Ensomt og kjedelig

[Fløttershy]

Da var det min tur å synes synd på meg selv.. Jeg har nå vært 100% sykemeldt i 9 uker, da form og blodtrykk gjør at jeg ikke klarer å løpe rundt på jobb (kafè/restaurant). De første ukene fløy av gårde, og det var mye "enklere" å gå sykemeldt enn jeg hadde fryktet. Jeg tenkte også at "jaja, da kan jeg jo reise hjem et par ganger før fødselen"! Og at jeg kan henge litt med venner på ettermiddagene eller få besøk... Men det er jo hverdag for alle som ikke er sykemeldt! Har hatt besøk av ei venninne 2 ganger siden jeg blei sykemeldt.. Kjenner virkelig at jeg savner familien og barndomsvennene mine i hjembyen! Det er så dumt at alle andre et så travle om dagene, men det er jo bare sånn det er. Men blir liksom bare en snap fram og tilbake.. Jeg har sååå lyst å dra ut og farge, men jeg er så sliten! Også begynner det å bli rimelig tungt og vondt å gå. Klarer ikke sitte lenge om gangen heller, så har ikke fått reist hjem heller, da det enten er fly eller 10 timer med tog. Dagene er kjempelange nå, og det begynner rett og slett å bli litt ensomt.
Alle sier at de skal komme på besøk når lille kommer, og det er jo kjempekoselig!<3 Det bare hadde vært skikkelig koselig med litt besøk nå som jeg sitter så mye alene

 

[makko86]

Huff, så dumt at du føler det sånn! Det skulle jo liksom vært greit å være hjemme, få slappe av og alt, men man ender vel opp med å bli litt rastløs?

Kanskje du skal se om det finnes noe tilbud for gravide der du bor som du orker? Kanskje noen andre der også er gravid og sykmeldt?

 

[Fenomen]

Jeg bare signerer alt du skriver, egentlig. Jeg har vært 100% sykmeldt i 10 uker og blir det ut svangerskapet. I begynnelsen gikk det greit, jeg orket mer enn nå og var litt på besøk, ute å tok en kaffe osv. De siste ukene har jeg knapt orket noe og jeg har et bekken som krangler, så jeg ligger stort sett på sofaen. Jeg kjeder meg og har lyst til å gjøre ting men jeg orker nesten aldri noe. Jeg føler meg kjempeensom. Det er ingen som kommer på besøk (eller vil ha besøk for den sals skyld) eller sender en melding og spør hvordan det går. Jeg sitter bare og venter på at mannen skal komme hjem fra jobb, føles det som..

 

[Ceccii86]

Huff.. føler med deg. Har vært sykemeldt 80-100% siden mai pga ekstrem kvalme og oppkast, og holder på å kjede meg til tusen til tider. Orker lite farting rundt da økt puls gjør at jeg blir dårlig, og hvis jeg er så heldig at tablettene virker da blir jeg dårlig de neste tre dagene istedet. Har prøvd å avtale litt innimellom med folk, men som regel må jeg bare avlyse pga formen og da blir jo det til at de tilslutt ikke spør igjen dessverre. Hjelper heller ikke at jeg igjen blir kvalm av bilkjøring. Heldigvis har jeg noen gode venner rundt meg i samme situasjon, så vi kan ihvertfall klage til hverandre, selv om det er på snap/fb.

Er det noen i termingruppen som bor på samme sted som deg kanskje og føler det samme, og har lyst til å få til noe i området?

 

[Fløttershy]

Huff, så dumt at du føler det sånn! Det skulle jo liksom vært greit å være hjemme, få slappe av og alt, men man ender vel opp med å bli litt rastløs?

Kanskje du skal se om det finnes noe tilbud for gravide der du bor som du orker? Kanskje noen andre der også er gravid og sykmeldt?

Ja, blir kjemperastløs.. Kommer meg ut av og til, men da får jeg igjen for det på kvelden og dagen etter :/ Men jeg skal i finne meg ei barselgruppe, så kan jeg bli kjent med nye folk etter fødselen Akkurat nå er jeg ikke helt meg selv, så føler ikke for å stifte nye bekjentskap Men takk for tips!

 

[Fløttershy]

Jeg bare signerer alt du skriver, egentlig. Jeg har vært 100% sykmeldt i 10 uker og blir det ut svangerskapet. I begynnelsen gikk det greit, jeg orket mer enn nå og var litt på besøk, ute å tok en kaffe osv. De siste ukene har jeg knapt orket noe og jeg har et bekken som krangler, så jeg ligger stort sett på sofaen. Jeg kjeder meg og har lyst til å gjøre ting men jeg orker nesten aldri noe. Jeg føler meg kjempeensom. Det er ingen som kommer på besøk (eller vil ha besøk for den sals skyld) eller sender en melding og spør hvordan det går. Jeg sitter bare og venter på at mannen skal komme hjem fra jobb, føles det som..

