Ensom og hjem lengsel (langt)

InLoveAndIHateIt

InLoveAndIHateIt

Forumet er livet
Desemberskattene 2014
I februar flytta jeg inn hos kjæresten min.
Det var veldig vanskelig valg å ta, for jeg har alltid bodd med familien min rundt meg og har hest som jeg drev med vær dag.
Nå har jeg flytta 10 mil unna alt. Kjenner ingen her. Siden jeg ikke jobber fortiden for jeg er på Arbeids avklaring og venter på oppstart på tiltak. Så blir det mange timer alene vær dag når kjæresten min er på jobb. Siden han mista lappen i fjor sommer og får den ikke igjen før oktober 2015 så må han ta buss til å fra jobb. Å det er ca 1,5 time vær vei. Så han er borte 10 timer vær dag.
Kommer hjem og er veldig sliten. Så skjer jo ingenting når han er hjemme. Føler jeg ikke har noe å se frem til. Alle dager er kjedelige å uten noe sosialt som skjer og savner hesten min fryktelig. Men har ikke råd til ha den på stall. Den står gratis hjemme på gården til pappa :)

Så tenker jeg på hvordan det vil være å sitte alle disse mnd som gravid alene her. Vis noe skjer, så er jeg helt alene.

Å når babyen kommer, så kan jeg ikke si jeg ser frem til å være så mye helt alene med en nyfødt baby.

Så har veldig lyst å flytte nærmere familien min. Men det vil si at kjæresten min evt må selge huset sitt og alt. Å det blir jo et styr, særlig nå som æ e gravid. Å er ting som bør fikses på huset før han selger det. Føler alt er så håpløst.

Jeg har vært kjempe aktiv med hest og stall arbeid. Alltid vært kjempe sosial. Vært på besøk hos venner og familie. Vært ute på kafé, handle turer, kino og anna. Å nå sitter jeg bare her, helt alene. Ny gravid og nervøs. Å gruer meg veldig til å skulle fortsette med dette i evigheter :(

Å er ikke sånn at kjæresten har venner eller familie her han heller. Han hadde masse fylle kompiser før han traff meg.

Laaaangt syte innlegg. Men måtte bare få det ut!!


Desember 2014

Bruker App
 
Høres ikke kjekt ut :/ Kan du ikke forklare situasjonen til kjæresten og familien - og se om du kan dra hjem litt mer? Bo hjemme litt i ukene f.eks?
 
Tror jeg hadde provd a gjort noe med situasjonen. Spesielt nar du egentlig kunne tenkt deg a ha familien rundt deg nar barnet kommer ogsa.
Ikke sa kjekt a fole seg ensom sa lenge i alle fall. Prov a finn en losning som gjor deg lykkelig:) Ofte gar ting litt letter nar man forst er i gang? Kanskje kan huset selges fort?
 
Huff da, kan du ikke dra på "ferie" en liten tur til hjemstedet ditt for å få dempet savnet litt?
 
Huff, høres ikke greit ut i det hele tatt!! Er så vondt å føle seg ensom. Håper dere klarer å finne en løsning som passer dere begge. Kanskje du kan dra hjem på besøk i ukene innimellom når kjæresten din likevel er så mye borte?
 
Huff, det hørtes ikke greit ut :( Har du snakket med samboer om hvordan du føler det da? Og hadde han hatt noe i mot å flytte nærmere ditt hjemsted? Det er jo litt styr med flytting og salg av hus osv.. men det er jo sikkert verdt det!
 
Huff hørtes ikke bra ut. Hadde det litt slik første gangen jeg var gravid også- nytt sted kjente ingen.... håpet det ble bedre når ungen kom ut, men var dårlig med barselgrupper der jeg bodde da... nå begynner ting å bli bedre.
Jeg synes du skal 1. ta deg en ferie på hjemplassen din og hjemme med hesten. 2. Forklare kjæresten din hvordan du har det og virkelig vurdere flytting hvis han ikke har noe sosialt nettverk der heller.

Det ganger IKKE forholdet at en mistrives. Det er iallfall sikkert, det vet jeg av egen erfaring.

Hvis man har det slik som du nå, så må man endre noe- og helst før man mister motet.

Lykke til!!!
 
Bittekonvall skrev:
Huff hørtes ikke bra ut. Hadde det litt slik første gangen jeg var gravid også- nytt sted kjente ingen.... håpet det ble bedre når ungen kom ut, men var dårlig med barselgrupper der jeg bodde da... nå begynner ting å bli bedre.
Jeg synes du skal 1. ta deg en ferie på hjemplassen din og hjemme med hesten. 2. Forklare kjæresten din hvordan du har det og virkelig vurdere flytting hvis han ikke har noe sosialt nettverk der heller.

