Ensom...

B

Born2Fly

Andre møte med forumet
Mistet nesten all kontakt med vennene mine etter at jeg fikk barn. Og det er ganske ensomt... Snakker så og si aldri med noen andre enn nærmeste familie og bf... Synes det er litt skummelt å møte opp på treff via forumet, har ikke lyst til det i det hele tatt, for jeg blir alltid den som bare sitter der. Føler meg fort utenfor, selvom jeg kanskje ikke har noen grunn til det. Er ikke spesielt rar eller annerledes:p Helt normal, faktisk!:)
 
Jeg bare trekker meg unna. Det er en forsvarsmekanisme for meg, føler jeg... Er så vant til å bli svikta og såra, så da holder jeg meg heller unna. Venter enda på en telefon fra ei venninne, som sa hun skulle ta kontakt når hun kom hjem fra skolen, og det er for over 2 måneder siden... Jeg har ikke villet sende henne sms eller ringe henne, fordi jeg synes det er utrolig dårlig gjort. Er så lei meg, ordentlig såret, faktisk...
 
Den samme venninnen skulle ringe meg når bilen hennes var ferdig på verkstedet, for at vi skulle finne på noe. Da var jeg vel 5 mndr på vei, og jeg venta og jeg venta... Så ble jenta mi født (to uker for tidlig, så vi snakker ca 3,5 mndr etter)... så gikk det enda en mnd, DA fikk jeg gratulasjonsmelding fra denne venninnen...
 
Jeg vet at hverken jeg eller hun er flinke til å holde kontakten, og det har vi snakket om... Det er forsåvidt greit, det. Men jeg mener at når man lover noe, så kan man gi en lyd fra seg... Man føler seg så lite verdt. Det som plager meg er at dette var min beste venninne for en stund siden. Vi kunne stole 100% på hverandre. Det er så tungt...
 
Men jeg trøster meg med at jeg har det beste i verden! Nemlig ei lita jente på 6 mndr som jeg elsker høyere enn noe annet på denne jord! :)
 
Jeg er forresten 21 år gammel... Og hvis det er noen som også kunne trenge noen utenforstående å prate med, så er det bare å gi lyd fra seg:)
 
Uff, det er helt forferdelig å høre noe sånt :( Jeg mistet en del venner, men de beste er igjen. Pluss at jeg har fått nye venner, som også har babyer. Og det er egentlig veldig kjekt :)

Håper virkelig at du får deg noen venner, for du høres veldig snill ut syns jeg iallefall :)

Sender iallefall mange gode tanker din vei!
 
Jeg er ikke helt venneløs, men jeg har flyttet, og sitter uten førerkort. Dessverre så bor de da et lite stykka unna, og for at jeg skal komme meg dit, så må jeg ta masse omveier, med buss og tog. Det vil koste meg til sammen kanskje 400-500 kr og masse tid å komme meg frem og tilbake. I stedet for de usle 20 minuttene det tar å kjøre bil dit...
 
Jaja, det er ingen vits å klage, egentlig. Måtte bare få ut litt frustrasjon. Det er ikke bare lett når man føler at folk ser annerledes på deg fordi du har fått barn. Man er fortsatt den samme! Man har bare litt mer ansvar og forpliktelser. Kjedelig å føle seg glemt... Men, men... Får komme seg ut og skaffe seg nye venner!:) Lett når man er hjemmeværende:p
 
Takk for gode ord og tanker, Pingrid:)
 
 
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver!
 
Ser vennene mine av og til, men da føler jeg meg helt utafor. For jeg har ikke vært med på festen forrige helg, og jeg kan ikke være med på sydenturen de planlegger.. De skjønner ikke at ting må planlegges mer for at jeg skal få vært med.. Og jeg kan jo ikke bare dra fra snuppa mi som ikke tar flaske heller :)
 
Jeg er også veldig sjenert og synes det er skummelt å dra på slike treff. Men har våget meg ut på ung mor treff et par ganger nå. Og det har vært ålreit det :) Det er nok ikke så ille som du tror!
 
Men ja, det er ensomt og til tider veldig kjedelig hvis man bare blir gående alene hjemme :/
 
 
Helt enig i det du sier... Det blir lett til at man føler seg utenfor. Man får andre prioriteringer og interesser. Og kanskje vokser man bare fra hverandre... De er ikke samme situasjon, og plutselig så har man ikke så mye felles lenger alikevel.
 
Man må bare våge å ta sjansen på å komme seg ut blandt nye mennesker! "Den som intet våger, intet vinner" :) Må jobbe litt med det:p
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp