Ensomt eller.....?

Cecilimr

Andre møte med forumet
Jeg er 27 år og førstegangs gravid (12+4). Mannen og jeg er lykkelige, det samme er familiene våre. Men hverken nære venner, bekjente eller medstudenter (jeg går siste år på bachelor) ser ikke ut til å være like interessert i graviditeten som jeg kanskje forventet. Såklart ble mange glade og rørt da nyheten kom, men nå er det nesten litt ensomt å være den eneste som bryr seg om utviklingen til det lille livet i magen min. Flere som kjenner seg igjen?
 
Jeg kan kjenne meg litt igjen. Føler det spesielt slik når det gjelder bestevenninnen. Hun har ikke barn, og føler hun snakker så mye om skolestart og opppussing i hjemmet. Men når jeg gjerne vil fortelle noe angående graviditeten, da har hun sjelden tid til å snakke.
Heldigvis har jeg to venninner fra ungdomsskolen som begge har fått barn, og frem til nå har det vært mye støtte å hente i de :-)

Sent from my GT-I9305
 
Sånn var det for meg forrige gang jeg gikk gravid (3år siden). Og det er utrolig kjedelig! Man føler seg litt alene, det er så mye som skjer som man gjerne vil dele med noen. Og da er det kjedelig at vennene på en måte ikke skjønner det store med det hele. Denne gangen er det annerledes for meg, flere av vennene mine har fått barn selv og er veldig interessert :-) håper du finner noen som viser interesse, eller så har du jo oss her ;-)
 
Jeg er 27 år og førstegangs gravid (12+4). Mannen og jeg er lykkelige, det samme er familiene våre. Men hverken nære venner, bekjente eller medstudenter (jeg går siste år på bachelor) ser ikke ut til å være like interessert i graviditeten som jeg kanskje forventet. Såklart ble mange glade og rørt da nyheten kom, men nå er det nesten litt ensomt å være den eneste som bryr seg om utviklingen til det lille livet i magen min. Flere som kjenner seg igjen?
Jeg vil tro at noe av svaret ligger i at de fleste medstudentene dine er yngre enn deg og mer opptatt av andre ting som f.eks fest osv. For de er kanskje en graviditet noe som ikke er i tankegangen dems i hele tatt, så de vil derfor ikke kunne sette seg inn i din graviditet. Selv går jeg også siste året på bachelor, men pga litt mangel på studiepoeng, må gå et fjerde år da det er regler for å kunne starte på bacheloroppgaven.Jeg har valgt å være fleks-student da jeg føler at medstudentene er veldig umodne og dømmende, noe jeg ikke gidder å bruke tid på. Selv er jeg 29 år og på et helt annet nivå i livet enn de. Har også til tider følt meg ensom i graviditeten, men mest pga de i helsevesenet hvor jeg føler at jeg "bare" er enda en gravid dame. Så jeg håper ikke du tar det så tungt, for det vil bli bedre :)
 
Det blir nok bedre etterhvert. :) jeg opplever også den første tiden som litt ensom. Ingen kan se det skikkelig enda, og det er bare jeg som merker graviditeten. Men når magen vokser blir folk gjerne litt mer nysgjerrige. Har jeg opplevd hvertfall :)
 
Jeg skjønner hva du mener, men det er faktisk ikke så spennende med graviditeter når man ikke er gravid selv :) får håpe at det går seg litt til når du kommer lenger ut i svangerskapet, da begynner det å synes mer og du merker liv og sånt :)
 
Jeg selv syns ikke andres graviditet er særlig spennende, så forventer ikke at andre skal syns min er d eller. Ja de er glade på våre vegne, men om ingen spør så snakker je heller ikke om d som skjer.
 
Back
Topp