Engstelig for den lille i magen. 37 uker

Bruker736c_h

Første møte med forumet
Hei :) jeg har termin om 3 uker, venter en liten jente. Dette blir vårt 2 barn, har en flott gutt på 3 1/2 år fra før. Svangerskapet har vært helt greit, men med mer plager enn sist, lavt blodtrykk, bekkenløsning og litt andre plager, men helt greit. Det som er , er at jeg har hele tiden følt at noe ikke stemmer med jenta i magen at noe er galt.... Følelsen er der hele tiden.. Jeg har ligget godt under normalen, hvis det er noe som kan kalles normalt, på symfysemål, på det hvite området..men det er vekst fra gang til gang, følger min kurve sier legen. Har hatt 3 ultralyder, og fått beskjed hver gang at babyen er frisk og rask, men følelsen og tanken er der fortsatt... Jeg blir stressa på det, og spesielt nå som fødsel nærmer seg... Jeg har det man kaller et risikosvangerskap pga blodsykdom, så det blir alltid mye extra styr, og en fødsel uten smertelindring, men med mye medisiner, og det gjør også tanken bare mer skremmende... Jeg gruer meg veldig denne gangen, og kjenner ingen glede med å bli ferdig... Gruer meg for at følelsen min stemmer, at j skal få den beskjeden om at noe ikke stemmer med jenta vår.... Vet ikke helt hvem j skal snakke med dette om, har forsøkt med fastlege, men får beskjed om at så lenge ul er fine, ingenting å bekymre seg over. Samme med venner. det er mulig det er helt riktig, men jeg er et vrak på innsiden...,., og ønsker jo å føle en viss glede over det som snart skal skje.. Dette er jo siste gang.... Huff, dette ble veldig mye. Mvh bekymret :(
 
Kanskje det kan være greit og få komme til samtale på helsestasjon eller med jordmor på sykehuset du får ringe og snakke med dem....Sender deg en klem :)
 
Hei!
Jeg skjønner godt at det er slitsomt å gå og være redd og bekymret, og det dumme er at en får dårlig samvittighet for det også - følelseslivet som gravid er ofte mye mer tynnhudet enn ellers i et kvinneliv!
Når en får noe for seg, er det ikke alltid hjelp i få beskjed om at alt ser fint ut, for følelsen sitter langt "inne i sjelen".
Jeg ville prøvd å få en samtale med en jordmor i nærheten, og prøve å lufte disse tankene for henne, det ville kanskje hjelpe deg!
Så lenge ingenting galt er påvist, kan du kanskje tenke at du vil prøve å velge et bedre fokus de siste ukene av svangerskapet.
En har alltid et valg - det er akkurat som optimisten og pessimisten.
Optimisten sier stadig til seg selv, at dette skal gå bra - og får oftest rett. :greet025
Pessimisten fokuserer på alt som KAN gå galt, og har en sagt det til seg selv lenge nok, vil hun til slutt også få rett. :(
Uansett er det å gå og være redd en svært energikrevende prosess, alt fokuset går til å bekymre seg!

Jeg håper du klarer å flytte fokuset ditt til noe som er positivt, samtidig som en samtale med jordmor gjerne også kan være oppklarende!

Du er ikke alene om slike tanker, det er mye vanligere enn du tror!

Masse lykke til!

Mvh jordmor Grethe
 
Back
Topp