Bkno3179982
Første møte med forumet
Hei,
Jeg har en liten jente på 16 mnd, som virker veldig engstelig. Separasjonsangsten kom for fullt da hun var 5 mnd og har vært like sterk siden. Nå som hun begynner å bli større, merker jeg stor forskjell på henne fra andre barn på samme alder.
Når jeg er ute eller har besøk, sitter hun mer aller mindre på samme sted gjennom hele besøket, altså i flere timer i strekk, og observerer. Hun tør ikke å krabbe rundt eller leke, som hun gjør med meg når vi er alene. Vanligvis prater hun som en foss, men er så og si helt stille når andre er tilstede.
Pappaen og mormor kan som regel bære henne, men det er uaktuelt at andre løfter henne. Da ser det ut som om hun får fullstendig panikk og begynner å hylgråte. Dette gjelder også besteforeldre som hun har møtt ukentlig siden hun ble født.
Hun er også hysterisk når hun ser støv eller annet rusk på gulvet. Da begynner hun å klage eller gråte, frem til jeg har fjernet det.
Jeg får alltid kommentarer om at hun er den roligste babyen folk har møtt, men nå begynner jeg å bli bekymret for om hun er for rolig? Jeg var veldig engstelig og hadde tendenser til angst som barn, så er selvfølgelig redd for at hun har det samme. Hun går enda ikke i barnehagen (noe helsesøster var enig i), men hun er ikke spesielt redd andre barn. Dyr er superstas og jeg har en helt fantastisk kontakt med henne.
Er dette noe jeg bør bekymre meg for?
Jeg har en liten jente på 16 mnd, som virker veldig engstelig. Separasjonsangsten kom for fullt da hun var 5 mnd og har vært like sterk siden. Nå som hun begynner å bli større, merker jeg stor forskjell på henne fra andre barn på samme alder.
Når jeg er ute eller har besøk, sitter hun mer aller mindre på samme sted gjennom hele besøket, altså i flere timer i strekk, og observerer. Hun tør ikke å krabbe rundt eller leke, som hun gjør med meg når vi er alene. Vanligvis prater hun som en foss, men er så og si helt stille når andre er tilstede.
Pappaen og mormor kan som regel bære henne, men det er uaktuelt at andre løfter henne. Da ser det ut som om hun får fullstendig panikk og begynner å hylgråte. Dette gjelder også besteforeldre som hun har møtt ukentlig siden hun ble født.
Hun er også hysterisk når hun ser støv eller annet rusk på gulvet. Da begynner hun å klage eller gråte, frem til jeg har fjernet det.
Jeg får alltid kommentarer om at hun er den roligste babyen folk har møtt, men nå begynner jeg å bli bekymret for om hun er for rolig? Jeg var veldig engstelig og hadde tendenser til angst som barn, så er selvfølgelig redd for at hun har det samme. Hun går enda ikke i barnehagen (noe helsesøster var enig i), men hun er ikke spesielt redd andre barn. Dyr er superstas og jeg har en helt fantastisk kontakt med henne.
Er dette noe jeg bør bekymre meg for?