Endelig postiv test, hvor er lykkerusen?

V

Vigoi8

Blir kjent med forumet
Igår lyste endelig den positive testen mot meg, ikke bare en men syv stykk; det er dette vi har prøvd på og ventet på i 10 måneder. Jeg var sikker på at når denne dagen kom skulle jeg bli overlykkelig, hoppe i taket i glede. Men det som har skjedd er at jeg er livredd, dette er så skummelt. Jeg har grått siden i går fordi jeg er så redd, livredd. Redd for fødsel, hva som kan skje, hva som ikke kan skje, hva som er forventet, redd for hvordan kroppen skal forandre seg,

Samboeren stakkars skjønner ingen ting, det var jo dette vi ønska oss sann! :bored:
 
Det er helt normalt. God klem til deg :)

Lykkesfølelsen kommer gradvis etterhvert. Jeg synes det er bare helt fjernt å være gravid før man begynnere å kjenne sprell og spark. Men når et spark her og der blir vanlig, da begynner det å bli koselig :)
Det er skummelt å være gravid, og spesielt når man har hengt på steder som her i x antall måneder og har sett hvor mange som mister og at det ikke alltid blir en baby til slutt likevel. Da blir det enda skumlere fordi man er mer bevisst på alt som kanskje kan gå galt.
 
Helt normalt. Har hatt det slik umiddelbart etter positiv test med alle mine tre, selv om de var ønsket. («Hva har vi gjort?!»)
 
Helt normalt! Jeg hadde det også slik de første par ukene. Gråt og var livredd, tenkte nesten at «nå er livet mitt over!» :rolleyes: Men det går over, og du tenker tilbake til den tiden og lurer på hva i alle dager du tenkte:p
 
Samme her også, samboer gråt av glede og jeg skjønte ingenting. Jeg gikk å tenkte i noen uker at det er ingen vei tilbake nå, hjelp meg. Noen trenger litt mer tid til å forstå det. Jeg er halvveis selv og kan innimellom tenke at dette er skummelt, og jeg aner ikke hva jeg går til. Jeg var også livredd for fødsel, men etter litt tid begynte jeg å tenke alle andre ''dumme'' folk klarte det, så hvorfor skal ikke jeg?
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp