Du bruker en utdatert nettleser. Det kan hende den ikke viser dette eller andre nettsteder riktig. Du bør oppgradere eller bruke et alternativ nettleser.
Tenkte bare og oppdatere dere med en gang. Var på ultralyd idag, og der var det en levende frisk sprellende baby, og en dø baby som mest sansyligvis døde i uke 9+5. Den kommer til å "forsvinne" iløpet av svangerskapet og vil ikke ha noe negativ virkning på den babyen som lever. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke eller føle nå. Jeg føler meg tom. Ble satt fra 12+5 til 12+3 men det viktigste er vel at den sprella, sparka, turna og så helt frisk ut.
Hadde en MA i mars også i uke 9+2 så jeg vet er er "naturensgang" men jeg sitter bare med en følelse av at det er urettferdig og jeg som endelig hadde begynt å tørre og glede meg...
Tvillingen som døde var like liten som kroppen til den som lever (den var hvertfal ganske betrakelig mye mindre), og man ser også den andre skilleveggen fosteret ligger i.
Jeg skal så klart prøve og glede meg over den lille her, men kjenner det er litt vanskelig akuratt nå.
Selv om du fremdeles har en igjen, så har du jo også mistet en. Det blir en merkelig blanding av sorg og glede. Jeg tror at å prøve å glede seg over den som er igjen, kan være både godt og feil. Det må være lov å tillate seg selv å kjenne på de følelsene som ligger nærmest. Den nærmeste tiden er det kanskje mest nærliggende å bearbeide sorgen? Gjør det som føles rett for deg, og ikke føl at du må eller bør noe som helst. Gleden over den som er igjen vil komme når det er plass for det. Det må ha vært en veldig tung beskjed å få, og jeg føler veldig med deg. Ta vare på deg selv
Sender deg en god klem
Sender deg mange gode klemmer
det er lov å sørge over den ene, før gleden for den andre kommer 
Alle følelser er lov! Fint å fortsatt ha deg her.
