Eneste i venninnegjengen med barn?

[Roxanne]

Ingen av mine gode venninner har barn enda, og avogtil blir jeg grepet av hvor utrolig isolert jeg er. En ting er at det er mye jeg ikke kan være med på som de gjør, men de har jo null interesse av å gjøre ting sammen med meg og sønnen min heller. F.eks når vi skulle på lysfesten i Bergen i går, så gikk de femten minutter etter det hadde begynt, fordi de frøys. Så da stod jeg der alene med gutten min i halvannen time.
Er jo ikke det at jeg ELSKER Marit Vollseter og trompetmusikk jeg heller liksom, men det er jo utrolig mye for gutten min å se på, og npoe helt annet enn å sitte stuck inni leiligheten som vi alltid gjør ellers.

Er det flere som har problemer med dette og som kan dle noen erfaringer? Både fra min side og fra venninna som synes det er så kjedelig å henge med hun som har unge sin side :p

 

[Roxanne]

Innspill? Overreagerer jeg? :)

 

[Bleiemos]

Skjønner deg godt, jeg var også den eneste i vennegjengen som hadde barn. Mista mesteparten av kontakten med hele gjengen, og føler meg bra isolert til tider jeg også. Har mange veninner å være med som har barn, men ingen NÆRE venner. Du overreagerer ikke, men jeg forstår at det kan være vanskelig for folk uten barn å skjønne prioriteringene til en mor. Kan kanskje fort bli tolket som at man ikke orker/vil være med dem lenger, men saken er jo at vi trenger dem mer nå enn noen gang, selv om vi ikke alltid har allverdens med tid.

 

[M&M2014]

Jeg kan svare for den motsatte jeg da. Jeg venter barn nå, og er 24 år.

Vennene mine har sånn å si alle unger og er i forskjellige aldrer. Så de har hatt unger fra jeg var 18 år.

Men da har jeg besøkt dem, de har invitert meg på middager, og f.eks film. Så har jeg liggi over. Lettere på det viset. Og det har hendt at jeg har vært barnevakt for dem.

Har på ingen måte synes det har vært unaturlig å være med på f.eks en barnekino, men det er vel kanskje fordi jeg synes det er like intressant som ungene[8D]

Men slik innimellom har vi dager uten ungene, da er det noen andre som passer de.

Så at du reagerer med tanke på bestevennina di som har katter, det skjønner jeg. Har hatt katter i alle år, og de har faktisk ikke tidsperspektiv!!! De klarer seg bra alene for en stund.

 

[Årolilja]

Mister kontakten med de som ikke har barn selv merker jeg. Er vel fordi de har en annen livsstil.
Men til gjengjeld fått bedre kontakt med de venindene som fikk barn tidlig fordi nå er jo jeg i samme situasjon som dem og har dermed samme "interesser". Det er da naturlig at de søker kontakt med meg. De har jo følt akkurat det samme som meg når de fikk barn. Går på rundgang det der. [:D]
 
Selvfølgelig kan det være sårt at de (uten barn) viser null interesse for meg og barnet osv, men jeg kan ikke bli sur på dem fordet fordi de skjønner ikke hvordan det føles å få et barn. Det skjønner man ikke før man får det.
Jeg har vært akkuratt slik selv, noen av venindene mine fikk barn tidlig og jeg har vist svært liten interesse, kun vært sammen med dem når de har barnevakt osv..og det skammer jeg meg litt over nå i ettertid.[&o] Men de har heldigvis ikke dumpet meg som veninde fordet.
Så da må jeg være stor og ikke dumpe mine barnløse veninder, de kommer nok snart tilbake[:D]
 
 

 

[Roxanne]

ORIGINAL: Årolilja

Mister kontakten med de som ikke har barn selv merker jeg. Er vel fordi de har en annen livsstil.
Men til gjengjeld fått bedre kontakt med de venindene som fikk barn tidlig fordi nå er jo jeg i samme situasjon som dem og har dermed samme "interesser". Det er da naturlig at de søker kontakt med meg. De har jo følt akkurat det samme som meg når de fikk barn. Går på rundgang det der. [:D]

Selvfølgelig kan det være sårt at de (uten barn) viser null interesse for meg og barnet osv, men jeg kan ikke bli sur på dem fordet fordi de skjønner ikke hvordan det føles å få et barn. Det skjønner man ikke før man får det.
Jeg har vært akkuratt slik selv, noen av venindene mine fikk barn tidlig og jeg har vist svært liten interesse, kun vært sammen med dem når de har barnevakt osv..og det skammer jeg meg litt over nå i ettertid.[&o] Men de har heldigvis ikke dumpet meg som veninde fordet.
Så da må jeg være stor og ikke dumpe mine barnløse veninder, de kommer nok snart tilbake[:D]

Jeg er kanskje dårlig til å sette det sånn i perspektiv. Jeg tenker at glir vi fra hverandre nå, så er løpet kjørt, men det går kanskje an å henge med andre venninner en stund, og treffe disse på fest o.l., og så kan vi komme nærmere hverandre igjen om noen år... Men hun ene er liksom den første virkelig gode bestevenninna jeg noen gang har hatt, så synes det er så synd om vi skal gli fra hverandre. Men jeg tør ikke helt å ta det opp heller, vet ikke hvordan jeg skal si det og ikke minst i hvilken anledning jeg skal si det.

 

[PS.I Love You]

Her er det stikk motsatt.. jeg er eneste i vennegjengen uten barn (ufrivillig) å er veeeldig kjipt..
venne mine kan ikke gjøre de samme tingene som før, å årker ikke bare komme på besøk å pakke med sæ ungene.
så føler meg litt uttafor på den måten jeg..