Engstelig førstegangsgravid

[Ada.]

Hei alle flotte folk. Jeg er gravid for aller første gang og kjenner jeg er ganske engstelig. Jeg har lest mye rundt her i forumene og ellers på nett. Når jeg leser her kjenner jeg at jeg blir veldig redd for SA og MA. Er idag 5+5, vi har vært så «dumme» og sagt det til nærmeste familie og aller nærmeste venner allerede Jeg er 25 år og har vel egentlig vært litt naiv når det kommer til tanken på at det plutselig kan skje noe.. Har dere noen gode råd? Er det flere her som er førstegangsgravid uten å ha hatt utfordringer med å bli gravid? Føler jeg er litt usensitiv nå, og blir litt redd for å «tråkke på noens tær» men håper at det er rom for dette også

 

[Westie]

For å si det sånn: Jeg venter mitt tredje barn, har aldri opplevd noe som helst mtp SA eller MA eller komplikasjoner i forhold til babyen. Likevel blir til og med jeg negativt påvirket når jeg henger her inne. Det er et ekstremt stort fokus på at det ikke skal gå bra på forumet. Jeg skjønner godt at du som førstegangs synes det er vanskelig. Husk; de aller fleste graviditeter går bra! Det er bare ikke så mange som skriver om det

Når det er sagt, de som opplever at det ikke går bra og de som har erfaringer som tilsier at de blir veldig bekymra; det er selvfølgelig viktig å kunne ventilerende med likesinnede. Også må vi som ikke har noen "grunn" til å være bekymret bare senke skuldrene og tenke at det ikke er noen grunn til at det ikke skal gå bra med oss og hjelpe til å støtte opp under de som ikke er like heldige dette fokuset vil gå over etter hvert, og snart blir det mye mer lystbetont å være her inne

 

[LILL MY]

For å si det sånn: Jeg venter mitt tredje barn, har aldri opplevd noe som helst mtp SA eller MA eller komplikasjoner i forhold til babyen. Likevel blir til og med jeg negativt påvirket når jeg henger her inne. Det er et ekstremt stort fokus på at det ikke skal gå bra på forumet. Jeg skjønner godt at du som førstegangs synes det er vanskelig. Husk; de aller fleste graviditeter går bra! Det er bare ikke så mange som skriver om det

Når det er sagt, de som opplever at det ikke går bra og de som har erfaringer som tilsier at de blir veldig bekymra; det er selvfølgelig viktig å kunne ventilerende med likesinnede. Også må vi som ikke har noen "grunn" til å være bekymret bare senke skuldrene og tenke at det ikke er noen grunn til at det ikke skal gå bra med oss og hjelpe til å støtte opp under de som ikke er like heldige dette fokuset vil gå over etter hvert, og snart blir det mye mer lystbetont å være her inne

Enig! Jeg har selv en dårlig erfaring i bagasjen, men er aldri så bekymret som de gangene jeg har vert her inne å kikket.

Som du sier går det aller helst bra

Hei alle flotte folk. Jeg er gravid for aller første gang og kjenner jeg er ganske engstelig. Jeg har lest mye rundt her i forumene og ellers på nett. Når jeg leser her kjenner jeg at jeg blir veldig redd for SA og MA. Er idag 5+5, vi har vært så «dumme» og sagt det til nærmeste familie og aller nærmeste venner allerede Jeg er 25 år og har vel egentlig vært litt naiv når det kommer til tanken på at det plutselig kan skje noe.. Har dere noen gode råd? Er det flere her som er førstegangsgravid uten å ha hatt utfordringer med å bli gravid? Føler jeg er litt usensitiv nå, og blir litt redd for å «tråkke på noens tær» men håper at det er rom for dette også

Jeg var heldigvis fryktelig lite bekymret under min første (og andre, selv om denne gikk dårlig) graviditet (var ikke inne på forum da og ante ikke om alle variantene av mislykkede svangerskap). Denne gangen er jeg mer bekymret og spesielt etter å ha vert her inne. Merker at jeg har godt av pauser fra forumet og trykker ikke innpå tråder jeg ser er triste for min egen psyke.

Det vil aller helst gå godt Prøv å slapp av så godt du kan og hold deg borte fra de triste trådene er mitt tips

 

[Trønderen98]

Hei! Husk at de aller fleste graviditeter går helt fint Grunnen til at du ser så mye av oss som er litt mer uheldige her inne er fordi vi som opplever slike ting ofte har mer behov for å dele og prate sammen enn de som opplever at alt går på skinner hele veien. Det gjør at det som ikke er like bra blir mer tydelig og at de som bare har det positivt og fint kanskje ikke har behov for å dele like mye og da kommer det heller ikke like godt frem!
Det er svært vanlig å miste dessverre, men de aller fleste spontanaborter skjer før man vet at man er gravid en gang, så sannsynligheten er jo virkelig aller størst for at det skal gå bra med deg og alle oss andre også

 

[Solstråla-89]

Jeg vil ikke kalle dere dumme for å ha fortalte det til nærmeste familie og et par venner! Vi gjorde akkurat det samme da jeg ble gravid første gangen ifjor (man har jo lyst til å skrike det ut til hele verden med en gang de to strekene vises ), og da det ikke gikk veien slik vi trodde var det egentlig veldig fint å ha et lite nettverk rundt oss som visste om situasjonen og kunne være støttende. Da føltes sorgen mindre «alene», og vi møtte forståelse for hvorfor humøret ikke var på topp visse dager.
I ettertid er jeg faktisk også glad for å vite at SA er litt mer vanligere enn jeg trodde, OG at det også er mye høyere prosent for at det går bra enn omvendt - det har gjort at jeg har hatt et litt mer realistisk syn til det hele og opplever SA som mindre tabu. Det kan være lurt å snakke med legen eller andre om bekymringene blir for dominerende, samt unngå forum og å lese skrekkscenarioer - og så kan man vurdere tidlig ultralyd for å bli litt mer beroliget av at ting går rette veien
Viktigste er å håpe på det beste og minne seg selv på at i de aller fleste tilfeller så går det bra<3

 

[MammaenTilEogW]

Hei alle flotte folk. Jeg er gravid for aller første gang og kjenner jeg er ganske engstelig. Jeg har lest mye rundt her i forumene og ellers på nett. Når jeg leser her kjenner jeg at jeg blir veldig redd for SA og MA. Er idag 5+5, vi har vært så «dumme» og sagt det til nærmeste familie og aller nærmeste venner allerede Jeg er 25 år og har vel egentlig vært litt naiv når det kommer til tanken på at det plutselig kan skje noe.. Har dere noen gode råd? Er det flere her som er førstegangsgravid uten å ha hatt utfordringer med å bli gravid? Føler jeg er litt usensitiv nå, og blir litt redd for å «tråkke på noens tær» men håper at det er rom for dette også

Hei!

Prøv å ikke engste deg. De aller fleste graviditeter går helt fint og SA/MA er nok «overrepresentert» her på forumet (på godt og vondt, viktig at det blir snakket om). Man merker seg dessverre de få det går gale med, ikke alle de andre det går bra med! så prøv å ikke engste deg for mye

Men det kan selvfølgelig skje og da er det ikke en ulempe at de nærmeste vet det. De kan være uvurderlig støtte!

Men prøv å ikke bekymre deg. Som nevnt over går det som oftest bra

 

[IdaChristinel]

Først og fremst, gratulerer så mye! De aller fleste graviditeter går veldig bra! Jeg skjønner at du er bekymret og har dessverre vært en del triste hendelser i denne gruppen de soste dagene. Men husk at det er enda flere her som det går bra med

Jeg er dessverre en av de som nå må melde meg ut. Men samtidig har jeg to jenter fra før av og to svangerskap som har gått kjempe fint. Dette er min første MA og kroppen sa tydelig ifra ganske tidlig at noe ikke stemte. Noe helt annet enn at man «er redd for det», for akkurat som at kroppen vet det når det er reelt.

Jeg tenker at du skal prøve å senke skuldrene, kose deg med at du er gravid, og tenke så gode tanker som mulig Kroppen vil gi deg beskjed om det skulle være noe.

Det at dine nærmeste vet det tenker jeg er fint! Luft tankene dine med dem også. OM noe skulle gå galt, så er det godt å ha de nærmeste rundt seg da også

Mange gode klemmer sendes din vei
Og har selvfølgelig forståelse for det du føler på

 

[Belinea]

Huff, skjønner deg veldig godt. Det ER skummelt å være gravid, men oftest går det jo fint at det går galt blir jo overrepresentert på slike forum, for vi som «enda» er gravide skriver jo ikke en headline om at vi fremdeles er gravide.
Jeg har hatt min del av statistikken jeg også, og selvom det var vondt og vanskelig akkurat der og da, så blir du så fokusert på veien videre. Og jeg så på dem jeg mistet som «kladder» for å få den mest perfekte datteren etterpå.
Poenget mitt er, vi er ekstremt motstandsdyktige, og kommer oss gjennom alt vi må gå gjennom, og hver dag som går med en spire i magen er jo et privilegium
Nyt tiden, og det at du har sagt det til de nærmeste er helt topp det, har alltid sagt det tidlig til familie og venner, og aldri angret et sekund

 

[Lykkelig.Mamma]

Sniker
Skjønner deg veldig godt! Men jeg kan dele min historie, den er ganske kort og enkel, så håper det kan hjelpe litt.
Jeg ble gravid på andre eggløsning etter minipilleslutt med førstemann, han ble født da jeg ble igangsatt 2 uker før termin og han er en helt herlig gutt på 21 mnd. Jeg ble gravid på andre eggløsning med andre også, hun ble født 40+0 da vannet gikk og nå har vi perfekt jente på 7 mnd. Jeg har aldri opplevd kjemisk, SA, MA eller noe andre skumle greier knyttet til graviditet, og føler meg så utrolig heldig! Men de aller fleste svangerskap går helt fint, håper du klarer å slappe av og nyte svangerskapet

 

[User_131995]

Jeg personlig må bare tenke at det som skjer, det skjer. Og så er vi gravid her og nå - bare nyt det. Ja, alt kan skje. Men det hjelper å tenke at alt har en mening.

Vi kan unngå å spise potensielt farlig mat, drikke alkohol eller ta andre rusmidler, men bortsett fra det har vi ingen kontroll. Så dersom noe skulle skje er det ikke vår feil, men noe naturen har ordnet opp i selv.

Sjansen er mye høyere for at det går bra nå når du har kommet så langt også. Du har passert grensa for kjemisk, så det er en spire som har gravd seg godt inn og som nå vokser og trives!

 

[Bokfink]

Hei alle flotte folk. Jeg er gravid for aller første gang og kjenner jeg er ganske engstelig. Jeg har lest mye rundt her i forumene og ellers på nett. Når jeg leser her kjenner jeg at jeg blir veldig redd for SA og MA. Er idag 5+5, vi har vært så «dumme» og sagt det til nærmeste familie og aller nærmeste venner allerede Jeg er 25 år og har vel egentlig vært litt naiv når det kommer til tanken på at det plutselig kan skje noe.. Har dere noen gode råd? Er det flere her som er førstegangsgravid uten å ha hatt utfordringer med å bli gravid? Føler jeg er litt usensitiv nå, og blir litt redd for å «tråkke på noens tær» men håper at det er rom for dette også

Hei!
Jeg er også gravid for første gang, med en liten spire som satt på pp2. Vi snakka om at vi skulle begynne å prøve i mai, så tanken på dette "prosjektet" er i seg selv helt nytt - og overveldende!! Jeg er også av dem som bekymrer seg veldig lett, så føler med deg. Fint du starta denne tråden ❤ Vi er også ganske likt, 5+4 her i dag

 

[Westie]

Må bare legge til: Jeg har sagt det samme dag jeg testet positivt til alle de nærmeste rundt meg alle gangene, så det skal du ikke føle deg dum for Det med at man liksom ikke KAN si det før 12 uker er bare vås. Om man ikke ØNSKER å si det før 12 uker så er det noe man velger, men denne mom- shaminga rundt de som velger å fortelle tidlig er noe som har blitt skapt og er ikke en regel med hold I. Selvfølgelig er det de som ikke vil risikere å måtte dele en eventuell spontanabort, og det er selvfølgelig opp til dem, men jeg er en person som uansett hadde delt det og er glad i å ha folk rundt meg uansett situasjon. Jeg personlig trenger støtte om det ikke går bra også.

You do you Å fortelle det tidlig er riktig for DEG.

 

[Tusenfryd4]

Må bare legge til: Jeg har sagt det samme dag jeg testet positivt til alle de nærmeste rundt meg alle gangene, så det skal du ikke føle deg dum for Det med at man liksom ikke KAN si det før 12 uker er bare vås. Om man ikke ØNSKER å si det før 12 uker så er det noe man velger, men denne mom- shaminga rundt de som velger å fortelle tidlig er noe som har blitt skapt og er ikke en regel med hold I. Selvfølgelig er det de som ikke vil risikere å måtte dele en eventuell spontanabort, og det er selvfølgelig opp til dem, men jeg er en person som uansett hadde delt det og er glad i å ha folk rundt meg uansett situasjon. Jeg personlig trenger støtte om det ikke går bra også.

You do you Å fortelle det tidlig er riktig for DEG.

HELT enig!

 

[Ada.]

Tusen takk for mange finer svar! Det h-r hjulpet godt på! Gleden over svangerskapet har kommet mer etter hvert som vi har delt det med de aller nærmeste..

Igår kveld hadde vi samleie, i etterkant blødde jeg litt og har idag hatt brunt «trådete» utflod.. håper dette er i sammenheng med samleiet Men jeg er skikkelig engstelig nå, dette trengte jeg virkelig ikke nå!

Men med alle de gode tilbakemeldingene deres skal jeg klamre meg til tanken om at alt går bra

 

[VakreVenus]

Tusen takk for mange finer svar! Det h-r hjulpet godt på! Gleden over svangerskapet har kommet mer etter hvert som vi har delt det med de aller nærmeste..

Igår kveld hadde vi samleie, i etterkant blødde jeg litt og har idag hatt brunt «trådete» utflod.. håper dette er i sammenheng med samleiet Men jeg er skikkelig engstelig nå, dette trengte jeg virkelig ikke nå!

Men med alle de gode tilbakemeldingene deres skal jeg klamre meg til tanken om at alt går bra

Husk at slimhinnene i skjeden er ekstra blodrike nå pga svangerskapet, så man blør mye lettere enn ellers nå. Forstår bekymringen din godt, men vit at det er slettes ikke uvanlig at blødning oppstår i forbindelse med samleie under svangerskapet (uten at noe er galt av den grunn)

 

[Lasorah]

Tusen takk for mange finer svar! Det h-r hjulpet godt på! Gleden over svangerskapet har kommet mer etter hvert som vi har delt det med de aller nærmeste..

Igår kveld hadde vi samleie, i etterkant blødde jeg litt og har idag hatt brunt «trådete» utflod.. håper dette er i sammenheng med samleiet Men jeg er skikkelig engstelig nå, dette trengte jeg virkelig ikke nå!

Men med alle de gode tilbakemeldingene deres skal jeg klamre meg til tanken om at alt går bra

Både slimhinnene i skjeden og på livmorhalsen er veldig blodfylte og skjøre under graviditet, små blødninger rett etter samleie er derfor ganske vanlig, etter det jeg har forstått Og, siden slimhinnene nå er såpass blodfylte og utfloden ofte øker, kan det se ut som om det blør mye mer enn det faktisk gjør. En bitteliten rift i slimhinnen kan se mer dramatisk ut enn det er. Alt er nok fint med spiren! Om du blir urolig hadde jeg kontaktet en gynenkolog eller lignende for UL.

 

[Bo-Mi]

Sniker fra februar. Er også førstegangsgravid og har ikke opplevd SA/MA. Nå har jeg kommet forbi milepælen på 12 uker og jeg lover deg at man blir mye mindre engstelig etter det Har også blødd/ hatt lys utflod med tråder etter samleie et par ganger, men det har gått fint