Enkefalos
Forumet er livet
VIP
Assistert-jentene
Aprillykke 2017
Septemberbarna 2019
Oktoberlykke 2019
Jeg får bare trekke pusten, lukke øynene og la det stå til. På tide å begynne med dagbok her inne
Litt (mye ) om meg og vår prøverhistorie først. Jeg er 29 år, har vært gift i snart tre år og har prøvd like lenge. Ble gravid i pp 2 i november 2013, men mistet i en ganske brutal spontanabort i uke 12+6 i januar 2014. Så ble det ingen positive tester på evigheter, ustabile sykluser og påvisning av ganske kraftig PCOS.
Tre kurer med Pergotime ga ingen graviditet, og gyn ville henvise oss rett til prøverør i starten av 2015. Vi ville imidlertid prøve Femar/Letrozol først, og da jeg endelig fant noen som ville gi meg det, prøvde vi hele syv kurer med det. Trippel kur ga meg normal EL, og på kur 5, 6 og 7 (okt/nov/des 15) ble jeg endelig gravid. Jeg mistet dessverre hhv. 4+4, 4+2 og 4+4. Da kastet vi inn håndkleet og satte i gang med prøverør.
Første forsøk var i januar/februar 2016 på Ullevål. Jeg ble overstimulert, så jeg fikk ikke satt inn noe egg, og de to embryoene som var noe tess, ble fryst ned. I april 2016 skulle jeg endelig få satt inn ett av fryseeggene, men ingen overlevde tining. Tilbake til start...
Ullevål hadde ikke mulighet til å ta oss inn før i august, så derfor tok vi et privat forsøk på Fertilitetssenteret i juni 2016. Dette gikk mye bedre, og jeg fikk satt inn én blastocyst (egg som har modnet i fem dager i motsetning til de vanlige to dagene) i tillegg til at jeg fikk to på frys. Jeg ble gravid, men det var atter en kjemisk. Jeg mistet 4+6.
Så skulle vi bare vente på å komme i gang i august med en av blastocystene på frys, men jeg fikk kortison, blodfortynnende og progesteron slik at vi kunne prøve på egen hånd så lenge. De to førstnevnte medisinene hadde jeg aldri prøvd før. Vi hadde ikke turt å prøve selv i venteperiodene før fordi vi var redd kroppen min uansett bare modnet dårlige egg, men når til og med en perfekt blastocyst ikke klarte å klamre seg fast, tenkte vi at vi kunne gi det et forsøk selvom vi ikke trodde på det i det hele tatt. Jeg tok ikke noe eggløsningsstimulerende fordi jeg ikke ønsket at syklusen skulle bli for kort med tanke på at det skulle klaffe med oppstart med medisiner før prøverørsforsøket.
Men så da, på 8 dpo, for to uker siden, fikk vi en VELDIG overraskende klar positiv test!!! Siden da har jeg fortsatt å teste, og testene blir bare sterkere og sterkere. Og etter å ha fått 3+ i dag, runder jeg av testingen og flytter inn hit på ordentlig. Kanskje vi har klart det helt på egen hånd ❤❤❤
Jeg har termin 10. april, og i dag er jeg 5+1. Jeg skulle egentlig på første kontroll før fryseforsøket 15. august, men sykepleieren ba meg før ferien om å komme selv om jeg skulle bli gravid i mellomtiden. Da hun sa det, tenkte jeg "who are we kidding? Jeg kommer aldri til å bli gravid på egen hånd" ) Glad jeg tok feil. Så 6+3 blir altså første UL, og jeg håååper den blir en god opplevelse
Jeg skal også høre med gynekologen min om jeg kan få jevnlige UL'er siden jeg har mistet så mange ganger og fordi jeg har PCOS og sånn sett litt større risiko i svangerskapet. Vi har bestilt UL i uke 12 på Majorstuaklinikken, og jeg har også meldt meg på Pregmetstudien, så jeg vil få mye oppfølging og UL der òg. Så jeg tror og håper vi får bedre oppfølging denne gangen enn ved første svangerskap
Her er forresten testgalskapen min )
Og dagens tester ❤
Jeg håper jeg får bli her helt til april 2017, og jeg gleder meg til å bli kjent med alle dere her inne ❤
Litt (mye ) om meg og vår prøverhistorie først. Jeg er 29 år, har vært gift i snart tre år og har prøvd like lenge. Ble gravid i pp 2 i november 2013, men mistet i en ganske brutal spontanabort i uke 12+6 i januar 2014. Så ble det ingen positive tester på evigheter, ustabile sykluser og påvisning av ganske kraftig PCOS.
