Sist jeg skrev her inne fortalte jeg at jeg var blitt lagt inn på sykehuset pga kvalme og oppkast og komplikasjoner pga diabetesen rundt dette. Min kjære fastlege mente dette her ville dreie seg om en dag eller to, men jaggu skulle jeg ikke måtte ligge der ei hel lang uke..
En ting er hvertfall sikkert, de som sliter med ekstrem sv.skapkvalme har min fulle sympati! Jeg tenkte mang en gang at dette her gjør jeg ikke flere ganger, og jeg tenkte t.o.m at jeg nesten ikke ønsket å være gravid mer! Helt utrolig!
Nå som jeg er hjemme igjen er jeg naturlig nok veldig glad jeg fortsatt er gravid, og at jeg t.o.m ville gjort det igjen om jeg måtte
Legene på sykehuset har foreløpig konkludert med at jeg har klart å syreforgifte meg pga svikt/delvis svikt med insulinpumpa. Jeg skjønner ikke selv hvordan dette her har skjedd, til nå har jeg levd i den tro at man må gå med høyt blodsukker, over tid, før man får syre i kroppen - her tar jeg visst feil, for mitt blodsukker har vært lavt, hele tiden.
Fikk meg en ekstra ultralyd mens vi var på sykehuset da, en kjapp titt for å sjekke at lille utvikler seg normalt. Alt var flott der hvertfall, lille har utviklet seg som den skal i forhold til tidlig ultralyd, den hadde urin i urinblæren sin, alt av organer var på plass, hovedpulsåren fra hjertet var på riktig plass noe som betyr at hjertet mest sannsynlig er iorden (her var det litt mye tarm som skygget til sikten) og den ble beskrevet som en livlig liten en
(ingen vits i å spørre etter kjønn, sånt var det ikke tid til
)
Ble litt langt dette her
Jeg er hvertfall glad jeg er hjemme igjen og igjen kan nyte dagene!
-og endelig har tid og energi til å oppdatere meg på hva som har skjedd på forumet siden sist
(og så måtte vi fortelle Thale at hun skal bli storesøster, siden jeg ble så lenge borte og hun ikke kunne besøke meg den første halve uka.. Og gjett om hun ble glad
Gjett om det er tusen spørsmål om babyen i magen?
Det var hvertfall uaktuelt at det blir en lillebror, for hun har bestilt ei lillesøster, som skal hete Lilly....!)
En ting er hvertfall sikkert, de som sliter med ekstrem sv.skapkvalme har min fulle sympati! Jeg tenkte mang en gang at dette her gjør jeg ikke flere ganger, og jeg tenkte t.o.m at jeg nesten ikke ønsket å være gravid mer! Helt utrolig!
Nå som jeg er hjemme igjen er jeg naturlig nok veldig glad jeg fortsatt er gravid, og at jeg t.o.m ville gjort det igjen om jeg måtte
Legene på sykehuset har foreløpig konkludert med at jeg har klart å syreforgifte meg pga svikt/delvis svikt med insulinpumpa. Jeg skjønner ikke selv hvordan dette her har skjedd, til nå har jeg levd i den tro at man må gå med høyt blodsukker, over tid, før man får syre i kroppen - her tar jeg visst feil, for mitt blodsukker har vært lavt, hele tiden.
Fikk meg en ekstra ultralyd mens vi var på sykehuset da, en kjapp titt for å sjekke at lille utvikler seg normalt. Alt var flott der hvertfall, lille har utviklet seg som den skal i forhold til tidlig ultralyd, den hadde urin i urinblæren sin, alt av organer var på plass, hovedpulsåren fra hjertet var på riktig plass noe som betyr at hjertet mest sannsynlig er iorden (her var det litt mye tarm som skygget til sikten) og den ble beskrevet som en livlig liten en
Ble litt langt dette her
Jeg er hvertfall glad jeg er hjemme igjen og igjen kan nyte dagene!
-og endelig har tid og energi til å oppdatere meg på hva som har skjedd på forumet siden sist
(og så måtte vi fortelle Thale at hun skal bli storesøster, siden jeg ble så lenge borte og hun ikke kunne besøke meg den første halve uka.. Og gjett om hun ble glad