Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal fortsette livet mitt.
Jeg er så ensom og har vært det i mange år..
Alle mine venner fra ungdomsårene har barn, jeg er ufrivillig barnløs og har blitt skyvd helt ut av vennegjengen. De har alle til felles at de har barn nen jeg er utenfor.
Prøver støtt å stadi å ta kontakt med de. Men de tar aldri kontakt med meg eller kommer på besøk.
Jeg har min mor og min kjæreste å støtte meg til men det er ikke det samme. Han har sine venner og vil ha tid alene med de. Så blir jeg sittende hjemme alene. Blir ikke invitert med på fest med han og hans venner. Det er skjeldent. Ikke at vi er mye sammen heller. Bare helgene, da han har reisarbeid i ujedagene.
Denne ensomheten tar livet av meg snart. Sitter mye å gråter. Prøver å få meg nye venner men ikke lett da jeg er 30 år og nylig skilt. Har kuttet ut x mannen sine venner og de vi hadde felles bekjente også da de fortalte og skravlet til han om alt jeg fåretok meg og blitt snakket mye dritt om. Siden jeg valgte å skille meg.
Vetikke hva jeg vil med dette innlegget men bare måtte få ut noe enplass. Har gått til terapi for sosial angst og tilbakekommende depresjoner. Angsten er så å si borte men sliter ellers med ensomhet
Jeg er så ensom og har vært det i mange år..
Alle mine venner fra ungdomsårene har barn, jeg er ufrivillig barnløs og har blitt skyvd helt ut av vennegjengen. De har alle til felles at de har barn nen jeg er utenfor.
Prøver støtt å stadi å ta kontakt med de. Men de tar aldri kontakt med meg eller kommer på besøk.
Jeg har min mor og min kjæreste å støtte meg til men det er ikke det samme. Han har sine venner og vil ha tid alene med de. Så blir jeg sittende hjemme alene. Blir ikke invitert med på fest med han og hans venner. Det er skjeldent. Ikke at vi er mye sammen heller. Bare helgene, da han har reisarbeid i ujedagene.
Denne ensomheten tar livet av meg snart. Sitter mye å gråter. Prøver å få meg nye venner men ikke lett da jeg er 30 år og nylig skilt. Har kuttet ut x mannen sine venner og de vi hadde felles bekjente også da de fortalte og skravlet til han om alt jeg fåretok meg og blitt snakket mye dritt om. Siden jeg valgte å skille meg.
Vetikke hva jeg vil med dette innlegget men bare måtte få ut noe enplass. Har gått til terapi for sosial angst og tilbakekommende depresjoner. Angsten er så å si borte men sliter ellers med ensomhet
Kan du ikke snakke med kjæresten din om dette, jeg syns det er litt rart at han vil være alene med vennene sine, det burde jo være viktigere å ta vare på deg 
jeg ønsker meg gjerne en venn <3 Da beste venninna mi sletter meg på face og støtter meg bort i sine tunge og tyngste sykdoms perioder. Så har ingen å prate eller være med jeg heler. Kun kollegaer i arbeidstiden.