Endometriose VS fødsel

[Snurri]

Jeg har endometriose, og det er disse smertene som har satt skalaen min sålangt for hva som er det vondeste jeg vet om. Endometriosesmerter er 10/10. Til sammenligning trengte jeg rotfylling en gang, og gikk med smerter i tanna som ikke en gang morfin hjalp mot (fordi det var åpen nerve), og dette kom kun opp til kanskje 7/10. Urinveisinfeksjon med blod i urin og som har satt seg skikkelig, kanskje 8/10.

Etter lapraskopi for å fjerne endometriose, spurte sykepleier meg hvordan smerten var. Da var den kun 5/10. Altså rett etter operasjon. Trengte nesten ikke noe smertestillende.

Jeg har jo hele livet fått høre at fødsel er ti ganger værre enn menssmerter. Ble jo selvsagt livredd for å føde, så sterke som smertene mine var under menstruasjon. Men endelig ble smertene mine tatt på alvor etter 15 år (under utredning av ufrivillig barnløshet), og jeg fikk diagnosen endometriose. Smertene jeg har hatt på 10/10 kan best beskrives som noen som skjærer meg i magen med flere kniver og roter rundt inni innvollene mine med disse knivene. Jeg kan så vidt puste når dette pågår, og de intense smertene pågår gjerne på maks styrke i 2-3 timer i strekk uten pause. Jeg vet at andre har det annerledes med sin endometriose, så derfor prøver jeg å beskrive hvordan det er for meg.

Så er spørsmålet, for de av dere som har endometriose og har født, var fødsel ti ganger værre? Ble smerteskalaen utvidet? Eller holder fødsel seg innenfor allerede etablert skala for smerte? Tenker at med rier, så får man i det minste litt pustepause innimellom?

 

[Frk.M]

Hei!
Har endometriosen selv, og først under fødsel forstod jeg menskrampene jeg har hatt, minner ekstremt mye om rier! Når pressriene kom ble nivået noe helt annet, men frem til 9 cm var riene mine helt ok å komme seg igjennom, ettersom jeg er vandt til så sterke smerter

(Jeg kaster opp, kaldsvetter og må dopes helt ned under min kjære tante rød uke)

Så nei, ikke 10 ganger verre, da hadde jeg aldri født vaginalt.

 

[Tigerbaby]

Jeg har fått høre av de som faktisk kan en del om det(spesialister her og der, pøuss en jm her på føden) at jeg mest sannsynlig ikke vil oppleve en fødsel som så ille med tanke på at jeg har så kraftige smerter under mens pga endometriose.

Jeg må også dopes ned til den ugjenkjennelige, og selv da må jeg ligge helt stille og ikke røre meg fordi det å røre meg gjør det værre.

 

[Snurri]

Jeg har fått høre av de som faktisk kan en del om det(spesialister her og der, pøuss en jm her på føden) at jeg mest sannsynlig ikke vil oppleve en fødsel som så ille med tanke på at jeg har så kraftige smerter under mens pga endometriose.

Jeg må også dopes ned til den ugjenkjennelige, og selv da må jeg ligge helt stille og ikke røre meg fordi det å røre meg gjør det værre.

Fikk aldri noe smertestillende som fungerte, legene jeg hadde før var bare sånn "det er normalt å ha smerter ved menstruasjon, du må mosjonere og bevege deg, det hjelper". Mosjon? Bevege meg? Når jeg ligger i fosterstilling og ikke kan flytte meg en cm uten å gjøre det værre? Ja, særlig. Det eneste jeg fant som hjalp litt, var å legge beina høyt opp. For eksempel ligge på gulvet med beina opp etter veggen. Mens jeg gikk på skolen, brukte jeg å sette meg på do og legge beina opp til dodøra. Kunne sitte sånn i to timer i strekk uten sjangs til å komme meg noe sted. Men neida.... mer bevegelse var visst det jeg trengte. Fravær ble ført, var ikke snakk om sykemelding pga litt menssmerter, det må man jo tåle... Og drikke mer vann. Og prøve ibux+paracet sammen, det var visst løsningen. Eller varmeflaske. Det sterkeste jeg fikk var Voltaren som jeg kunne sette i baken. Hjalp ikke det heller.

Så har måttet holde ut, jeg, uten smertelindring. Da jeg ble sammen med mannen min holdt han på å gjøre seg klar for å kjøre meg på legevakta, men jeg sa at de vil ikke hjelpe meg der, så det er ingen vits. Da ville jeg jo bare måttet sitte på venterommet i timevis med disse smertene, langt mer behagelig å holde seg hjemme. Og uansett var jeg jo godt vant med at legene bare avfeide det, så det å dra til legevakten fristet ikke.

Jeg kunne knekke sammen på åpen gate og bare ligge på bakken og ruge. Eller ende opp i trappen på jobb uten å klare å gå videre. Men neida, "det er vanlig å ha smerter når man har mensen, alle har det, ta en ibux".

Men det er godt å høre at fødsel ikke er så ille sammenlignet med endometriosen. Jeg tenker meg at det nok varierer fra kvinne til kvinne, finnes jo de som besvimer av endometriosesmerter, eller har de over mange dager. Jeg hadde maks to dager med smerter, oftest kun èn dag, og da som sagt var det en topp på mensdag nr. 1 som varte i 2-3 timer på maks styrke, før det gikk tilbake til kanskje 7/10, som jo er "levelig" nivå. Altså at jeg fortsatt er i sterke smerter, men kan både puste, snakke og kanskje drikke litt og klare å gå på do.

Tror mer på at jeg har høy smerteterskel pga endometriosen, enn at det er jeg som har lav smerteterskel og ikke tåler "vanlige menssmerter". Så det var veldig godt å endelig få det bekreftet etter lapraskopi. Smertene mine for andre ting har jo stadig vekk også blitt undervurdert, så lurer på om kvinner og smerter generelt ikke blir tatt på alvor? Eller at det bare er jeg som vurderer de andre smertene så lavt, siden min 10/10 er ganske ekstrem smerte.

Litt galgenhumor, men for eksempel når jeg sa til helsesekretær på legekontoret mitt at huden min er følsom for plasterlim/teip og at jeg får sår av det. Jeg kom til henne for å fjerne sting etter operasjon, og hadde fått sår pga bandasjen. Hun sa først bare "åja, ja mange kan oppleve at det blir litt ømt", men så fjernet hun bandasjen og så at jeg hadde åpne, blødende sår. Da fikk hun store øyne! Teipen/limet rev bokstavelig talt opp huden min. Og jeg måtte himle med øynene selv... jeg sa det jo! Trodde hun virkelig at jeg overdrev? Er det liksom greia, at kvinner vanligvis overdriver??

Samme skjedde da jeg fikk revet av huden på fingrene pga at jeg holdt i et hundebånd og hunden plutselig tok fart og løp (tips: aldri hold i selve båndet/snora på en hund). Huden ble jo flærret av, men responsen fra de rundt meg var bare "trenger du et plaster?" Nei for svarte, jeg trenger å dra på legevakten og rense såret og bandasjere!

Så ja, haha, jeg er mildt sagt spent på fødsel. Føler at det tas litt mer seriøst av helsepersonell, så håper jeg slipper spørsmål om "trenger du et plaster" eller "skal jeg blåse på"

 

[Tigerbaby]

Fikk aldri noe smertestillende som fungerte, legene jeg hadde før var bare sånn "det er normalt å ha smerter ved menstruasjon, du må mosjonere og bevege deg, det hjelper". Mosjon? Bevege meg? Når jeg ligger i fosterstilling og ikke kan flytte meg en cm uten å gjøre det værre? Ja, særlig. Det eneste jeg fant som hjalp litt, var å legge beina høyt opp. For eksempel ligge på gulvet med beina opp etter veggen. Mens jeg gikk på skolen, brukte jeg å sette meg på do og legge beina opp til dodøra. Kunne sitte sånn i to timer i strekk uten sjangs til å komme meg noe sted. Men neida.... mer bevegelse var visst det jeg trengte. Fravær ble ført, var ikke snakk om sykemelding pga litt menssmerter, det må man jo tåle... Og drikke mer vann. Og prøve ibux+paracet sammen, det var visst løsningen. Eller varmeflaske. Det sterkeste jeg fikk var Voltaren som jeg kunne sette i baken. Hjalp ikke det heller.

Så har måttet holde ut, jeg, uten smertelindring. Da jeg ble sammen med mannen min holdt han på å gjøre seg klar for å kjøre meg på legevakta, men jeg sa at de vil ikke hjelpe meg der, så det er ingen vits. Da ville jeg jo bare måttet sitte på venterommet i timevis med disse smertene, langt mer behagelig å holde seg hjemme. Og uansett var jeg jo godt vant med at legene bare avfeide det, så det å dra til legevakten fristet ikke.

Jeg kunne knekke sammen på åpen gate og bare ligge på bakken og ruge. Eller ende opp i trappen på jobb uten å klare å gå videre. Men neida, "det er vanlig å ha smerter når man har mensen, alle har det, ta en ibux".

Men det er godt å høre at fødsel ikke er så ille sammenlignet med endometriosen. Jeg tenker meg at det nok varierer fra kvinne til kvinne, finnes jo de som besvimer av endometriosesmerter, eller har de over mange dager. Jeg hadde maks to dager med smerter, oftest kun èn dag, og da som sagt var det en topp på mensdag nr. 1 som varte i 2-3 timer på maks styrke, før det gikk tilbake til kanskje 7/10, som jo er "levelig" nivå. Altså at jeg fortsatt er i sterke smerter, men kan både puste, snakke og kanskje drikke litt og klare å gå på do.

Tror mer på at jeg har høy smerteterskel pga endometriosen, enn at det er jeg som har lav smerteterskel og ikke tåler "vanlige menssmerter". Så det var veldig godt å endelig få det bekreftet etter lapraskopi. Smertene mine for andre ting har jo stadig vekk også blitt undervurdert, så lurer på om kvinner og smerter generelt ikke blir tatt på alvor? Eller at det bare er jeg som vurderer de andre smertene så lavt, siden min 10/10 er ganske ekstrem smerte.

Litt galgenhumor, men for eksempel når jeg sa til helsesekretær på legekontoret mitt at huden min er følsom for plasterlim/teip og at jeg får sår av det. Jeg kom til henne for å fjerne sting etter operasjon, og hadde fått sår pga bandasjen. Hun sa først bare "åja, ja mange kan oppleve at det blir litt ømt", men så fjernet hun bandasjen og så at jeg hadde åpne, blødende sår. Da fikk hun store øyne! Teipen/limet rev bokstavelig talt opp huden min. Og jeg måtte himle med øynene selv... jeg sa det jo! Trodde hun virkelig at jeg overdrev? Er det liksom greia, at kvinner vanligvis overdriver??

Samme skjedde da jeg fikk revet av huden på fingrene pga at jeg holdt i et hundebånd og hunden plutselig tok fart og løp (tips: aldri hold i selve båndet/snora på en hund). Huden ble jo flærret av, men responsen fra de rundt meg var bare "trenger du et plaster?" Nei for svarte, jeg trenger å dra på legevakten og rense såret og bandasjere!

Så ja, haha, jeg er mildt sagt spent på fødsel. Føler at det tas litt mer seriøst av helsepersonell, så håper jeg slipper spørsmål om "trenger du et plaster" eller "skal jeg blåse på"

Jeg har vært litt heldigere og faktisk fått sterke smertestillende, hatt litt forståelsesfulle leger og fått sykemeldinger i perioder, men det er langt ifra noen selvfølge, det å ha vondt under mens de noe "alle opplever" og de som faktisk har sett meg ha mensen og trodde de hadde smerter får som regel sjokk. De som møter på meg med mens har alltid trodd jeg har overdrevet frem til de har sett det

Har en venninne som ble sittende og holde bøtta mens jeg satt på do spøy av smerte mens blodet spruta, etter å ha stappet innpå med 100mg tramadol pluss 2 pinex forte riktignok var dette en abort etter MA, men det er akkurat sånn det er for meg til vanlig også, smertene var helt like, og med aborten kunne jeg ikke bare legge meg ned sånn som jeg kan gjøre ved mens, fordi det var såppas mye som skulle ut
Når jeg endelig etter den verste runden kunne sette meg ned og slappe av i litt pillerus(pillerus for hodet i det minste) på sofaen, så slapp jeg å huske på å måtte puste samtidig..

 

[Tekopp]

Jeg har ikke diagnosert endometriose, men har det nok høyst sannsynligvis.
Og ja, smerter under fødselen var værre enn menssmerter, men mye av åpningsfasen var som takvise menssmerter (som satt i ryggen mer enn i livmora for meg).
Og vist nok var det litt av problemet vi hadde med kommunikasjon på føden. Jeg så at smertene var som takvise menssmerter. Men det betydde jo at det var helt forferdelig, og det forsto ikke de helt.. når jeg først fikk sjekka åpning var den jo tilnærma full og ingen mulighet for epidural feks.
Så viktig å ikke underspille smerteopplevelsen sin eller å sammenligne den med mens, da det for mange ikke er så ille.

Er jo ikke normalt å ligge i fosterstilling på badet og kaste opp pga mensen.

 

[Tigerbaby]

Jeg har ikke diagnosert endometriose, men har det nok høyst sannsynligvis.
Og ja, smerter under fødselen var værre enn menssmerter, men mye av åpningsfasen var som takvise menssmerter (som satt i ryggen mer enn i livmora for meg).
Og vist nok var det litt av problemet vi hadde med kommunikasjon på føden. Jeg så at smertene var som takvise menssmerter. Men det betydde jo at det var helt forferdelig, og det forsto ikke de helt.. når jeg først fikk sjekka åpning var den jo tilnærma full og ingen mulighet for epidural feks.
Så viktig å ikke underspille smerteopplevelsen sin eller å sammenligne den med mens, da det for mange ikke er så ille.

Er jo ikke normalt å ligge i fosterstilling på badet og kaste opp pga mensen.

Nettopp det jeg kommer til å slite litt med i kommunikasjonen under fødsel tror jeg..

 

[Mrs.B]

Jeg har endometriose og fødte første ungen i fjor. Sterke smerter under mensen og avogtil utenom mensen var en av grunnene til at jeg vegret meg å få barn. Jeg syns fødselen var vondere men samtidig ikke verre hvis det gir noen som helst mening. Ved en fødsel vet du i det minste at det tar slutt en gang og du får en stor belønning når du er ferdig pluss at du får pause mellom riene. Med endometriosen er jo smerten konstant og det syns jeg er mye verre.
begge deler er kjempevondt men ved en fødsel er det som at kroppen din hjelper deg og selv om det føles helt svart ut så kommer du deg gjennom det. Endometriose smertene er kun negative, har ingen mening whatsoever så jeg vil heller gå gjennom en ny fødsel enn smertene med endo. Jeg svimte forresten ikke av under fødselen, men det har jeg gjort mange ganger under mensen så det er sagt. Vet ikke om innlegget ga noen mening, litt rotete men vanskelig å beskrive følelsene

 

[Tigerbaby]

Jeg har endometriose og fødte første ungen i fjor. Sterke smerter under mensen og avogtil utenom mensen var en av grunnene til at jeg vegret meg å få barn. Jeg syns fødselen var vondere men samtidig ikke verre hvis det gir noen som helst mening. Ved en fødsel vet du i det minste at det tar slutt en gang og du får en stor belønning når du er ferdig pluss at du får pause mellom riene. Med endometriosen er jo smerten konstant og det syns jeg er mye verre.
begge deler er kjempevondt men ved en fødsel er det som at kroppen din hjelper deg og selv om det føles helt svart ut så kommer du deg gjennom det. Endometriose smertene er kun negative, har ingen mening whatsoever så jeg vil heller gå gjennom en ny fødsel enn smertene med endo. Jeg svimte forresten ikke av under fødselen, men det har jeg gjort mange ganger under mensen så det er sagt. Vet ikke om innlegget ga noen mening, litt rotete men vanskelig å beskrive følelsene

Syntes rett og slett det hørtes betryggende ut, spesielt når jeg er 41+1 i dag

 

[Tekopp]

Nettopp det jeg kommer til å slite litt med i kommunikasjonen under fødsel tror jeg..

Har du snakka med de om det på forhånd/Har det i fødebrevet ditt?
Jeg blir å ha mer info rundt det i fødebrev neste gang, for å forenkle kommunikasjon.

 

[Snurri]

Har du snakka med de om det på forhånd/Har det i fødebrevet ditt?
Jeg blir å ha mer info rundt det i fødebrev neste gang, for å forenkle kommunikasjon.

Tenker det er lurt at jeg også skriver det i fødebrev da, og er tydelig på hva «menssmerter» er i min verden. Samtidig betryggende å høre at det fortsatt er «menssmerter» ved nesten full åpning. Da betyr det ihvertfall at det ikke er ti ganger værre for oss endometriosedamer!

Tenkte også på det med at man jo får pauser i riene + at smerten har et mål og en funksjon. De er ikke bare konstante og meningsløse. Det gjør jo noe med viljestyrken og det å se «lyset i enden» for å si det sånn. Man har en motivasjon som man ikke har under den månedlige mensrunden.

En av de store gledene mine under graviditeten er å gå uten menssmertene Og jeg har hørt mange si at endometriose kan bli bedre etter at man har fått barn, så håper virkelig at det stemmer. Uansett håper jeg på bedre smertelindring og generell forståelse fremover, nå som jeg kan si at det er endometriose, og ikke bare må si «mensen».

 

[FrøkenMG]

Interessant spørsmål, jeg har lurt på det selv! Men aldri tenkt på at jeg faktisk kan spørre.

Kildene til smerter under mens med endo og fødsel er jo også helt forskjellige. Uten at jeg har erfaring på området vil jeg tro at det derfor oppleves ulikt.

Når det gjelder om endoen blir bedre etter fødsel så er det noen som opplever det. Men om man har endovev her og der vil jo ikke det automatisk bli med ut under fødsel. Så det kommer ved an på hvor vevet ditt sitter, vil jeg tro.

Er dere forresten medlem av "Endometriose/adenomyose selvhjelpsgruppe Norge" på Facebook? Mye nyttig informasjon der!

 

[Evlina]

Jeg har også endo og innskrivende sykepleier lurte hvorfor jeg ikke reagerte mer på riene når vi kom midt på natta. Gikk vel 24 t med sterke rier før noe skjedde men riene forsvant hvertfall, det gjør ikke endosmertene. Om du har slitt mye så kan det være at du får det likedan, at du blir uaffektet av riene før pausene opphører. Jeg valgte epidural til slutt men gjør ikke det en gang til for så vondt var det ikke og var ikke verd å miste følelsen i foten for.

 

[Tekopp]

Tenker det er lurt at jeg også skriver det i fødebrev da, og er tydelig på hva «menssmerter» er i min verden. Samtidig betryggende å høre at det fortsatt er «menssmerter» ved nesten full åpning. Da betyr det ihvertfall at det ikke er ti ganger værre for oss endometriosedamer!

Tenkte også på det med at man jo får pauser i riene + at smerten har et mål og en funksjon. De er ikke bare konstante og meningsløse. Det gjør jo noe med viljestyrken og det å se «lyset i enden» for å si det sånn. Man har en motivasjon som man ikke har under den månedlige mensrunden.

En av de store gledene mine under graviditeten er å gå uten menssmertene Og jeg har hørt mange si at endometriose kan bli bedre etter at man har fått barn, så håper virkelig at det stemmer. Uansett håper jeg på bedre smertelindring og generell forståelse fremover, nå som jeg kan si at det er endometriose, og ikke bare må si «mensen».

Jeg er mye mindre plaga etter fødsel. Har ikke kasta opp av smerter eller måtte ta ut egenmeldingsdager pga mensen siden.
Har fortsatt noe av plagene rundt fordøyelse og mensen, men de også er bedre håper du får samme opplevelse.

 

[Tigerbaby]

Har du snakka med de om det på forhånd/Har det i fødebrevet ditt?
Jeg blir å ha mer info rundt det i fødebrev neste gang, for å forenkle kommunikasjon.

Har skrevet litt om det, ja

 

[Marvelina]

Fikk aldri noe smertestillende som fungerte, legene jeg hadde før var bare sånn "det er normalt å ha smerter ved menstruasjon, du må mosjonere og bevege deg, det hjelper". Mosjon? Bevege meg? Når jeg ligger i fosterstilling og ikke kan flytte meg en cm uten å gjøre det værre? Ja, særlig. Det eneste jeg fant som hjalp litt, var å legge beina høyt opp. For eksempel ligge på gulvet med beina opp etter veggen. Mens jeg gikk på skolen, brukte jeg å sette meg på do og legge beina opp til dodøra. Kunne sitte sånn i to timer i strekk uten sjangs til å komme meg noe sted. Men neida.... mer bevegelse var visst det jeg trengte. Fravær ble ført, var ikke snakk om sykemelding pga litt menssmerter, det må man jo tåle... Og drikke mer vann. Og prøve ibux+paracet sammen, det var visst løsningen. Eller varmeflaske. Det sterkeste jeg fikk var Voltaren som jeg kunne sette i baken. Hjalp ikke det heller.

Så har måttet holde ut, jeg, uten smertelindring. Da jeg ble sammen med mannen min holdt han på å gjøre seg klar for å kjøre meg på legevakta, men jeg sa at de vil ikke hjelpe meg der, så det er ingen vits. Da ville jeg jo bare måttet sitte på venterommet i timevis med disse smertene, langt mer behagelig å holde seg hjemme. Og uansett var jeg jo godt vant med at legene bare avfeide det, så det å dra til legevakten fristet ikke.

Jeg kunne knekke sammen på åpen gate og bare ligge på bakken og ruge. Eller ende opp i trappen på jobb uten å klare å gå videre. Men neida, "det er vanlig å ha smerter når man har mensen, alle har det, ta en ibux".

Men det er godt å høre at fødsel ikke er så ille sammenlignet med endometriosen. Jeg tenker meg at det nok varierer fra kvinne til kvinne, finnes jo de som besvimer av endometriosesmerter, eller har de over mange dager. Jeg hadde maks to dager med smerter, oftest kun èn dag, og da som sagt var det en topp på mensdag nr. 1 som varte i 2-3 timer på maks styrke, før det gikk tilbake til kanskje 7/10, som jo er "levelig" nivå. Altså at jeg fortsatt er i sterke smerter, men kan både puste, snakke og kanskje drikke litt og klare å gå på do.

Tror mer på at jeg har høy smerteterskel pga endometriosen, enn at det er jeg som har lav smerteterskel og ikke tåler "vanlige menssmerter". Så det var veldig godt å endelig få det bekreftet etter lapraskopi. Smertene mine for andre ting har jo stadig vekk også blitt undervurdert, så lurer på om kvinner og smerter generelt ikke blir tatt på alvor? Eller at det bare er jeg som vurderer de andre smertene så lavt, siden min 10/10 er ganske ekstrem smerte.

Litt galgenhumor, men for eksempel når jeg sa til helsesekretær på legekontoret mitt at huden min er følsom for plasterlim/teip og at jeg får sår av det. Jeg kom til henne for å fjerne sting etter operasjon, og hadde fått sår pga bandasjen. Hun sa først bare "åja, ja mange kan oppleve at det blir litt ømt", men så fjernet hun bandasjen og så at jeg hadde åpne, blødende sår. Da fikk hun store øyne! Teipen/limet rev bokstavelig talt opp huden min. Og jeg måtte himle med øynene selv... jeg sa det jo! Trodde hun virkelig at jeg overdrev? Er det liksom greia, at kvinner vanligvis overdriver??

Samme skjedde da jeg fikk revet av huden på fingrene pga at jeg holdt i et hundebånd og hunden plutselig tok fart og løp (tips: aldri hold i selve båndet/snora på en hund). Huden ble jo flærret av, men responsen fra de rundt meg var bare "trenger du et plaster?" Nei for svarte, jeg trenger å dra på legevakten og rense såret og bandasjere!

Så ja, haha, jeg er mildt sagt spent på fødsel. Føler at det tas litt mer seriøst av helsepersonell, så håper jeg slipper spørsmål om "trenger du et plaster" eller "skal jeg blåse på"

Haha, ikke meningen å le, men kjenner meg igjen i plasterdilemmaet. Jeg tok også av plasterteip over sting, og huden ble med plasteret! Det finnes allergivennlig teip på apoteket. Jeg glemte det denne gangen.

Har også endometriose, men opplever det som levbart smertenivå, selv om det kan gjøre veldig vondt, type ikke klare å reise seg. Håper ikke dette blir vondere med årene! Din smerte hørtes helt ulevbar ut

 

[Snurri]

Haha, ikke meningen å le, men kjenner meg igjen i plasterdilemmaet. Jeg tok også av plasterteip over sting, og huden ble med plasteret! Det finnes allergivennlig teip på apoteket. Jeg glemte det denne gangen.

Har også endometriose, men opplever det som levbart smertenivå, selv om det kan gjøre veldig vondt, type ikke klare å reise seg. Håper ikke dette blir vondere med årene! Din smerte hørtes helt ulevbar ut

Finnes det teip på apoteket som fungerer på hud som vår? Aldri hørt om. De på legekontoret og alle andre steder hvor de vil teste blodet mitt, skal alltid på død og liv slenge på en sånn teipbit med bomullsdott på meg etterpå. Hater det, og selv om jeg sier tydelig ifra om at jeg ikke vil ha teipbiten, så prøver de å sette den på meg likevel. Er vel så vanlig for dem at de ikke kan hjelpe for det. Men har fått store øyne mange ganger: hææ, skal du ikke ha tape på, men hvordan skal vi gjøre det med bomullsdotten da??? Jeg: jeg bare trykker den imot huden. Se. Sånn. Ikke noe problem.

De blir liksom helt sjokkerte over at noen ikke vil ha den teipen De har aldri noen allergivenlig teip heller.

Endometriose blir vel værre med årene, dessverre. For noen da. Den vokser. Og selv om jeg nå har hatt operasjon og de fjernet det de fant, så ble jeg fortalt at det er kronisk, så den kommer tilbake. Og da kan det komme mye, det kan komme lite, men det kommer tilbake og det vokser. Så om det har vokst for lenge og blitt for mye av det, så kan det også føre til vedvarende problemer. Har lest om mange som har måttet fjerne deler av tykktarmen, eller fjernet eggledere eller livmor pga endometriose som har vokst ut av kontroll og "tatt over". Og enda med de sterke smertene mine, så fant de bare "litt" endometriose. Det var visst ikke så mye, men tror plasseringen av den har mye å si for hvordan smerten oppleves. Min endometriose var på egglederne, så fikk smerten intensivert under selve mensen. Mens andre som har endometriose ved endetarmen kan oppleve smerter når de skal på do også, eller at det blir forstoppelse. Andre opplever smerter bakover mot ryggen, om endometriosen ligger slik til. For den kan jo være på mange ulike steder.

 

[Snurri]

Jeg har også endo og innskrivende sykepleier lurte hvorfor jeg ikke reagerte mer på riene når vi kom midt på natta. Gikk vel 24 t med sterke rier før noe skjedde men riene forsvant hvertfall, det gjør ikke endosmertene. Om du har slitt mye så kan det være at du får det likedan, at du blir uaffektet av riene før pausene opphører. Jeg valgte epidural til slutt men gjør ikke det en gang til for så vondt var det ikke og var ikke verd å miste følelsen i foten for.

Mistet du permanent følelsen i foten? Vet at å miste følelse/bevegelighet i beina er en av farene ved epidural. Så jeg er også skeptisk til å ta epidural. I tillegg har jeg sprøyteskrekk og hater sånne nåler og ting festet inn under huden og drypp osv. Grøsser bare ved tanken. Har fått drypp før, en gang jeg var innlagt på sykehus, og det gikk jo greit. Men liker ikke tanken på det. Og med de konsekvensene en epidural kan gi, i værste tilfelle, så tenker jeg å prøve å unngå det. Ihvertfall om smertene blir å ligge rundt på samme nivå som endosmertene. For det vet jeg at jeg kan takle, selv om de er ille.

Siden sykepleier reagerte på at du ikke reagerte mer på riene, visste hun at du har endometriose? Håper sykepleiere/jordmødre på fødeavdelingen er godt opplyst om endometriose, det hadde jo vært en fordel om de vet hva det innebærer. Men å forstå smertenivået til andre mennesker kan jo være vanskelig om du ikke selv har opplevd den smerten. Så må kanskje forberede meg på å utdype dette for jordmor...

 

[Veivalsa]

Mistet du permanent følelsen i foten? Vet at å miste følelse/bevegelighet i beina er en av farene ved epidural. Så jeg er også skeptisk til å ta epidural. I tillegg har jeg sprøyteskrekk og hater sånne nåler og ting festet inn under huden og drypp osv. Grøsser bare ved tanken. Har fått drypp før, en gang jeg var innlagt på sykehus, og det gikk jo greit. Men liker ikke tanken på det. Og med de konsekvensene en epidural kan gi, i værste tilfelle, så tenker jeg å prøve å unngå det. Ihvertfall om smertene blir å ligge rundt på samme nivå som endosmertene. For det vet jeg at jeg kan takle, selv om de er ille.

Siden sykepleier reagerte på at du ikke reagerte mer på riene, visste hun at du har endometriose? Håper sykepleiere/jordmødre på fødeavdelingen er godt opplyst om endometriose, det hadde jo vært en fordel om de vet hva det innebærer. Men å forstå smertenivået til andre mennesker kan jo være vanskelig om du ikke selv har opplevd den smerten. Så må kanskje forberede meg på å utdype dette for jordmor...

Sniker
Bare for å si at jeg mista følelsen i ene beinet ved epidural. Så det er nok ganske normalt. Kom fort tilbake etter fødselen. Men epidural fungerte ikke særlig hos meg utenom at beinet ble bedøvet og at det ødela for riene, så blir aldri å ta det igjen

Lykke til med fødsel, når jeg ser hvor vondt endometriose er tenker jeg bare fy faen for noen beintøffe damer dere er som lever med de smertene. Ikke at man har noe valg, men likevel. Er noe litt annet for sånne som meg som kan ta 2 ibux og bli smertefri under mensen liksom.

 

[Snurri]

Sniker
Bare for å si at jeg mista følelsen i ene beinet ved epidural. Så det er nok ganske normalt. Kom fort tilbake etter fødselen. Men epidural fungerte ikke særlig hos meg utenom at beinet ble bedøvet og at det ødela for riene, så blir aldri å ta det igjen

Lykke til med fødsel, når jeg ser hvor vondt endometriose er tenker jeg bare fy faen for noen beintøffe damer dere er som lever med de smertene. Ikke at man har noe valg, men likevel. Er noe litt annet for sånne som meg som kan ta 2 ibux og bli smertefri under mensen liksom.

Takk! Føler meg så tøff som en huleboerkvinne med klubbe altså, så derfor blir jeg litt indignert når helsepersonell foreslår at jeg overdriver menssmertene mine. Men ja, nå kan jeg jo banke diagnosen i bordet, med klubba mi! Ugh!