Det ganger IKKE forholdet at en mistrives. Det er iallfall sikkert, det vet jeg av egen erfaring.

Hvis man har det slik som du nå, så må man endre noe- og helst før man mister motet.

Lykke til!!!
Klikk for å utvide …

Han kan godt tenke seg å flytte, men han ser på dette med hus salg og alt som et enormt prosjekt og er redd han vil tape mye penger på det. Var et idiotisk kjøp han gjorde i en dårlig periode når han drakk mye. Før han traff meg. Nå er livet hans på rett kjøl igjen og han er en ny mann. Men huset minner han stadig på fortiden. Å tror bare hele greia er blitt et gnag på han. Men samtidig så er han redd for å selge og kanskje tape masse penger.

Han forstår meg veldig godt og er egentlig enig med meg. Vi har vurdert å snakke med svigers om å leie er par rom hos dem i en periode. For de er borte halve året i syden. Og huset står jo bare tomt da. Så hadde gått ann. For så å på sikt kjøpe huset når vi har solgt det vi bor i nå. Og fått spart opp en ny egenkapital. Å han kanskje har fått bedre jobb eller lønnsøkning.

Men er jo noe med å gjør det også.



Desember 2014

Bruker App
 
InLoveAndIHateIt skrev:
Han kan godt tenke seg å flytte, men han ser på dette med hus salg og alt som et enormt prosjekt og er redd han vil tape mye penger på det. Var et idiotisk kjøp han gjorde i en dårlig periode når han drakk mye. Før han traff meg. Nå er livet hans på rett kjøl igjen og han er en ny mann. Men huset minner han stadig på fortiden. Å tror bare hele greia er blitt et gnag på han. Men samtidig så er han redd for å selge og kanskje tape masse penger.

Han forstår meg veldig godt og er egentlig enig med meg. Vi har vurdert å snakke med svigers om å leie er par rom hos dem i en periode. For de er borte halve året i syden. Og huset står jo bare tomt da. Så hadde gått ann. For så å på sikt kjøpe huset når vi har solgt det vi bor i nå. Og fått spart opp en ny egenkapital. Å han kanskje har fått bedre jobb eller lønnsøkning.

Men er jo noe med å gjør det også.



Desember 2014

Bruker App
Klikk for å utvide …

Når du ikke trives- og han bare husker de "dårlige" tidene, så tror jeg jeg ville latt pengene komme i andre rekke. Klart kjedelig å tape penger- men mye værre å tape lykken.

Virker som dere prater fint sammen og ser på gode løsninger. Håper dere finner det beste for dere <3
 
Når jeg gikk gravid med førstemann bodde vi i et hus som jeg ikke trivdes i. Det ble aldri et hjem for meg. Samboeren min kjøpte det mens jeg gikk på skolen og bodde borte, og det virket som en god ide der og da. Men vi trivdes ikke. Dette gnagde gjennom hele graviditeten, og det slet på oss også. Til slutt fant vi ut at vi bare måtte gjøre noe. Så til slutt tok vi kontakt med megler, og fikk litt tips om hva som burde gjøres for å øke sjansene for salg. Store deler av permisjonen ble brukt til oppussing, uten at vi gjorde de store tingene. Bare finpusset på det som enkelt lot seg gjøre. Huset ble solgt, og vi bor i dag et sted vi trives.

Det var et vannvittig slit mens det sto på, og jeg hadde lyst til å gi opp så mange ganger. Trodde aldri vi skulle komme i mål, og kunne ikke forstå hvordan noen kunne ha lyst til å kjøpe det huset som vi hadde et så dårlig forhold til. I dag er jeg så utrolig glad for at vi hoppet i det, for det å ikke trives i hverdagen tror jeg er et mye større slit i lengden.
 
Vet ikke hvor du bor eller hvordan formen din er eller noen ting. Men jeg hadde det ganske kjipt i fjor da jeg selv var gravid for første gang, vi hadde flyttet fra norge til Finland hvor ingen av oss hadde venner, gubben jobba 12-13 timer om dagen og noen ganger flere døgn på rad.. Jeg kjente ikke en kjeft, tæret skikkelig på humøret. Vasket kåken flere ganger om dagen bare for å få tiden til å gå. Jeg som deg, hadde også hest og hobby før vi flytta. Mitt råd til deg er å prøve å se utover. Kanskje det er noen andre i samme situasjon som deg i området? Ta kontakt med helsestasjonen f.eks, facebook, forum etcetc.
 
Det hørtes tungt ut og jeg håper dere finner en god løsning sammen <3 :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp