engasjert barnefar?

H

Hanne :)

Betatt av forumet
Hei. Bare lurer på hvordan det er hjemme hos dere?
Hos meg er d nemlig litt rart synes jeg. Folkr undt meg spør meg hele tiden om ting med babyen, har dere kjøpt det? har dere tenkt på d? OSV.. er i uke 26 nå. Sambo vill vente en stund før vi går til innkjøp med ting, å mener det er for tidlig å diskutere navn. Han vill heller ikke bli med på kontroll til jordmor og ikke bli med på fødselskurs (3timer en kveld med info) Han sier at det ikke er nødvendig. Jeg begynner å føle meg litt stressa. Synes tiden plutselig har gått så fort. Å når vi passerer påske nå så er det jo nesten vår. Å vi har INGENTING klart å ingenting er diskutert... Når jeg spør om ting å foreslår ting blir han nesten litt irritert..
 
Uff det kan ikke være enkelt. Her er sambo med hele tiden. Vi pusser opp barnerom og handler sammen. Han sender navnforslag på SMS når jeg er på jobb :) men tror du kanskje at din samboer ikke helt har skjønnt det ennå? At han ikke har forstått at han skal få et lite nurk :) gå ut og kjøp en body med i love daddy på og gi han :) de er litt tregere enn oss de mennene :p
 
her er han interessert til en viss grad. han vil kjenne på magen å alt det, men når det gjelder kontroller, ting vi skal kjøpe osv så er han mindre intressert. (bortsett fra ul, det vil han[:D])

jeg tvinger det litt på jeg da, maser litt å sånn... å har ikke han lyst når jeg vil eller har bestemt meg for at jeg skal så gjeør jeg det uten han. det vet han å blir derfor som regel med..

det er sikkert riktig at det ikke helt har gått opp for samboeren din enda...
kommer sikkert en dag hvor han plutselig får veldig fart på seg[:D]
 
Hm. Jeg har  kjøpt en søt "pappabody" Føler dette er mer en tungstartet:S Han er ikke spesielt inerissert i sparkene heller. En gang har han kjent det, men da jeg sa at han måtte kjenne så svarte han: Jeg har da kjent det, vet hvordan det kjennes ut..
Det holdt sikkert med å kjenne det bare en gang da, ikke vet jeg.
 
Det høres nesten ut som om han sliter litt med å se for seg hva som skjer. Selv om du bare er gravid enda, så er dette jo en ypperlig tid til å forberede seg til tiden som kommer og sette seg inn i litt ting. Fødselskurs er like mye for fedrene som mødrene, det er mye info om tiden etterpå og det er jo noe han også trenger og vite om.

Har dere den svangerskapsboken? Til Far? Kanskje lese litt om utviklingen til babyen, der står det mye om forberedelser og hvor kort tid det faktisk er igjen nå. Kjøp noen småe plagg kanskje?
Utstyr og slikt er ikke så veldig stressende, men det hjelper noe helt utrolig på innstillingen både til ventetiden og hva som kommer.
Måtte sparke gubben litt i gang med første men nå er det han som styrer showet nesten, prater og duller og sier hva vi trenger (og ikke trenger [8|]). Lar han holde litt på for han er av typen som aldri blir ivrig for noe til vanlig.
 
mannen min er int men har lissom akkurat vært igjennom ett svangerskap så tror ikke han synes det er sååå spennende he he [;)] men det tenker jeg faktisk ikke over, ser jo egentlig den!!Men tror også det er normmalt at kanskje ikke mannfolka er like int i alt som skjer å ikke gidder å være med på aalt, tror de ikke helt skjønner hva som skjer, de klarer ikke sette seg inn i det helt!! Så derfor tror jeg mange kanskje kan virke litt uinterresert!! Mannen min har aldri vært med på noe jordmortime eller legetime, ikke nå og ikke sist, har hekker ikke spurt om det for tenker at det kanskje ikke er like gøy for han he he, han var med på sånn fødselskurs sist svangerskap, denne gangen skal vi ikke det! men tror egenbtlig at det bare er sånn mannfolk er alså, de forstår ikke hekt at det bor ett levende menneiske inni oss, det går opp for de ordentlig når de er ute [;)]
 
Det er vel veldig inviduelt med mannfolka tenker jeg. Men klart at alt kommer ikke naturlig hos de med en gang. Vi knytter liksom bånd med en gang. Men kanskje det hjelper å snakke mer om det? Spørre han om han har noen navn han har tenkt på, om ikke så kan han jo tenke på noen. Eller spørre om han vil være med å gjøre noe innkjøp. Her er sambo med på det meste. Ikke kontroller da, siden det blir så tungvindt med tanke på jobben hans. Men det går helt fint. Han spør meg med en gang etterpå hvordan det gikk da. Vi har begge tatt avgjørelsen når det kom til vogna[;)] Og han har mange navneforslag, noen blir nedstemt med en gang da.. hehe[:D] Men det kommer nok mer og mer hos de aller fleste. 
 
Jeg klarer ikke sette fingern på hva det er. Har prøvd å spørre om han er redd for noe eller om det er noe annet som plager han. Men han sier at alt er i orden. Blir irritert når jeg prater om det bare, sier at jeg maser å at det er for tidlig å snakke om det enda. Ja jeg har masse bøker, men de vill han absolutt ikke lese i! Jeg har sagt han MÅ bli med på de 3timene det skal være sånn fødselsinfomasjon, men han sier han ikke trenger.. Å det at han sier jeg maser er ikke sant. Jeg prater nesten ikke om det for å unngå krangling.. Å nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal takle denne situasjonen..
 
Min samboer er også sånn. Han bryr seg ikke så mye. Han kjenner gjerne på spark i magen, men det er alt. Han har aldri vært med på sv.sk.kontroll, og jeg har shoppet stort sett alt selv. Han tar ting som de kommer og han vet jo hva vi går til siden det er vårt 3.barn. Han har i grunn vært sånn alle 3 gangene og jeg har bare akseptert at han ER sånn.
Alle er vi forskjellige og jeg orker ikke å "tvinge" på ham noe som helst.

Når babyen kommer, så vokser farsfølselsen fram, helt sikkert. Kanskje er det bare uvirkelig for ham?
 
Syns dåkke er heldige som i de heile tatt har barnefaren der.. Eg fikk beskjed om å velge mellom han eller babyen når eg var 10 veke på vei.... So han som ska bli far er ikkje akkurat mest tilstede her... [:@]
 
ORIGINAL: juliiibaby

Jeg klarer ikke sette fingern på hva det er. Har prøvd å spørre om han er redd for noe eller om det er noe annet som plager han. Men han sier at alt er i orden. Blir irritert når jeg prater om det bare, sier at jeg maser å at det er for tidlig å snakke om det enda. Ja jeg har masse bøker, men de vill han absolutt ikke lese i! Jeg har sagt han MÅ bli med på de 3timene det skal være sånn fødselsinfomasjon, men han sier han ikke trenger.. Å det at han sier jeg maser er ikke sant. Jeg prater nesten ikke om det for å unngå krangling.. Å nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal takle denne situasjonen..


Hmmm det er jo litt rart, for det er ihvertfall ikke for tidlig når du er i uke 26.. tiden går jo så sykt fort!! Men han synes sikkert det er vanskelig å sette seg inne i!!! Mannen min leste litt sist i svangerskapsbøkene, husker det var en kveld han la dseg før meg og når jeg kom ned lå han dypt konsenteret og leste og etterpå skulle han fortelle meg alt som skjedde med babyen he he, akkurat som jeg ikke visste det [;)] men kanskje du skal si til han at du synes det er viktig for deg at han prøver å engasjere seg litt, at det hadde betydd mye for deg!!
 
Min sambo har forresten ikke lest så mye som et ord i hverken svangerskapsbøker, fødselsforberedende bøker eller barselsbøker, men han har greid seg fint for det[;)]

Jeg maste masse på ham første svangerskapet, at han måtte lese ditt og datt. Spesielt ivrig var jeg på at han skulle lese om fødselen siden han tross alt skulle være med å hjelpe meg! Men da vannet gikk 4 uker før termin hadde han jo ikke lest noe som helst han! Men det gikk fint altså, det gjør det helt sikkert for dere også[:)]
 
Jeg synes det er litt urettferdig.. Dette er vårt første barn, å vi har mistet en gang tidligere. Jeg forventer ikke at han skal delta på kontroller. Men den infokvelden om fødsel å sånn mener jeg han bør bli med på. Jordmor sa det var for par.. Men han vill ikke. Å ikke snakke om navn, ikke kjøpe noe å ikke snakke om hva vi skal kjøpe! Alt er for tidlig mener han, jeg har spurt hvorfor å hva som er grunnen, men han sier alt er i orden.. Men at han ikke bryr seg like mye som meg. Å det er helt i orden å veldig forståelig. Jeg føler meg bare veldig alene. Å når han ikke bryr seg om å kjenne på magen en gang! Jeg vet rett å slett ikke hva det er...
 
Jeg har sagt at det hadde betydd mye for meg om han kunne vært litt engasjert.. Men han sier at han er bare som han er.. Jeg klarer meg fint. Jeg var bare ikke forberedt på så lite engasjemang fra hans side.
 
Huff..skal ikke være lett. Skjønner du er stressa, men menn er så ulike. Kan hende at for han er det litt uvirkelig enda. Han føler det er så langt fram i tid. Jeg håper han vil være mer med etter hvert..
 
ORIGINAL: juliiibaby

Hei. Bare lurer på hvordan det er hjemme hos dere?
Hos meg er d nemlig litt rart synes jeg. Folkr undt meg spør meg hele tiden om ting med babyen, har dere kjøpt det? har dere tenkt på d? OSV.. er i uke 26 nå. Sambo vill vente en stund før vi går til innkjøp med ting, å mener det er for tidlig å diskutere navn. Han vill heller ikke bli med på kontroll til jordmor og ikke bli med på fødselskurs (3timer en kveld med info) Han sier at det ikke er nødvendig. Jeg begynner å føle meg litt stressa. Synes tiden plutselig har gått så fort. Å når vi passerer påske nå så er det jo nesten vår. Å vi har INGENTING klart å ingenting er diskutert... Når jeg spør om ting å foreslår ting blir han nesten litt irritert..


samboern her synes jeg begynte å mase tidlig sist men ettersom jeg plutselig fødte sist nesten 3 uker før så ble han nok litt skremt så denne gangen er han med på at vi trenger ting alt osv..
Kanskje du kan få skremt han med at det går ann å føde for tidlig uten at man vet noe i forveien for det skjedde her. Var ingenting galt, bare vannet mitt som gikk, og dagen etter var det i gang..[:D]

Snuppa ble jo født 19 dager før tida så dersom jeg skulle føde for tidlig denne gangen så skulle jeg født om ca. 8 uker bare. og da synes jeg tida nærmer seg fort gitt. Sist synes jeg det var godt hu kom litt tidlig, men denne gangen vil jeg heller gå helt til termin i og med at jeg fortsatt har ei som er litt lita enda her hjemme, hehe[:D] Hu blir ett år om en ukes tid bare..
 
Kan virke som han er litt redd da men ikke vil indrømme det..med tanke på at dere har mistet tidligere...?
at det virker nærmest skummelt for han å tenke på navn å handle inn ting osv....

Men nå er du jo såpass langt på vei at skulle d skje noe så ville nok den lille ha klart seg.

Min var ikke så veldig med på så mye i starten..alle kontroller og ul var han med på. nå er det mindre da han har skiftet jobb å ikke får fri.

Men hadde ikke jeg satt i gang med innkjøp av ting til den lille så hadde vi også sittet her uten noe som helst.

Tror du bare må ta saken i egne hender. Er ikke noe særlig å dra ut høygravid å handle i siste liten.. elle rom det skulle skje noe for tidlig å ikke ha noe som helst!

Ang den timen så er det jo ypperlig for dere å dra på det. Der hadde jeg rett å slett sagt klart å tydelig i fra: DETTE er viktig for MEG og for meg å fødselen! Å du skal være med!! Skal du være med på fødselen så får du jaggu stille opp også!

enkelte mannfolk trenger ett spark bak før de skjønner ting!
 
Her er sambo veldig engasjert.
Er veldig bestemt på hvilke ting og utstyr han vil ha til knøttet.
Vil at jeg skal fortelle han alt og er på med alle kontrollene han har mulighet til.
Følger med i svangerskapsboken om hva som skjer i de enkelte ukene, spør meg stadig om knøttet er våken og om hvordan det går.
Koser med magen hver kveld når vi legger oss, sier natta og pappa er glad i deg.

Som han selv sier, vi er to om dette og han vil ta en så stor del av svangerskapet som mulig.
 
Var det jeg tenkte jeg også. At han sikkert var redd. Men har prøvd å snakket om det! Har sagt at det er jo vanlig å få for tidlig å.. Å at når juni kommer bør vi ha alt klart, for i juni kan det teoretisk sett skje når som helst.. Så spørs om jeg rett å slett bare setter i gang selv. Har sagt at vi må dra å bestemme oss for vogn, for at om vi er uheldige så kan det være bestillingstid. Men det trodde han ikke noe på!! 
Jeg hadde bare så store forventninger om at vi skulle kose oss sånn sammen me innkjøp å sånn, og gledet meg sånn til han kunne kjenne å se sparkene.. Men så er det INGEN interesse.
 
ORIGINAL: juliiibaby

Var det jeg tenkte jeg også. At han sikkert var redd. Men har prøvd å snakket om det! Har sagt at det er jo vanlig å få for tidlig å.. Å at når juni kommer bør vi ha alt klart, for i juni kan det teoretisk sett skje når som helst.. Så spørs om jeg rett å slett bare setter i gang selv. Har sagt at vi må dra å bestemme oss for vogn, for at om vi er uheldige så kan det være bestillingstid. Men det trodde han ikke noe på!! 
Jeg hadde bare så store forventninger om at vi skulle kose oss sånn sammen me innkjøp å sånn, og gledet meg sånn til han kunne kjenne å se sparkene.. Men så er det INGEN interesse.


de på butikken her anbefalte oss å bestille i god tid før sommeren da enkelte/spesielle fstoff (farger) kunne de gå tom for. og sånn som jeg forstod det så ville de ikke få inn mer av den stoffet da, for da var det nye 2011 farger som kunne komme. (dette var snakk om emmaljunga da)
i tillegg så er det en periode i sommer der de ikke produsere noe da fabrikken har sommerstengt..
Vår vogn var det forresten 5 ukers leveringstid på.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp