Engstelig gutt

Guest
Hei! Vi har en gutt som blir 4 år til sommeren. I dag har jeg vært på foreldresamtale i barnehagen, der vi snakket om at han er forsiktig og engstelig. Hører han fra de voksne at det kommer en mann i barnehagen (for å fikse noe f.eks), så blir han redd og holder seg inntil de voksne til han ser hva mannen skal gjøre i barnehagen.

Han er generelt forsiktig blant fremmede og fremmede situasjoner, redd for dyr og til dels høye lyder. Han var tryggheten selv da han begynte i barnehagen, så jeg vet ikke helt når dette startet. I fjor fikk han en lillebror, og det forsterket seg da en periode.

Har prøvd å tenke om han har vært borti noe skremmende og kan komme på noen situasjoner med menn som er veldig ivrige/tar ikke signalene hans og skal liksom "ta han"/løpe etter han/holde han fast. Men jeg tror ikke dette er den utløsende årsaken, hvis det er en. Den verste episoden med menn skjedde for et par uker siden, og denne engstelsen har vart mye lenger enn det.

Har du noen tips til hva vi kan gjøre? Vi og barnehagen skal nå være enda mer obs på ting som skjer, og prate med han om det. Forsikre han om at han er trygg, at vi er der etc.
Har tenkt på å "utsette" han for forskjellige situasjoner der vi er sammen med han for at han skal oppleve at det går bra og at det ikke er farlig. F.eks. hilse på en hund. Absolutt ikke presse han, men kanskje trene litt og litt på å være sammen med hunder. Han har mange positive mannsfigurer i livet sitt, så han burde egentlig være trygg på menn. Han er veldig trygg på mange menn, men fremmede syns han er vanskelig.

Dette ble langt og rotete, men kanskje du har noen tanker?
 
Hei! Synes det er bra at du forsøker å finne ut av hvorfor din sønn er blitt så engstelig.- og da spesielt for menn. For at sønnen din skal føle seg trygg, er det nok viktig at hverdagen hans blir ganske så forutsigbar. Det av stor betydning at dere som foreldre forbereder ham på hva som skal skje. Når han møter fremmede, er det fint om dere kan fortelle hvem personen er, og la ham få bruke tid på å bli kjent på en naturlig måte. Kan også være lurt å be andre voksne om ikke å være så brå, men heller gå rolig fram for at sønnen deres skal føle seg trygg og få tillitt til nye personer. Vær også obs på hva han ser på TV. Vil råde dere til å ikke la ham se på Tv alene. Det er best om en av dere foreldre kan se på TV sammen med ham og forklare og utdype hva som skjer. La heller ikke Tv-en stå på når dere holder på med andre ting. Mange barn blir skremt av det de ser å TV, fordi de ikke er istand til å forstå sammenhengen. Som voksne er det viktig å bruke fantasien for å sette seg inn i barnas situasjon og tankegang. På den måten kan vi utvide deres perspektiv på en trygg og omsorgsfull måte. Håper gutten din igjen kan føle trygghet og tillit til omgivelsene. Lykke til ! Hilsen Elin
 
Ikke for å være negativ, men jeg vil bare si at dette må dere ikke ta for lett på. Det er ikke sikekrt det er noe, men det kan være noe. Noen kan ha gjort ham noe. Kanskje bare en gang, da vil det nok komme seg, kanskje gjentar det seg, da er det ikke sikkert det blir særlig bedre. Kanskje en fremmed, kanskje en i familien, kanskje noen i barnehangen. Det er alt for lett å tenke at "det skjer ikke mitt barn", eller "nei, så alvorlige ting har ikke skjedd". Det kan min mor bekrefte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hadde mine foreldre turt å tenke slike tanker, hadde de kanskje funnet ut av overgrepene som pågikk, min mor sier nå i ettertid, at egentligt var det jo ganske mange småtegn, men hun turte aldri tenke på slikt, ubevisst. Jeg hadde mange av de samme tingene, likte ikke fremmede menn, ville heller til bestefar enn farfar o.l. Min onkel er også utsatt for overgrep i barndommen, av en mann. Altså, det skjer heller ikke bare jenter, men gutter også. Jeg hadde også en lfar med litt feil oppdragelse, om man kan formulere det slik. Det hjalp ikke akkuratt på min misstrivsel rundt menn, og min ekstra trygghet hos damer generelt. Selv om min bestefar var verdens beste bestefar! Så var ikke det nok rundt andre menn, bare rundt ham.å vite at noen er snille, hjelper ikke på frykten når du har kjent på kroppen at de også kan være "onde". Det kan være mye, stygge ord, ufortjent kjeft, fysisk vold, sexuelt, mobbing, holdt litt for hardt i armen, osv. Eller det kan være det ikke er noe som helst! La oss håpe på det siste, men vær kanskje litt på vakt for det andre. Kanskje er det en spesiell mann som han egentlig kjenner, som han ikke vil sitte på fanget hos, holder deg i hånda når han kommer, ikke smiler til e.l... .
 
Vil bare legge til at farfar, som overgrep seg på meg og mine jentesøskenbarn i åresvis, virket som verdens beste bestefar for alle andre! Også for oss, bortsett fra overgrepene... Våre guttesøsken/søskenbarn er helt sjokkerte, samt våre foreldre, dette var ikke noe de trodde om farfar! Han som elsket jentebarnebarna, og ble sååå glad hver gang en jente ble født! (de vet jo nå hvorfor).... Så i vårt tilfelle var dette faktisk den snille "bestefaren" som alle likte, som viste seg å ha en slik hemmelighet... (jeg kaller ham ikke bestefar, da bestefar(morfar) var verdens beste bestefar) Men huff a meg, dette ble negativt og mørkt! Det er forhåpentligvis ikke noe slik i det heletatt!!!! Måtte bare fortell om min ærfaring, så det kanskje kan hjelpe til å oppdage HVIS det faktisk er noe av en ellerannen grad.
 
Back
Topp