Uff, ja.. :/ Jeg har tenkt på det SÅ mange ganger når jeg har lest innleggene dine, at JEG skulle mer enn gjerne holdt deg med selskap! Tror mye av kjedsomheten og ensomheten kommer av at jeg har hatt et bilde av hvordan det er å gå gravid, også er det så mye som er helt annerledes enn hva jeg har sett for meg.. Jeg har heldigvis et par gode venninner som er flinke til å spørre hvordan jeg har det. Og søsteren min har ringt meg to ganger idag allerede.. Men savner noen å henge med. Jeg har også en helt fantastisk kjæreste, og han har endelig begynt å vise mere interesse for meg og magen <3 Tror det har vært litt vanskelig for han å sette seg helt inn i mine tanker og følelser, men nå virker det som han gleder seg masse! Det er godt!

 

[Fløttershy]

Huff.. føler med deg. Har vært sykemeldt 80-100% siden mai pga ekstrem kvalme og oppkast, og holder på å kjede meg til tusen til tider. Orker lite farting rundt da økt puls gjør at jeg blir dårlig, og hvis jeg er så heldig at tablettene virker da blir jeg dårlig de neste tre dagene istedet. Har prøvd å avtale litt innimellom med folk, men som regel må jeg bare avlyse pga formen og da blir jo det til at de tilslutt ikke spør igjen dessverre. Hjelper heller ikke at jeg igjen blir kvalm av bilkjøring. Heldigvis har jeg noen gode venner rundt meg i samme situasjon, så vi kan ihvertfall klage til hverandre, selv om det er på snap/fb.

Er det noen i termingruppen som bor på samme sted som deg kanskje og føler det samme, og har lyst til å få til noe i området?

Huff, det hørtes ikke noe trivelig ut å være så kvalm..:/ Det skal ikke være lett å få alt til å gå rundt med venner og jobb når hodet vil mer enn kroppen.

Jeg har ikke funnet meg noen barselgruppe enda, men venter til etter fødsel da jeg har flyttet til en annen bydel. Håper ting blir litt bedre etter fødselen.

 

[ubeleilig]

stor klem, skjønner det er tungt og ensomt, men godt du er hjemme i det minste. litt mer å finne på hjemme hos seg selv

 

[Ceccii86]

Huff, det hørtes ikke noe trivelig ut å være så kvalm..:/ Det skal ikke være lett å få alt til å gå rundt med venner og jobb når hodet vil mer enn kroppen.

Jeg har ikke funnet meg noen barselgruppe enda, men venter til etter fødsel da jeg har flyttet til en annen bydel. Håper ting blir litt bedre etter fødselen.

Får satse på det blir bedre da ja Det begynner jo å nærme seg mer og mer for hver dag som går til fødsel, og da blir det sikkert nok av ting å ta tak i

 

[Fløttershy]

stor klem, skjønner det er tungt og ensomt, men godt du er hjemme i det minste. litt mer å finne på hjemme hos seg selv

Takk<3 Ja, det er jeg glad for! Må være kjedelig å ligge på sykehuset.. er ikke akkurat et stimulerende miljø inne på sykehusrommene! Føler med deg på den asså, og krysser fingrene for dere Når det er sagt, så er vi jo ekstreeeeemt heldige som både har muligheten til å være på sykehuset- og til å være hjemme og kjede oss! Det er virkelig ikke en selvfølge her i denne verden.. Men ja, det er sykt kjedelig når man får en brå endring i hverdagen..:/

 

[Fløttershy]

Får satse på det blir bedre da ja Det begynner jo å nærme seg mer og mer for hver dag som går til fødsel, og da blir det sikkert nok av ting å ta tak i

Ja, det går på èn måte vanvittig fort også, selv om det er lange dager! I morgen har jeg bare 7 uker igjen til termin, og da er det snart på tide å forberede seg på at ting kan skje når som helst.. Merkelig! Kanskje man bare burde nyte kjedsomheten..?

 

[Spinam]

Da var det min tur å synes synd på meg selv.. Jeg har nå vært 100% sykemeldt i 9 uker, da form og blodtrykk gjør at jeg ikke klarer å løpe rundt på jobb (kafè/restaurant). De første ukene fløy av gårde, og det var mye "enklere" å gå sykemeldt enn jeg hadde fryktet. Jeg tenkte også at "jaja, da kan jeg jo reise hjem et par ganger før fødselen"! Og at jeg kan henge litt med venner på ettermiddagene eller få besøk... Men det er jo hverdag for alle som ikke er sykemeldt! Har hatt besøk av ei venninne 2 ganger siden jeg blei sykemeldt.. Kjenner virkelig at jeg savner familien og barndomsvennene mine i hjembyen! Det er så dumt at alle andre et så travle om dagene, men det er jo bare sånn det er. Men blir liksom bare en snap fram og tilbake.. Jeg har sååå lyst å dra ut og farge, men jeg er så sliten! Også begynner det å bli rimelig tungt og vondt å gå. Klarer ikke sitte lenge om gangen heller, så har ikke fått reist hjem heller, da det enten er fly eller 10 timer med tog. Dagene er kjempelange nå, og det begynner rett og slett å bli litt ensomt.
Alle sier at de skal komme på besøk når lille kommer, og det er jo kjempekoselig!<3 Det bare hadde vært skikkelig koselig med litt besøk nå som jeg sitter så mye alene

Igår satt jeg å prøvde å skrive akkurat dette innlegget, på en måte... Det er sååå ensomt å være sykmeldt. Det er flere ganger jeg har tenkt jeg burde vært på jobb bare for å sosialisere, men jeg får jo ikke til å jobbe.. Det hadde vært så koselig om folk kom på besøk.
Jeg også bor veldig langt unna hjembyen og savnet etter de gamle vennene har jeg kjent på mange ganger.

 

[Fenomen]

Igår satt jeg å prøvde å skrive akkurat dette innlegget, på en måte... Det er sååå ensomt å være sykmeldt. Det er flere ganger jeg har tenkt jeg burde vært på jobb bare for å sosialisere, men jeg får jo ikke til å jobbe.. Det hadde vært så koselig om folk kom på besøk.
Jeg også bor veldig langt unna hjembyen og savnet etter de gamle vennene har jeg kjent på mange ganger.

Akkurat det tenker jeg også

 

[Polying]

Jeg har ikke så mye råd, men ville bare si at jeg føler med deg. Du har all rett til å "syte" litt, skjønner at det er kjipt. *klem*

 

[Fløttershy]

Igår satt jeg å prøvde å skrive akkurat dette innlegget, på en måte... Det er sååå ensomt å være sykmeldt. Det er flere ganger jeg har tenkt jeg burde vært på jobb bare for å sosialisere, men jeg får jo ikke til å jobbe.. Det hadde vært så koselig om folk kom på besøk.
Jeg også bor veldig langt unna hjembyen og savnet etter de gamle vennene har jeg kjent på mange ganger.

Ja, jeg kjenner meg nok litt ekstra utenfor nå. Til hverdags, med jobb og alt som hører med, da går liksom livet sin vante gang. Da tenker jeg ikke så mye over at de er langt unna.. Så er nok litt ekstra sårbar nå. Jeg har jo så lyst å dele dette med mine aller nærmeste, og lyst å vise fram stelleplassen, senga, vogna og alle de søte babyklærne.. Vi skal heldigvis flytte til hjembyen min i løpet av 2018, det skal bli veldig godt.
Sender deg en stor klem!<3

 

[ubeleilig]

Takk<3 Ja, det er jeg glad for! Må være kjedelig å ligge på sykehuset.. er ikke akkurat et stimulerende miljø inne på sykehusrommene! Føler med deg på den asså, og krysser fingrene for dere Når det er sagt, så er vi jo ekstreeeeemt heldige som både har muligheten til å være på sykehuset- og til å være hjemme og kjede oss! Det er virkelig ikke en selvfølge her i denne verden.. Men ja, det er sykt kjedelig når man får en brå endring i hverdagen..:/

ja vi er veldig heldige, men håper de neste ukene går fort for deg. det er ikke noe godt å være i dårlig form og dermed så låst hjemme heller. men snart så får man tilbake kroppen sin og ting blir mer normalt igjen, jeg trøster meg med det når dagene blir for lange og tunge

 

[Fløttershy]

ja vi er veldig heldige, men håper de neste ukene går fort for deg. det er ikke noe godt å være i dårlig form og dermed så låst hjemme heller. men snart så får man tilbake kroppen sin og ting blir mer normalt igjen, jeg trøster meg med det når dagene blir for lange og tunge

Ja, det er en fin trøst! Jeg gleder meg til fødselen, å få kroppen min tilbake og å møte den lille apekatten som vokser i magen <3 Håper dagene og ukene går hos deg også, og nå er det ikke så lenge igjen til uke 34.. Tenker det blir godt for deg å få babyen på utsiden av magen snart!<3

 

[Fenomen]

Uff, ja.. :/ Jeg har tenkt på det SÅ mange ganger når jeg har lest innleggene dine, at JEG skulle mer enn gjerne holdt deg med selskap! Tror mye av kjedsomheten og ensomheten kommer av at jeg har hatt et bilde av hvordan det er å gå gravid, også er det så mye som er helt annerledes enn hva jeg har sett for meg.. Jeg har heldigvis et par gode venninner som er flinke til å spørre hvordan jeg har det. Og søsteren min har ringt meg to ganger idag allerede.. Men savner noen å henge med. Jeg har også en helt fantastisk kjæreste, og han har endelig begynt å vise mere interesse for meg og magen <3 Tror det har vært litt vanskelig for han å sette seg helt inn i mine tanker og følelser, men nå virker det som han gleder seg masse! Det er godt!

Takk for omtanken

Sender noen varme tanker over til deg også Bare send meg PM om det er kjedelig og du vil skravle