Ensomhetsfølelse i svangerskapet

Adundas

Adundas

Flørter med forumet
Hei,
Helt ny her på Babyverden, så håper jeg får til dette forum-greiene
Men... førstegangsgravid, uke 12 nå, og ting har vært litt tøffere enn hva jeg har forestilt meg...
Er ganske dårlig, noe som kom i uke 5, og ikke har sluppet taket enda. Har åpnet opp til noen utvalgte få om hvordan tingenes tilstand er, bla. er oppkast/vektnedgangen såppas stor at jeg er inne til ekstra legesjekk ukentlig for å unngå innleggelse. Skal også inn for nevro-undersøkelser da jeg har en lei tendens til å besvime i tide og utide..
Disse personene har (heldigvis) ikke vært like plaget, men ble alikevell overrasket over hvor lite «hjelp» eller forståelse det er å hente, spesielt hos min mann. Nå er det ikke noe nytt lengre at jeg besvimer eller spyr, så virker som han har gått litt lei sutringen min rett og slett. Merker jeg føler meg litt ensom i det hele, og at den eneste som nå fortsatt er bekymret for hvordan jeg har det er legen min.
Lurer på om det er flere der ute som kjenner på denne ensomheten, og føler de er til bry? Er det hormoner, eller er det vanlig å bli litt tilsidesatt når man er «syk uten en sykdom»?
 
Jeg føler at det lett blir sånn uansett hva det gjelder. Folk tåler bare en viss mengde klaging, og så forventer de visst at man skal bli frisk igjen sånn plutselig.
 
Adundas skrev:
Hei,
Helt ny her på Babyverden, så håper jeg får til dette forum-greiene
Men... førstegangsgravid, uke 12 nå, og ting har vært litt tøffere enn hva jeg har forestilt meg...
Er ganske dårlig, noe som kom i uke 5, og ikke har sluppet taket enda. Har åpnet opp til noen utvalgte få om hvordan tingenes tilstand er, bla. er oppkast/vektnedgangen såppas stor at jeg er inne til ekstra legesjekk ukentlig for å unngå innleggelse. Skal også inn for nevro-undersøkelser da jeg har en lei tendens til å besvime i tide og utide..
Disse personene har (heldigvis) ikke vært like plaget, men ble alikevell overrasket over hvor lite «hjelp» eller forståelse det er å hente, spesielt hos min mann. Nå er det ikke noe nytt lengre at jeg besvimer eller spyr, så virker som han har gått litt lei sutringen min rett og slett. Merker jeg føler meg litt ensom i det hele, og at den eneste som nå fortsatt er bekymret for hvordan jeg har det er legen min.
Lurer på om det er flere der ute som kjenner på denne ensomheten, og føler de er til bry? Er det hormoner, eller er det vanlig å bli litt tilsidesatt når man er «syk uten en sykdom»?
Klikk for å utvide …
Har ikke opplevd den ensomheten du kjenner på, men ville bare gi deg en klem :love022:happy:
 
Kanskje mannen din kan være med på neste legekontroll slik at han får innblikk i hvordan du har det ?

Ellers er det supermange som gir støtte og gode råd her inne, her vil vi (tør jeg påstå) de fleste hverandre vel.

Sender deg en god klem, du er god som ruger fortsatt, og tenk på den premien da! Gratulerer med lille spiren og forbi 12 uker! Man kan bare håpe at formen blir bedre med tiden.
Send gjerne en privat melding i innboksen min om du trenger å snakke :Heartred
 
Anbefaler å finne termingruppa di på forumet, helt supert med en passe stor gjeng som følger hverandre, klager, jubler,kommer med tips og innspill og deler gleder og sorger [emoji4]

"alle" (leger, jordmødre etc) sier at en skal holde seg unna nettforum men mine termingrupper har vært veldig gode - til det de er gode på! Styr unna medisinske råd (evt sjekk med helsepersonell/seriøse nettsider/apotek før du gjør noe som kan være farlig). Og om du ikke takler å forholde deg til vekta di/andres, dropp å lese vekttråden/og/eller treningstråden om det er slike [emoji6]
 
Jeg hadde det slik som du beskriver sist, jeg hadde hyperemesis fra uke 6 til fødsel. Jobbet så lenge jeg klarte før innleggelse på sykehuset for næring og vann. En veldig ensom tilstand, som dessverre ikke mange forstår. Jeg sov på badet eller i sengen, og var helt isolert. Er det klassifert som hyperemesis av legen din? Hvis ja så er det en veldig fin gruppe/ nettside om du googler. Det er også nyttig informasjon til pårørende, dog er det ikke lett for andre å sette seg inn i det.. skriv gjerne pm om du lurer på noe, stor klem :Heartpink
 
høstbrud skrev:
Er det klassifert som hyperemesis av legen din? Hvis ja så er det en veldig fin gruppe/ nettside om du googler. Det er også nyttig informasjon til pårørende, dog er det ikke lett for andre å sette seg inn i det.. skriv gjerne pm om du lurer på noe, stor klem :Heartpink
Klikk for å utvide …

