liten plass og har en følelse av at alle vil ha en mening om dette :/  Har fortalt det til mamma og hu ble heldigvis ikke overaska...bor så langt unna henne og vet hu har trua på meg... Men alle vil jo få vite det etter hvert... 
 
Huff da dere...nå ble jeg lei meg på deres vegne...hvorfor tror dere folk skal reagere på denne måten?
 
Oiiij.. Her blir det nesten motsatt. Folk har masa og masa om ikke nestemann kommer snart, så her blir det nok glede...

Trist å høre at dere føler det slik, men håper da at folk blir glad på deres vegne da.
 
off så kjipt:( Men dere jenter, jeg er kjempeglade for dere! Og hva alle andre sier er det samme, det er deres liv og om dere er glade så bra for dere. :) Juniiimammmaer er best:)
 
Håper dere synes det blir mindre ensomt med dette forumet da :)
Jeg var veldig "alene" med dette siden sambo var bortreist og jeg ikke "skulle" si det til noen. Det ble mye bedre da storesøs fikk vite det, og hun tipset meg om disse forumene :)
 


HønseLovisa skrev:
Håper dere synes det blir mindre ensomt med dette forumet da :)
Jeg var veldig "alene" med dette siden sambo var bortreist og jeg ikke "skulle" si det til noen. Det ble mye bedre da storesøs fikk vite det, og hun tipset meg om disse forumene :)


Trur nok familien syns jeg har nok barn og nok og gjøre... Samboeren gruer seg nesten mest for familien hans var brå sikre på at jeg skulle ta abort sist og gikk "rundt" og sa dette :/
 
Kan jeg spørre hvor mange barn du har ?
Helt utrolig at de kan gå rundt og si at du skal ta abort... !

Håper de tar det bedre denne gangen :)
 
Vet akkurat åssen du har det. Gleder meg veldig over at jeg er gravid igjen,. Og det du skrev om åssen dem kommer til å reagere og spørre om du kommer til å klare det, hva tenker dere med osv, går jeg og å tenker mye på. Har og fortalt det til to venninner som ble kjempe glade. Familien hans tror jeg ikke kommer til å reagere på en negativ måte, heller værre med min familie. Men tenker og det at dem kan egentlig hoppe å drite i å komme med neg kommentarer, for jeg og samboer er voksne og klarer å ta våre egne valg. Skal jo snart ta over huset etter bestemora mi, og det blir da vårt. Og klarer da og ta på oss det ansvaret, så klarer vi å ta ansvaret over en baby til. Masse lykke til, og håper alt går bra:-)
 


Julekulaa skrev:
Kan jeg spørre hvor mange barn du har ?
Helt utrolig at de kan gå rundt og si at du skal ta abort... !

Håper de tar det bedre denne gangen :)

Dette blir 5 ;) 

Jeg var selv veldig usikker da 4 skulle komme...Hadde mere nok med den 3 som kom og som tok mye tid... Men klarte ikke og ta vekk nr 4...Og alt har gått super fint...Da han kom ga det meg mersmak... Altid tenkt 5 men aldri trudd det... Men nå ble samboeren med på det og da hoppet vi på og da satt det på første forsøk... Vi er kjempe glade og både gleder og gruer oss...Men vet jo at det vil gå bra, vi har tid plass og økonomi til det. 


 
så trist å ha det slik. men du og din kjære vet jo at dette går bra! det er travelt uansett hvor mange en har:) hehe.. barna er jo det som gjør livet rik, så tenk hvor rik du blir:) 5 herlig barn som du skal passe på å gi og motta kjærlighet:) fortsett ¨å ha troen på dere selv og prøv å drit i hva andre måtte mene!stor klem:)
 
Huff, synes det er veldig trist at det skal være slik når man venter mer enn tre. Virker som det er maks tre som er "godkjent" i vår familie og omkrets også. Med nummer en, to og tre var alle glade på vår vegne og gratulerte oss, men da magen ble vanskelig å skjule og vi fortalte familiene våre at vi ventet nummer fire fikk vi kun strenge blikk og kommentarer som at dere orker - det hadde ikke vi giddet, nei - dere tuller og etter en stund, ja ja, gratulerer da uten smil om munnen. Må si jeg ble veldig skuffet og har felt en del tårer. Barnet er planlagt og svært ønsket av oss og vi gleder oss! Men skår i gleden er det at omverden reagerer med sjokk og ufine kommentarer.
 
Trist at det skal være sånn :-( Et barn er en glede :D

Her blir det barn nr 6 ihus ;-) Og de som vet der, har blitt veldig glade :-D
 
Trur og vet selv at det blir helt ok og få en til...Men ja forferdelig trist med alle kommentarene... Er liksom ingen som syntes det er noe positivt... Håper jeg alikevel får et greit svangerskap..
Er vanskelig og skjule dette nå...Så har endt med at jeg holder meg unna familie og folk...Jobber 100 prosent og ofte overtid alt for og slippe unna folk... Er bare fort innom barnehagen og henter unger og hjem...

Gruer meg skikkelig... MAn er jo så sårbar når man går gravid, og barnet er jo ønsket av oss selv om kanskje ikke andre ser det på samme måte...
 


Silje21 skrev:
Trist at det skal være sånn :-( Et barn er en glede :D

Her blir det barn nr 6 ihus ;-) Og de som vet der, har blitt veldig glade :-D


Nr 6 ja :D hehe, Du er heldig da som mottar positive kommentarer...Her var det bånn i bøtta da 4 skulle komme liksom... og blir nok ikke bedre denne gangen...
Hvordan var det og få 5 mann for deg da??
Gamle er barna dine?
 
Fy søren.. Blir provosert her jeg sitter!! Min beste venn i hele verden er nr 7 i en søskenflokk på 8, skulle jeg liksom gå uten bestekompisen min bare fordi det ikke er "normalt" med flere enn 3 barn? Man bestemmer da for søren selv hvor mange barn man vil ha! Grrrrr..
 
Jeg syns iallefall at du er rå! Å tenkt på all den gleden du kommer til å få da. Å dere kommer til å klare dere helt fint. Det har jo gått kjempe bra med nr 4, og eldste nærmer seg jo mer ungdom en barn nå da. Så der er det jo ikke samme ansvaret som for en baby. Syns det blir for dumt av familien deres å holde på sånn. Har de ikke noe positivt å si så kan de holde kjeft syns jeg. Dette er deres valg, deres barn, deres glede.

Syns det er rar at det har blitt sånn jeg. Før var det jo helt normalt å være 5-7 i en søskenflokk liksom. Da ble du sett rart på om du hadde bare 2-3 unger. Å nå er det blitt omvendt. Bare tull sier jeg. Man får så mange barn man har lyst på. Så enkelt er det. :)
 
WOW... bøyer meg i støvet for dere jeg damer... 4-5-6 barn??  Forstår kanskje at de lurer litt på hvordan dere har tid til alt...for det gjør jeg...hehe... men det kan de jo holde for seg selv ;)

Ellers må jeg si at jeg syntes det er fantastisk at ikke alle er standard A4 og har 1,5 barn.. eller hvor mange det er som er "gjennomsnitten" :)

Dere får klage og syte til oss her inne... så skal iallefall jeg prøve å hjelpe til med å holde motet og humøret oppe :)
 
Kjenner følelsen. Ikke det at jeg ikke tror folk blir glade på våre vegne. Men mange vil vel tenke at nå går det litt fort frem. Har ikke vært sammen mer enn 5 mnd. Vi har bare akkurat bestemt at vi ønsker å flytte sammen og sett på leil sammen. Baby har vi snakket om i fermtiden, men ikke så fort. Men nå som det har skjedd er jeg veldig glad for det og føler lykken bare smiler til meg. Nyforelsekt og gravid :)
Har lyst å rope ut til verden over hvor lykkelig jeg er over det lille mirakelet :)
 
Back
Topp