Tre kurer med Pergotime ga ingen graviditet, og gyn ville henvise oss rett til prøverør i starten av 2015. Vi ville imidlertid prøve Femar/Letrozol først, og da jeg endelig fant noen som ville gi meg det, prøvde vi hele syv kurer med det. Trippel kur ga meg normal EL, og på kur 5, 6 og 7 (okt/nov/des 15) ble jeg endelig gravid. Jeg mistet dessverre hhv. 4+4, 4+2 og 4+4. Da kastet vi inn håndkleet og satte i gang med prøverør.
Første forsøk var i januar/februar 2016 på Ullevål. Jeg ble overstimulert, så jeg fikk ikke satt inn noe egg, og de to embryoene som var noe tess, ble fryst ned. I april 2016 skulle jeg endelig få satt inn ett av fryseeggene, men ingen overlevde tining. Tilbake til start...
Ullevål hadde ikke mulighet til å ta oss inn før i august, så derfor tok vi et privat forsøk på Fertilitetssenteret i juni 2016. Dette gikk mye bedre, og jeg fikk satt inn én blastocyst (egg som har modnet i fem dager i motsetning til de vanlige to dagene) i tillegg til at jeg fikk to på frys. Jeg ble gravid, men det var atter en kjemisk. Jeg mistet 4+6.
Så skulle vi bare vente på å komme i gang i august med en av blastocystene på frys, men jeg fikk kortison, blodfortynnende og progesteron slik at vi kunne prøve på egen hånd så lenge. De to førstnevnte medisinene hadde jeg aldri prøvd før. Vi hadde ikke turt å prøve selv i venteperiodene før fordi vi var redd kroppen min uansett bare modnet dårlige egg, men når til og med en perfekt blastocyst ikke klarte å klamre seg fast, tenkte vi at vi kunne gi det et forsøk selvom vi ikke trodde på det i det hele tatt. Jeg tok ikke noe eggløsningsstimulerende fordi jeg ikke ønsket at syklusen skulle bli for kort med tanke på at det skulle klaffe med oppstart med medisiner før prøverørsforsøket.
Men så da, på 8 dpo, for to uker siden, fikk vi en VELDIG overraskende klar positiv test!!! Siden da har jeg fortsatt å teste, og testene blir bare sterkere og sterkere. Og etter å ha fått 3+ i dag, runder jeg av testingen og flytter inn hit på ordentlig. Kanskje vi har klart det helt på egen hånd ❤❤❤
Jeg har termin 10. april, og i dag er jeg 5+1. Jeg skulle egentlig på første kontroll før fryseforsøket 15. august, men sykepleieren ba meg før ferien om å komme selv om jeg skulle bli gravid i mellomtiden. Da hun sa det, tenkte jeg "who are we kidding? Jeg kommer aldri til å bli gravid på egen hånd" ) Glad jeg tok feil. Så 6+3 blir altså første UL, og jeg håååper den blir en god opplevelse
Jeg skal også høre med gynekologen min om jeg kan få jevnlige UL'er siden jeg har mistet så mange ganger og fordi jeg har PCOS og sånn sett litt større risiko i svangerskapet. Vi har bestilt UL i uke 12 på Majorstuaklinikken, og jeg har også meldt meg på Pregmetstudien, så jeg vil få mye oppfølging og UL der òg. Så jeg tror og håper vi får bedre oppfølging denne gangen enn ved første svangerskap
Her er forresten testgalskapen min )
Og dagens tester ❤
Jeg håper jeg får bli her helt til april 2017, og jeg gleder meg til å bli kjent med alle dere her inne ❤
Last edited: