Engstelig barn 18 mnd

[LilleUllsokk]

Noen som har erfaring med engstelig barn på 1,5 år? Jeg har ved flere anledninger spurt om råd angående min sønn som jeg ikke alltid forstår meg på Alt fra søvn, til sinne. Og fått mang fine svar, så prøver igjen her Sønnen min har siste halvåret blitt så engstelig. Vil helst være inntil meg, bæres mye. Hylskriker når han husker på lekeplassen (før likte han det), hylskriker når han bader (elsket å bade før), generelt mye misnøye og engstelse. Liker ikke å være ute. Tørr ikke prøve å skli, hyler. Vil ikke gå, fysio tror han er redd for å slippe seg. Noen som har eller har hatt barn som er så engstelig? Løste det seg av seg selv eller gjorde dere noe? I så fall hva? Hvordan håndterer dere dette? Var det noe galt med ungen eller var den helt normal? Takknemlig for svar Både fra foreldre med barn med samme problem og fra bhg ansatte

 

[Snoopy!]

Dytter for deg. Har desverre ikke noe å komme med her.

 

[Minimamma]

Min yngste sønn var veldig engstelig fra 6 mnd og inntil nylig (21 mnd). Her har mye kommet av seg selv, før hylte og skreik han bare andre kikket på han. Søvn og bading var et mareritt. Bading elsker han nå, søvn er litt opp og ned men mer OK nå.
Det har vært tungt for både oss og alle rundt at han har vært så engstelig. Vi har aldri hatt barnevakt (foruten da lillesøsteren ble født og en gang vi var i svømmehall med de eldste).
Mitt beste råd er å trygge barnet, skap en lek ut av situasjoner som er vanskelige (foruten legging, der må man nesten være konsekvent. Les en bok og syng noen sanger f.eks). Ved legging sitter den av oss som legger ved sengen og holder han i hånden til han sovner. Under dusjing/bading har vi gjerne dusjet sammen med/samtidig som han bader.
Av og til må man jo dyttes litt ut av komfortsonen sin, men i stor grad har vi tatt det meste på barnets premisser. Han har bestemt når "nok er nok", aldri tvingt ham til å hilse på andre (lar han gå til dem og ikke dem til han). Litt kronglete skrevet her, men.. Litt trøtt ser du!

 

[Sofie.]

Min hadde en periode der han plutselig ikke likte å huske/desse. Men etter en samtale med bhg kom vi frem til at han hadde kræsjet med noen som hadde husket i stor fart, og dermed blitt engstelig for den.
Han er 6 år nå, og har fortsatt enkelte ting han takler dårligere enn andre. Men da er det viktig at vi som han kjenner godt er klar over det og venner han til det nye. F.eks skal han begynne på skolen til høsten, der har vi som foreldre hatt samtale med ppt og logoped om at han knyter seg hvis noen kommer til han og sier hei først. Så bhg skal ta han med på flere turer til skolen og la han bli kjent med den.
F.eks i går hadde han en time på sykehuset og da vi kommer til legen så sier legen Hei xxxx. Dermed var det gjort sånn at han knøt seg og nektet å samarbeide ved undersøkelsen. Lite å gjøre med det der og da, men jeg hadde forberedt han før timen og han var veldig klar for å besøke legen. Så var vondt for meg som mamma å se han så forknytt og sjenert. Ny time om 3 år, så da er han forhåpentligvis ikke så engstelig for nye personer.