Enebarn?

spirelitens

spirelitens

Februar 2014's Miss Kokk <3
Tilgangsansvarlig
Februar 2014 - Skjult forum
VIP
Marslykke 2016
Noen som har kun et barn og som heller ikke ønsker flere?

Jeg syns allerede døgnet har altfor få timer, og klarer ikke helt å se for meg at vi skulle fått et barn til. Mye fordi jeg føler at tiden ikke strekker til allerede og fordi det er mye lettere å få til alenetid når vi bare har S å tenke på.
 
Skjønner litt hva du mener, men jeg tror samtidig man tilpasser seg. Likevel tenker jeg at to er absolutt maksimalt av hva vi har råd til uten å blakke oss, ork til og kan klare å følge opp 100%. Dessuten synes jeg personlig at alle barn fortjener et søsken å dele barndommen med, og ikke minst livets utfordringer ettersom mor og far blir eldre.
 
Skjønner godt hva du mener. Jeg trodde lenge at KA kom til å bli enebarn.
Tiden strakk ikke til. Og vi tenkte mye økonomi. Men ønsket om et barn til ble sterkere etter KA fylte 3år. Så i 2013 da KA fylte 5, sa jeg til sambo at skal vi få flere må det bli nå, eller så bli det ikke. Så etter en prat fant vi ut at, jo vi vil ha et barn til. :)

Men tenker at dere er jo ikke NØDT til å få flere barn. Føler dere at familien er komplett så er den det. :) det er jo ikke forsent å ombestemme seg heller. Dere er jo unge å har god tid til å finne ut av det. :)
 
Noelle skrev:
Skjønner litt hva du mener, men jeg tror samtidig man tilpasser seg. Likevel tenker jeg at to er absolutt maksimalt av hva vi har råd til uten å blakke oss, ork til og kan klare å følge opp 100%. Dessuten synes jeg personlig at alle barn fortjener et søsken å dele barndommen med, og ikke minst livets utfordringer ettersom mor og far blir eldre.
Klikk for å utvide …
Jeg tenker jo litt på det med søsken og. Men hvorfor sette til livs barn man føler man ikke har tid til? Blir jo galt det og, føler jeg.
 
KAYN skrev:
Skjønner godt hva du mener. Jeg trodde lenge at KA kom til å bli enebarn.
Tiden strakk ikke til. Og vi tenkte mye økonomi. Men ønsket om et barn til ble sterkere etter KA fylte 3år. Så i 2013 da KA fylte 5, sa jeg til sambo at skal vi få flere må det bli nå, eller så bli det ikke. Så etter en prat fant vi ut at, jo vi vil ha et barn til. :)

Men tenker at dere er jo ikke NØDT til å få flere barn. Føler dere at familien er komplett så er den det. :) det er jo ikke forsent å ombestemme seg heller. Dere er jo unge å har god tid til å finne ut av det. :)
Klikk for å utvide …

Virker som det er veldig vanlig å få i det minste to barn, nå for tiden. Folk spør jo allerede om når nr to kommer.
Skal aldri si aldri, men føler det er helt feil sånn som ting er nå.
 
spirelitens skrev:
Jeg tenker jo litt på det med søsken og. Men hvorfor sette til livs barn man føler man ikke har tid til? Blir jo galt det og, føler jeg.
Klikk for å utvide …
Nei, for all del. Skal man få barn må det være fordi man ønsker det av hele sitt hjerte! Ikke fordi man føler det som en plikt. Du må selv kjenne på hva som er riktig for dere :)
 
En er som en og to er som ti ;) Det merker jeg enda jeg har en snill og rolig sjuåring som stort sett klarer seg selv. Er såååå glad jeg ikke har to tette - det har jeg aldri villet hatt. Merker at babytiden denne gangen var helt anderledes når det bare var på formiddagen jeg hadde "babypermisjon".

MEN sjokket over å ikke ha en rolig og idyllisk babytid var bare første gangen, andre gangen visste jeg hva jeg gikk til. Var flinkere til å nyte det fine denne gangen. Kunne gjerne tenke meg en til faktisk :p Da eldste var 1 år var jeg usikker på om jeg ville ha en til og visste iallfall at det ikke ble to tette.

Et døgn har 24 timer. Man må jo begrense seg når man har barn - man må ofre mange ting... Men jeg føler ikke det er mer man må begrense/ofre med to enn med en faktisk. Største forskjellen er fra 0-1 på det området.
 
Før eg fekk barn, så tenkte eg slik... Men når eg først fekk ein så måtte det bli fleir :P
Også har eg ein anna årsak, men veit ikkje om eg tør å sei den :P
 
EJ skrev:
Før eg fekk barn, så tenkte eg slik... Men når eg først fekk ein så måtte det bli fleir :P
Også har eg ein anna årsak, men veit ikkje om eg tør å sei den :P
Klikk for å utvide …
Si det!! :P
 
Jeg ville i en ganske lang periode bare ha eldste. Da jeg møtte mannen og han hadde en fra før var det egentlig nok følte jeg.
Så kom "didden" litt veldig uplanlagt , og det blir nok en til om det blir som vi tenker nå.
Tid har/får man, men man må ønske det også.
 
Noelle skrev:
Skjønner litt hva du mener, men jeg tror samtidig man tilpasser seg. Likevel tenker jeg at to er absolutt maksimalt av hva vi har råd til uten å blakke oss, ork til og kan klare å følge opp 100%. Dessuten synes jeg personlig at alle barn fortjener et søsken å dele barndommen med, og ikke minst livets utfordringer ettersom mor og far blir eldre.
Klikk for å utvide …

Veldig enig med deg i det du skriver om søsken :) når ungene blir større vil jeg tro de får veldig mye glede av hverandre også :) også tror jeg at hvis man først må ha tid til en kan mam vel like godt ta seg tid til to :p


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Her er det enda ikke bestemt om det blir flere, godt mulig han blir enebarn.
 
Jeg ønsker og håper vi får enda et barn :) Gjerne to til!
 
EJ skrev:
Ok, men ikkje skyt meg! ;)
Alle mine venner som er einebarn er dei største egoistane eg kjenner - og det er ingen spøk! :P
Klikk for å utvide …
Ha ha!
Jaja :-) det vil jeg si har mer med oppdragelse å gjøre.
 
spirelitens skrev:
Ha ha!
Jaja :-) det vil jeg si har mer med oppdragelse å gjøre.
Klikk for å utvide …
Det tror jeg også. Kan godt hende det gjelder litt vår generasjon, men slik som samfunnet er i dag så er barn mye sammen med andre barn i bhg.

Er jo forskning på at enebarn og de eldste barna blir fulgt opp best (kommer lengst i utdanning og jobb, sosialt, sportslig osv) fordi foreldrene har bedre tid (før evt søsken kommer). Men vil ikke påstå det gjelder alle heller. Kommer helt an på foreldre og barn :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp