Ensom

[Mars2019baby]

Hei!

Følte bare litt for å komme med et innlegg her. Høre om det er flere.
Er i en litt kjip situasjon (som jeg selv har satt meg i selvfølgelig). Har akkurat begynt å studere igjen, begynt i ny jobb (som kunne kombineres med studiet) og måtte flytte inn i et kollektiv (midlertidig) med nye mennesker. Så er veldig mye nytt om dagen og klarer ikke unngå å føle meg veldig ensom. Er alene da det ikke funket med barnefar. Jeg er kanskje overfølsom med mye hormoner i sving osv. Men jeg tenker mye på dette at man ikke har en partner å dele alle gleder/sorger med. Jeg angrer selvfølgelig ikke på å beholde barnet selv om jeg blir alene. Men lurte bare litt på om det er andre som også kjenner på denne ensomheten til tider?

 

[FirstTimer☺️]

Jeg kjente veldig på den følelsen ila graviditeten og første leveår til lille. Hun har nå nettopp fylt to og kjenner mindre av de følelsene nå. De er der, men prøver å skyve dem fra meg. Forstår deg veldig godt. Selv om en har ei venninne eller noe å snakke med så blir det litt bedre, men det er ikke det samme. Tok meg i å bli misunnelig på andre i barselgruppen for de hadde noen å dele med[emoji85] MEN, jeg er sykt heldig og for jeg slipper å dele[emoji23] Jeg har hørt en del av fortvilelsen til dem som deler...uenigheter osv. Så, prøver å fokusere på det positive.
Alt det sagt...savner gode, lange og varme klemmer jeg. Selv om klemmer fra en 2 åring bøter på mye[emoji177][emoji177][emoji177]

 

[Mars2019baby]

Jeg kjente veldig på den følelsen ila graviditeten og første leveår til lille. Hun har nå nettopp fylt to og kjenner mindre av de følelsene nå. De er der, men prøver å skyve dem fra meg. Forstår deg veldig godt. Selv om en har ei venninne eller noe å snakke med så blir det litt bedre, men det er ikke det samme. Tok meg i å bli misunnelig på andre i barselgruppen for de hadde noen å dele med[emoji85] MEN, jeg er sykt heldig og for jeg slipper å dele[emoji23] Jeg har hørt en del av fortvilelsen til dem som deler...uenigheter osv. Så, prøver å fokusere på det positive.
Alt det sagt...savner gode, lange og varme klemmer jeg. Selv om klemmer fra en 2 åring bøter på mye[emoji177][emoji177][emoji177]

Tusen takk for svar!
Føler det er litt fælt å si, men synes det er godt det er flere i samme situasjon

Men det er sant det du sier, man slipper å dele omsorg og alt det der, som det sikkert fort kan bli mye styr ut av. Føler den jeg også. Savner en å klemme på, som er på med på alt av ultralyder, kontroller, fødsel osv. Men den klemmen var toåringen din er nok verdt så utrolig mye mer, kan jeg tenke meg!

Jeg har heldigvis venner og familie som stiller opp. Men som du sier så er det ikke det samme. Det å dra hjem alene etter fødsel får meg til å kjenne på ensomheten, selv om man sikkert ikke tenker på det med en ny baby i armene

 

[FirstTimer☺️]

Tusen takk for svar!
Føler det er litt fælt å si, men synes det er godt det er flere i samme situasjon

Men det er sant det du sier, man slipper å dele omsorg og alt det der, som det sikkert fort kan bli mye styr ut av. Føler den jeg også. Savner en å klemme på, som er på med på alt av ultralyder, kontroller, fødsel osv. Men den klemmen var toåringen din er nok verdt så utrolig mye mer, kan jeg tenke meg!

Jeg har heldigvis venner og familie som stiller opp. Men som du sier så er det ikke det samme. Det å dra hjem alene etter fødsel får meg til å kjenne på ensomheten, selv om man sikkert ikke tenker på det med en ny baby i armene [emoji173]️

Jeg følte meg tom når jeg kom hjem fra fødsel. Plutselig er du helt «alene». Men, det gikk veldig fort over for min del, men blandet med hormoner osv så ble det en del tårer. Barseltårene traff meg dag 2 mener jeg å huske. Men, jeg prøvde å fokusere på lille. Smurte meg matpakker til amming om natten. Prøvde å sove når lille sov. Kom meg sakte, men sikkert ut på turer. Prøvde å være aktiv k barselgruppe. Jeg skal ikke lyve: det var hardt i begynnelsen, men fy så verdt det det er!!![emoji177][emoji177][emoji177] Er godt du har støtten hos venner og familie. De er ikke en erstatning, men det hjelper veldig på[emoji177]

 

[Mars2019baby]

Jeg følte meg tom når jeg kom hjem fra fødsel. Plutselig er du helt «alene». Men, det gikk veldig fort over for min del, men blandet med hormoner osv så ble det en del tårer. Barseltårene traff meg dag 2 mener jeg å huske. Men, jeg prøvde å fokusere på lille. Smurte meg matpakker til amming om natten. Prøvde å sove når lille sov. Kom meg sakte, men sikkert ut på turer. Prøvde å være aktiv k barselgruppe. Jeg skal ikke lyve: det var hardt i begynnelsen, men fy så verdt det det er!!![emoji177][emoji177][emoji177] Er godt du har støtten hos venner og familie. De er ikke en erstatning, men det hjelper veldig på[emoji177]

Takk for ærlig svar! Hjelper å høre litt hva jeg har i vente gruer meg litt men gleder meg utrolig mye til h*n er født!!

 

[Prinsessa*]

Barseltårene hadde jeg helt glemt
Håper det ikke blir ille nå som jeg faktisk er alene ...