Tusen takk for svar alle! Ja, det er vell det hun sier det er på grenseland til, da vektnedgangen er så stor. Samtidig har jeg matlyst og generelt mer «oppe å går» enn det hun klasifiserte HR, så krysser fingre for å slippe innleggelse! :) skal se litt på den nettsiden du nevnte, kanskje jeg finner litt trøst i at man er flere, hehe :)
 
oj!mamma17? skrev:
Anbefaler å finne termingruppa di på forumet, helt supert med en passe stor gjeng som følger hverandre, klager, jubler,kommer med tips og innspill og deler gleder og sorger [emoji4]

"alle" (leger, jordmødre etc) sier at en skal holde seg unna nettforum men mine termingrupper har vært veldig gode - til det de er gode på! Styr unna medisinske råd (evt sjekk med helsepersonell/seriøse nettsider/apotek før du gjør noe som kan være farlig). Og om du ikke takler å forholde deg til vekta di/andres, dropp å lese vekttråden/og/eller treningstråden om det er slike [emoji6]
Klikk for å utvide …
Jeg blir litt oppgitt over disse rådene om å holde seg unna nettforum.. Tror ikke leger og jordmødre vet hvilken ressurs dette forumet her kan være.. Men jeg er delvis enig i tipsene dine ;)

Adundas skrev:
Hei,
Helt ny her på Babyverden, så håper jeg får til dette forum-greiene
Men... førstegangsgravid, uke 12 nå, og ting har vært litt tøffere enn hva jeg har forestilt meg...
Er ganske dårlig, noe som kom i uke 5, og ikke har sluppet taket enda. Har åpnet opp til noen utvalgte få om hvordan tingenes tilstand er, bla. er oppkast/vektnedgangen såppas stor at jeg er inne til ekstra legesjekk ukentlig for å unngå innleggelse. Skal også inn for nevro-undersøkelser da jeg har en lei tendens til å besvime i tide og utide..
Disse personene har (heldigvis) ikke vært like plaget, men ble alikevell overrasket over hvor lite «hjelp» eller forståelse det er å hente, spesielt hos min mann. Nå er det ikke noe nytt lengre at jeg besvimer eller spyr, så virker som han har gått litt lei sutringen min rett og slett. Merker jeg føler meg litt ensom i det hele, og at den eneste som nå fortsatt er bekymret for hvordan jeg har det er legen min.
Lurer på om det er flere der ute som kjenner på denne ensomheten, og føler de er til bry? Er det hormoner, eller er det vanlig å bli litt tilsidesatt når man er «syk uten en sykdom»?
Klikk for å utvide …


Velkommen hit til forumer Adundas (festlig nick :P )

Det er nok ikke uvanlig å kjenne på disse følelsene. Har du prøvd å snakke med mannen din om dette?

Men får du ikke noe legehjelp når du er så dårlig? Må være fryktelig slitsomt å ha det slik.. :(

Mitt råd til deg: Bruk forumet for å lufte deg. Finn termingruppen du tilhører, bli kjent med andre, luft tanker og følelser. Du er garantert ikke den eneste som har det slik. Kanskje du finner noen fra stedet du bor på?

Vi har jevnlig nettmøter med jordmor Katrine fra Libero og farmasøyt Inger Marie fra Komplett Apotek.
Kanskje du kan be dem om råd??

Komplett Apotek skal ha nettmøte allerede neste uke, torsdag 7 des kl 13-15. Her finner du rommet, og du kan legge inn spørsmålene dine allerede nå.
http://forum.babyverden.no/forums/nettmøter-med-jordmor-katrine-fra-libero.1493/
Og her finner du nettmøterommet med jordmor Katrine. Neste nettmøte med henne er 12 desember fra kl 20-22. Du kan legge inn spørsmål her også allerede nå, men de vil ikke bli postet ut med en gang, må moderatorgodkjennes ett par dager før selve møte
 
Jeg har ikke hatt hyperemesis i noen av mine svangerskap, men begge gangene så har jeg hatt en merkelig ensomhetsfølelse. Når man er sliten og har hele ansvaret for lille inni magen så kan det føles ganske urettferdig. Jeg har skjelt ut partneren min x-antall ganger fordi jeg er sliten og lei av å være den som må være gravid 100% av tiden :p
Så generelt er det tøft å være gravid. Og det er ikke alltid like lett å være de rundt som skal forstå hvordan det føles heller.
Men det er ihvertfall masse støtte og forståelse her ikke på forumet. Lykke til [emoji173]️
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp