Engstelig for MA

[Bazinga92]

Jeg var på ultralyd i uke 10, og fikk se en sprellende liten baby i magen. I går fikk jeg doppler i posten og fant verdens fineste hjertelyd I dag er jeg 14+4.
Jeg prøver å roe meg ned, og tenke positivt. Men så kommer jeg over den ene tråden etter den andre med folk som mister etter uke 12.. Man tenker liksom at uke 12 skal være så trygt, men det viser seg jo at flere mister etter det også...
Har liksom ikke turt å spørre eller skrive så mye om MA, for jeg er så redd for at jeg tråkker noen på tærne.. Skjønner hvor forferdelig vondt det må være. Nettopp derfor jeg er så redd for det samme selv..
Har sett på den statistikken om det skal gå bra eller ikke hele svangerskapet, og det står vel 1% sjangse for at noe skal gå galt nå.
Men som sagt, etter å ha lest så mange tråder her blir jeg jo redd. Er jo flere i min situasjon som har sett babyen sin på TUL, og som mister i uke 14 som jeg er nå, og senere...

Er det normalen? Eller er det bare «normalt» her fordi det blir snakket om..? Er så redd for at sjangsene er store... Livredd for å komme på OUL til et dødt foster, trur ikke jeg hadde taklet det spesielt bra..

Er virkelig ikke meningen å tråkke noen på tærne.. Har mistet selv, SA. Og det var fryktelig vondt. MA må være så mye verre.
Trengte bare å lufte litt tanker med dere..

 

[MammaenTilEogW]

Ikke vær redd for å tråkke noen på tærne har selv hatt MA og tenker det er viktig å prate om. Er selv engstelig for det, mye fordi det allerede har skjedd, men også litt fordi det blir pratet en del om her på forumet. Men jeg tror det er som du sier, at det som prates om legger vi mer merke til. Og jwg tenker det er viktigere vi prater om det enn å legge skjul på det. Så ikke engste deg. Du er i uke 14 nå, så sannsynligheten er STOR for at det går bra

 

[Bazinga92]

Ikke vær redd for å tråkke noen på tærne har selv hatt MA og tenker det er viktig å prate om. Er selv engstelig for det, mye fordi det allerede har skjedd, men også litt fordi det blir pratet en del om her på forumet. Men jeg tror det er som du sier, at det som prates om legger vi mer merke til. Og jwg tenker det er viktigere vi prater om det enn å legge skjul på det. Så ikke engste deg. Du er i uke 14 nå, så sannsynligheten er STOR for at det går bra

Veldig trist å høre at du har opplevd det.. Skjønner du er litt ekstra engstelig da..
Så godt å høre at du tenker det samme som meg, prøver å berolige meg selv med at det sikkert går fint. Blir bare litt redd hver gang jeg kommer over et nytt innlegg, men absolutt enig om at det må snakkes om.

Håper det går bra for oss begge denne gangen! Ønsket om å bli mamma er sååå stort..

 

[Den perfekte mor er påan igjen]

Som jeg har skjønt det, så er MA og SA egentlig det samme. Forskjellen ligger i at man oppdager at fosteret ikke lever lenger før kroppen rekker å støte det ut.
Jeg synes også at tanken på MA nesten er mer skummel en SA, for da vet man det ihvertfall. Da jeg leste at det var det samme, som jo er logisk, roet jeg meg litt ned. Man kommer sannsynligvis ikke til å gå svangeskapet ut uten å merke det.
Fattig trøst kanskje, men det hjalp meg!

 

[Bazinga92]

Som jeg har skjønt det, så er MA og SA egentlig det samme. Forskjellen ligger i at man oppdager at fosteret ikke lever lenger før kroppen rekker å støte det ut.
Jeg synes også at tanken på MA nesten er mer skummel en SA, for da vet man det ihvertfall. Da jeg leste at det var det samme, som jo er logisk, roet jeg meg litt ned. Man kommer sannsynligvis ikke til å gå svangeskapet ut uten å merke det.
Fattig trøst kanskje, men det hjalp meg!

Altså, ved en MA så ligger fosteret dødt en stund, før det eventuelt dukker på en blødning?
Har lurt litt på det også i grunn... Om man går rundt uvitende hele svangerskapet om man ikke er på UL, eller om kroppen før eller siden støter det ut, liksom?

 

[Lille_my_89]

Tror ikke det er normalen å miste så sent, men føles nok kanskje som det er mange her inne. Jeg har selv mistet og fant trøst i forumet ved å møte andre i samme situasjon. Jeg tipper det er flere av oss her inne. Har mange venninner med helt problemfrie svangerskap som aldri har vært på slike forum. For de aller fleste går det jo heldigvis bra Så prøv å slappe av og

 

[Veivalsa]

Altså, ved en MA så ligger fosteret dødt en stund, før det eventuelt dukker på en blødning?
Har lurt litt på det også i grunn... Om man går rundt uvitende hele svangerskapet om man ikke er på UL, eller om kroppen før eller siden støter det ut, liksom?

Sniker
Ved en Missed Abortion Har ikke kroppen rukket å starte selve aborteringen, ved en spontanabort har man begynt å blø. Akkurat når i prosessen fosteret dør er ikke godt å si, det er så mye ulikt.

Det som derimot er sikkert, er at det er veldig liten sannsynlighet for å miste etter uke 14 når du så sent som i går hørte hjertet, og var på ul i uke 10.
Det er folk som mister etter uke 12,det har jeg selv gjort. I det ene tilfellet var nok utviklingen feil, og fosteret hadde enten vært dødt noen uker, eller fortsatt å leve men med feil størrelse. På ett eller annet tidspunkt vil kroppen sikkert sette igang aborten etter hjertet har stoppet, men det kan ta lang tid, og for mange oppdages det ved ul før man begynner å blø, sånn at man får medisinsk hjelp til å sette igang aborten.

Når du blir redd, så tenkt at det ikke er noen ting som akkurat nå skulle tilsi at noe er galt. Fokuser på akkurat nå, og at alt virker normalt akkurat nå! Dette skal nok gå helt fint

 

[BabyNr2påVei]

Altså, ved en MA så ligger fosteret dødt en stund, før det eventuelt dukker på en blødning?
Har lurt litt på det også i grunn... Om man går rundt uvitende hele svangerskapet om man ikke er på UL, eller om kroppen før eller siden støter det ut, liksom?

MIssed abortion er at kroppen støter ikke fra seg fosteret hvis det ikke lever lenger og man oppdager det da ikke ved en blødning. Det kan jo hende det kommer en blødning etter hvert, men jeg er ikke ekspert på området.

På hver kontroll hos jordmor eller lege så sjekker de hjertelyden til fosteret. Så fra oppfølgingen starter så vil du høre hjertet ca hver fjerde uke. Det vil da ikke gå «veldig lang tid/hele svangerskapet» uten at man vet hvordan det står til med fosteret. Jeg følte jeg fikk god oppfølging (den helt normale) og følte meg veldig betrygget hver gang jeg hadde vært hos jordmor og frem til neste gang. Fra man begynner å kjenne liv så vil jo det også være din daglige påminnelse om at alt er som det skal. Hvis man merker noe uvanlig eller er bekymret så kan man få en ekstra time hos lege eller jordmor og på helsestasjonen har de også psykolog som kan hjelpe i en liten periode.

Alt føles litt mer rart/sårt/uvirkelig i starten, for da er man ikke på sjekker og man har ikke begynt å kjenne liv enda. Jeg tenker at som regel går alt veldig bra og at det dessverre ikke endrer på utfallet å være veldig bekymret underveis enten det går bra eller dårlig. Du skal se at det er enklere å tenke positivt når du kjenner liv om en del uker og blir kjent med jordmor/lege som du kan sende spørsmål og snakke med.

 

[Bazinga92]

Sniker
Ved en Missed Abortion Har ikke kroppen rukket å starte selve aborteringen, ved en spontanabort har man begynt å blø. Akkurat når i prosessen fosteret dør er ikke godt å si, det er så mye ulikt.

Det som derimot er sikkert, er at det er veldig liten sannsynlighet for å miste etter uke 14 når du så sent som i går hørte hjertet, og var på ul i uke 10.
Det er folk som mister etter uke 12,det har jeg selv gjort. I det ene tilfellet var nok utviklingen feil, og fosteret hadde enten vært dødt noen uker, eller fortsatt å leve men med feil størrelse. På ett eller annet tidspunkt vil kroppen sikkert sette igang aborten etter hjertet har stoppet, men det kan ta lang tid, og for mange oppdages det ved ul før man begynner å blø, sånn at man får medisinsk hjelp til å sette igang aborten.

Når du blir redd, så tenkt at det ikke er noen ting som akkurat nå skulle tilsi at noe er galt. Fokuser på akkurat nå, og at alt virker normalt akkurat nå! Dette skal nok gå helt fint

Åååh, tusen takk for så fine ord! Det er så fryktelig godt å ha så fine folk som bruker tiden sin til å svare og betrygge her inne, altså. Det er godt!
Men det er jo sant, jeg må prøve å slappe av litt mer. Føler jeg stortsett er flink til det, men det hender jeg detter litt ned i mørket. Akkurat nå vet jeg at den lille lever, og det er en skikkelig god følelse
Trist at du har mistet etter uke 12... Ord blir fattige

 

[Bazinga92]

Tror ikke det er normalen å miste så sent, men føles nok kanskje som det er mange her inne. Jeg har selv mistet og fant trøst i forumet ved å møte andre i samme situasjon. Jeg tipper det er flere av oss her inne. Har mange venninner med helt problemfrie svangerskap som aldri har vært på slike forum. For de aller fleste går det jo heldigvis bra Så prøv å slappe av og

Ja, det skjønner jeg veldig godt. Forumet er godt å ha når man trenger litt trøst og støtte. Er det noe folk her inne er flinke til, så er det nettopp det!
Men det er sikkert som du og flere sier, at man ser mange tilfeller at svangerskap som går dårlig her. Mens om man hadde sett sånn generelt over alle svangerskap, så går vel de fleste bra..

 

[Bazinga92]

MIssed abortion er at kroppen støter ikke fra seg fosteret hvis det ikke lever lenger og man oppdager det da ikke ved en blødning. Det kan jo hende det kommer en blødning etter hvert, men jeg er ikke ekspert på området.

På hver kontroll hos jordmor eller lege så sjekker de hjertelyden til fosteret. Så fra oppfølgingen starter så vil du høre hjertet ca hver fjerde uke. Det vil da ikke gå «veldig lang tid/hele svangerskapet» uten at man vet hvordan det står til med fosteret. Jeg følte jeg fikk god oppfølging (den helt normale) og følte meg veldig betrygget hver gang jeg hadde vært hos jordmor og frem til neste gang. Fra man begynner å kjenne liv så vil jo det også være din daglige påminnelse om at alt er som det skal. Hvis man merker noe uvanlig eller er bekymret så kan man få en ekstra time hos lege eller jordmor og på helsestasjonen har de også psykolog som kan hjelpe i en liten periode.

Alt føles litt mer rart/sårt/uvirkelig i starten, for da er man ikke på sjekker og man har ikke begynt å kjenne liv enda. Jeg tenker at som regel går alt veldig bra og at det dessverre ikke endrer på utfallet å være veldig bekymret underveis enten det går bra eller dårlig. Du skal se at det er enklere å tenke positivt når du kjenner liv om en del uker og blir kjent med jordmor/lege som du kan sende spørsmål og snakke med.

Tusen takk for så langt og utfyllende svar! Jeg visste ikke at man sjekket hjertelyden så ofte god jordmor, det er jo veldig betryggende da! Blir godt å komme igang med det, det er jo ikke fryktelig mange ukene til det er boden oul og jordmor. Det skal bli veldig godt!
Gleder meg også til jeg kjenner liv, da roer jeg meg nok betraktelig mye..

 

[Lino]

Er det normalen? Eller er det bare «normalt» her fordi det blir snakket om..?

Som du sier selv: det er 1% sjanse. Det betyr at det er 99% sjanse for at det går helt fint. Av 100 svangerskap vil ett ende i abort etter uke 14. Så nei, det er ikke normalen. De aller, aller, aller fleste kvinner opplever ikke SA/MA. Men ja, det blir normalt her fordi det blir snakket om. Og sånn er jo vi mennesker. Vi har sjelden behov for å snakke om og utdype det som er helt normalt og helt greit, vi sitter f.eks. ikke på forum og snakker om at vi har mensen hver måned. Fordi det er normalt og greit. Men når noe er vondt, vanskelig og "unormalt", det er da vi har behov for å snakke om det.

Jeg var også redd i mitt første svangerskap, og for meg hjalp det å tenke at det ikke er noe jeg kan gjøre fra eller til. Enten går det bra (og det er jo det ubestridt mest sannsynlige alternativet) eller så går det ikke bra. Og jeg kan ikke påvirke det, annet enn ved å leve sunt, holde meg unna alkohol og andre "forbudte" ting, og ta kroppen min på alvor dersom den skulle vise tegn på at ting ikke er bra.

Og det blir lettere når du begynner å kjenne liv som helt utvilsomt er liv.

 

[MammaenTilEogW]

Alt det alle over sier! Men ikke engste deg. Du er kommet langt så sannsynligheten for at det går fint er veldig stor

MA er en spontanabort som ikke er satt igang ennå. Skjer det må man prøve å trøste seg med at barnet ikke var forenlig med liv. Og sånt skjer omtrent 1 av 4 ganger (men som oftest tidlig i svangerskapet og ofte før en selv skjønner at en er gravid). Som oftest ikke etter uke 14. Selv om det så klart kan skje. Før var ikke MA et fenomen da det som oftest gikk så langt at det ble en spontanabort før en fant ut av det. Nå tar vi jo UL mer enn før. Derfor også større forekomst. Så slapp helt av! kan vel se på dette som starten av en bekymring som sikkert varer livet ut?

 

[BabyNr2påVei]

Tusen takk for så langt og utfyllende svar! Jeg visste ikke at man sjekket hjertelyden så ofte god jordmor, det er jo veldig betryggende da! Blir godt å komme igang med det, det er jo ikke fryktelig mange ukene til det er boden oul og jordmor. Det skal bli veldig godt!
Gleder meg også til jeg kjenner liv, da roer jeg meg nok betraktelig mye..

Jeg skal på første time til jordmor om 1 uke og jeg gleder meg. Jeg var veldig fornøyd med jordmoren jeg var hos i det første svangerskapet mitt og det var veldig spesielt å høre hjertelyden den første timen vi hadde sammen. Jeg hadde litt flere bekymringer og tanker den første gangen jeg var gravid fordi alt føltes så ukjent og det var deilig å kunne prate med en jeg likte godt.

På helsestasjonen jeg går til så setter de opp alle timene fremover på den første timen man er der og da får man plutselig litt håndfaste planer å forholde seg til.

Håper du klare å senke skuldrene, slappe av og kose deg litt fremover

 

[BabyNr2påVei]

Her er en oversikt over kontrollene: https://helsenorge.no/gravid/svangerskapskontroller

 

[Kaffebønna]

Sjansen din for å miste nå er veldig små, bare 1 %!

Jeg har bare opplevd tidlige SA og jeg trøster/beroliger meg selv med at det er min kropp sin måte å rydde opp på. Så hvis baby passerer det stadiet er alt bra.

MA er som beskrevet også bare et SA som kroppen ikke har satt igang enda. Har en venninne som opplevde MA, men som ikke ville ta cytotek, hun ventet noen uker, så ryddet kroppen opp selv. Men de fleste vil jo gjerne fremskynde prosessen når man først vet at det ikke er liv laga.

 

[Småtroll1]

Det er ikke vanlig nei. For de aller fleste går det bra. Jeg har opplevd SA 9+5, og nå ble det MA som ble oppdaget 14+4. Utfra når jeg sist fant hjertelyd, tror jeg babyen har vært død i 10 dager ca. Men dette er ikke normalt for de fleste. Min var litt mindre på UL 11+5 enn den skulle vært. Men bare snakk om dager. Kunne vært en litt senere EL. Men nå når den ble målt hadde den nesten ikke vokst på den 1,5 uka den levde etter det. Så noe var jo galt med den...
Men så har jeg 6 levende friske fine unger og. Så dette er ikke noe man opplever ofte. Denne gang var det dessverre min tur til MA i uke 14...Så da går det nok bra for 99 av dere andre

 

[Mille32]

Jeg er veldig engstelig for både SA og MA selv om jeg har bikket 12 uker. Har opplevd begge deler tidligere og har enda ikke fått et barn. Det som holder meg borte fra de verste tankene og engstelsen er at det er ikke noe jeg kan gjør fra eller til for å beholde fosteret! Selvsagt uten å følge normale svangerskapsråd som ingen alkohol, nikotin, osv. Kroppen jobber helt på egenhånd og det er bare noe vi må leve med.

Du sier selv du har vært på ultralyd og finner hjertelyd med doppler. Hvis engstelsen blir for stor noen dager kan du bruke doppleren og roe deg med det. Eventuelt booke en ultralyd før den ordinære sjangsen din er veldig stor for at det går bra og det er absolutt ikke normalt å miste så sent, men det skjer. Det kan også oppdages avvik på OUL eller uforklarlig dødfødsel, krybbedød! Du kan selv havne i en bilulykke i morgen. Det er så mye som kan skje hver eneste dag og man vet heldigvis ikke hva som skjer i morgen! Derfor bør du ikke bekymre deg så mye for ting som kan skje, selv om det er lettere sagt enn gjort (bekymrer meg altfor mye selv)!

Du har et svært godt utgangspunkt for at dette skal gå bra! I verste tilfellet kan man oppdage en MA på OUL der embryoet stoppet utviklingen i uke 6, men du vet jo du er forbi den mest kritiske fasen! Hvis det bekymrer deg veldig å lese om andre bør du kanskje ta en pause fra formuet?

 

[Bazinga92]

Som du sier selv: det er 1% sjanse. Det betyr at det er 99% sjanse for at det går helt fint. Av 100 svangerskap vil ett ende i abort etter uke 14. Så nei, det er ikke normalen. De aller, aller, aller fleste kvinner opplever ikke SA/MA. Men ja, det blir normalt her fordi det blir snakket om. Og sånn er jo vi mennesker. Vi har sjelden behov for å snakke om og utdype det som er helt normalt og helt greit, vi sitter f.eks. ikke på forum og snakker om at vi har mensen hver måned. Fordi det er normalt og greit. Men når noe er vondt, vanskelig og "unormalt", det er da vi har behov for å snakke om det.

Jeg var også redd i mitt første svangerskap, og for meg hjalp det å tenke at det ikke er noe jeg kan gjøre fra eller til. Enten går det bra (og det er jo det ubestridt mest sannsynlige alternativet) eller så går det ikke bra. Og jeg kan ikke påvirke det, annet enn ved å leve sunt, holde meg unna alkohol og andre "forbudte" ting, og ta kroppen min på alvor dersom den skulle vise tegn på at ting ikke er bra.

Og det blir lettere når du begynner å kjenne liv som helt utvilsomt er liv.

Tusen takk for betryggende og fint svar. Jeg koblet av i helgen, og jeg føler meg mye bedre. Trur og håper dette skal gå bra! Har fått time til ordinær ultralyd, så nå er det bare å glede seg til å se lille igjen

 

[Bazinga92]

Jeg er veldig engstelig for både SA og MA selv om jeg har bikket 12 uker. Har opplevd begge deler tidligere og har enda ikke fått et barn. Det som holder meg borte fra de verste tankene og engstelsen er at det er ikke noe jeg kan gjør fra eller til for å beholde fosteret! Selvsagt uten å følge normale svangerskapsråd som ingen alkohol, nikotin, osv. Kroppen jobber helt på egenhånd og det er bare noe vi må leve med.

Du sier selv du har vært på ultralyd og finner hjertelyd med doppler. Hvis engstelsen blir for stor noen dager kan du bruke doppleren og roe deg med det. Eventuelt booke en ultralyd før den ordinære sjangsen din er veldig stor for at det går bra og det er absolutt ikke normalt å miste så sent, men det skjer. Det kan også oppdages avvik på OUL eller uforklarlig dødfødsel, krybbedød! Du kan selv havne i en bilulykke i morgen. Det er så mye som kan skje hver eneste dag og man vet heldigvis ikke hva som skjer i morgen! Derfor bør du ikke bekymre deg så mye for ting som kan skje, selv om det er lettere sagt enn gjort (bekymrer meg altfor mye selv)!

Du har et svært godt utgangspunkt for at dette skal gå bra! I verste tilfellet kan man oppdage en MA på OUL der embryoet stoppet utviklingen i uke 6, men du vet jo du er forbi den mest kritiske fasen! Hvis det bekymrer deg veldig å lese om andre bør du kanskje ta en pause fra formuet?

Tok en liten pause fra forumet i helgen. Og jeg trur og håper dette går veldig bra. Hørte hjertelyden igjen i går, sterk og fin! Er nøyaktig 15 uker i dag. Fikk også time til OUL nettopp, som er 14. November. Så da får jeg se lillegull igjen om bare litt over fire uker!