Drømmer så smått om nr. 2

[Alfakrøll]

12+4ish
Vi var på ny TUL i går, og nå er den lille bønna blitt til en ordentlig liten baby
Helt fantastisk opplevelse å få se den sparke fra seg og strekke på seg. Helt magisk!!
Alt så heldigvis bra ut. Han sjekka nakkefold, hjernen, at organene er inne i kroppen og at morkaken ligger et bra sted. Nå håper vi bare at alt går bra fremover

Formen begynner endelig å bli bedre. Jeg begynte å slite veldig med kvalme og utslitthet i midten av oktober, og til slutt ble jeg sykmeldt 100%. Var helt ubrukelig i to uker der Men nå er det bedre. Fortsatt sliten og kvalmen kommer og går. Er 50% sykmeldt nå, så begynner jeg kanskje for fullt igjen neste uke.

Ellers har vi begynt å dele nyheten med de fleste. Begge familiene våre vet det, og flere venner. I dag har jeg delt det med sjefen min og teamlederen min, også skal jeg dele det med resten av teamet mitt nå snart. Resten av folka på jobben får vente til julebordet Også skal jeg fortelle det til venninnegjengen min på torsdag. Gleder meg veldig!

Fantastisk! Gratulerer med vellykket TUL og at du er over den magiske grensa
Så bra formen din begynner å bli bedre! Hvordan synes du tiden som gravid har gått sammenlignet med tiden som prøver - går det noe raskere eller er det evig venting der også?

 

[TFE30]

Fantastisk! Gratulerer med vellykket TUL og at du er over den magiske grensa
Så bra formen din begynner å bli bedre! Hvordan synes du tiden som gravid har gått sammenlignet med tiden som prøver - går det noe raskere eller er det evig venting der også?

I starten gikk det absolutt like sakte som i prøvetiden! Bare venta og venta og venta på å bikke over i ny uke. Men de siste par ukene har gått mye raskere, heldigvis

 

[Søskendrøm2022]

12+4ish
Vi var på ny TUL i går, og nå er den lille bønna blitt til en ordentlig liten baby
Helt fantastisk opplevelse å få se den sparke fra seg og strekke på seg. Helt magisk!!
Alt så heldigvis bra ut. Han sjekka nakkefold, hjernen, at organene er inne i kroppen og at morkaken ligger et bra sted. Nå håper vi bare at alt går bra fremover

Formen begynner endelig å bli bedre. Jeg begynte å slite veldig med kvalme og utslitthet i midten av oktober, og til slutt ble jeg sykmeldt 100%. Var helt ubrukelig i to uker der Men nå er det bedre. Fortsatt sliten og kvalmen kommer og går. Er 50% sykmeldt nå, så begynner jeg kanskje for fullt igjen neste uke.

Ellers har vi begynt å dele nyheten med de fleste. Begge familiene våre vet det, og flere venner. I dag har jeg delt det med sjefen min og teamlederen min, også skal jeg dele det med resten av teamet mitt nå snart. Resten av folka på jobben får vente til julebordet Også skal jeg fortelle det til venninnegjengen min på torsdag. Gleder meg veldig!

Gratulerer så mye Vet dere noe om kjønn? Kjenner at jeg fikk lyst til å gjette basert på bildet. Hehe

 

[TFE30]

Gratulerer så mye Vet dere noe om kjønn? Kjenner at jeg fikk lyst til å gjette basert på bildet. Hehe

Han sa hva han trodde det kanskje var, men var ikke sikker, så vi sier det ikke til noen ennå Gjett i vei, så får vi forhåpentligvis svar på OUL i romjula

 

[Søskendrøm2022]

Han sa hva han trodde det kanskje var, men var ikke sikker, så vi sier det ikke til noen ennå Gjett i vei, så får vi forhåpentligvis svar på OUL i romjula

Spennende. Syns jeg så en jente. Venter spent på fasiten i romjulen

 

[Putrine]

Gratulerer! Ikke alltid jeg sier det like helhjertet ( prøvd ett år med en MA), men denne er 100.% helhjertet! Vet hvordan det er når det tar tid. Du har virkelig kjempet for dette. Jo større nedtur, jo større opptur..kanskje

Dette gir meg samtidig håp. Noen må dessverre havne på denne siden av grafen også, og dette viser bare at det at det tar ett år er like normalt som at det klaffer på første forsøk uten at man må få stempelet infertil. Du har klart å holde roen på sett og vis. Her kjørte vi full utredning privat etter noen måneder med prøving etter ma. Går på tabletter og styrer. Jeg skulle egentlig ønske at det ble mer fokus på at det at det tar ett år eller mer er normalt heller enn å få et slags stempel på at det er unormalt. Det legger ekstra press på situasjonen fordi det lages en slags dead line. Jeg forstår hvorfor de gjør det, men synes også det underkommuniseres at mange blir gravide på 12 måneder +. Det frarøver meg også håp, når det er fokus på dead line.

Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Vi har valgt å holde kortene tett til brystet. Du beskriver samme følelses jeg sitter med ved å dele, økt press. En tidligere kollega av moren min var frekk nok til å spørre meg rett ut da jeg traff henne på butikken. Hun mente å ha sett meg på vei inn til gynekologen og tenkte det lå i kortene siden vi hadde ny bil med større plass. Hun spurte om vi har forsøkt lenge. Jeg følte meg blottlagt og rasende etterpå. Bilen har ikke noe med saken å gjøre.

Håper det snart klaffer for min del og. Det at det tar tid, gjør at det er krevende å skjule det. Det ante meg ikke at skulle komme som en ekstra belastning. Blitt drittlei nysgjerrige mennesker. Tenker det må være noe alvorlig galt med folk som konfronterer en med sånt på butikken. Huff.

Nå skal ikke jeg kuppe tråden mer. Kjente meg så godt igjen.

Bra noen skriver mye positivt i tråden din også


Du har en fin tid i vente

Kos deg med en voksende mage. Tenker du setter enormt pris på den.

Blir spennende å følge deg.

Lykke til med alt som skjer fremover

 

[TFE30]

Gratulerer! Ikke alltid jeg sier det like helhjertet ( prøvd ett år med en MA), men denne er 100.% helhjertet! Vet hvordan det er når det tar tid. Du har virkelig kjempet for dette. Jo større nedtur, jo større opptur..kanskje

Dette gir meg samtidig håp. Noen må dessverre havne på denne siden av grafen også, og dette viser bare at det at det tar ett år er like normalt som at det klaffer på første forsøk uten at man må få stempelet infertil. Du har klart å holde roen på sett og vis. Her kjørte vi full utredning privat etter noen måneder med prøving etter ma. Går på tabletter og styrer. Jeg skulle egentlig ønske at det ble mer fokus på at det at det tar ett år eller mer er normalt heller enn å få et slags stempel på at det er unormalt. Det legger ekstra press på situasjonen fordi det lages en slags dead line. Jeg forstår hvorfor de gjør det, men synes også det underkommuniseres at mange blir gravide på 12 måneder +. Det frarøver meg også håp, når det er fokus på dead line.

Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Vi har valgt å holde kortene tett til brystet. Du beskriver samme følelses jeg sitter med ved å dele, økt press. En tidligere kollega av moren min var frekk nok til å spørre meg rett ut da jeg traff henne på butikken. Hun mente å ha sett meg på vei inn til gynekologen og tenkte det lå i kortene siden vi hadde ny bil med større plass. Hun spurte om vi har forsøkt lenge. Jeg følte meg blottlagt og rasende etterpå. Bilen har ikke noe med saken å gjøre.

Håper det snart klaffer for min del og. Det at det tar tid, gjør at det er krevende å skjule det. Det ante meg ikke at skulle komme som en ekstra belastning. Blitt drittlei nysgjerrige mennesker. Tenker det må være noe alvorlig galt med folk som konfronterer en med sånt på butikken. Huff.

Nå skal ikke jeg kuppe tråden mer. Kjente meg så godt igjen.

Bra noen skriver mye positivt i tråden din også


Du har en fin tid i vente

Kos deg med en voksende mage. Tenker du setter enormt pris på den.

Blir spennende å følge deg.

Lykke til med alt som skjer fremover

Tusen takk for fin melding
Og jeg er veldig enig med det du skriver. Det er lite fokus på at det er normalt at det kan ta opptil ett år. Man blir så stressa og føler at det er noe som er galt, men noen ganger trenger man visst bare litt tid.

Åh jeg blir sint på dine vegne av de kommentarene fra den damen. Det er virkelig ikke greit, og skjønner godt hvordan du føler det Merkelig at folk ikke bruker hodet mer. Man kan ikke bare spørre om sånt, spesielt når man ikke kjenner personen godt. Eller selv om man er godt kjent så skal man være forsiktig! Folk deler når de selv vil, og man skal ikke grave og spørre om så personlige ting!

Ønsker deg masse lykke til og håper at det klaffer for dere snart også!

 

[TFE30]

Spennende. Syns jeg så en jente. Venter spent på fasiten i romjulen

Du hadde rett

 

[TFE30]

18+5
Da har vi endelig vært på ordinær ultralyd og fått sett det vakre vesenet vårt på nytt. Alt så bra ut, og jordmor var ganske sikker på at det er en liten jente inni magen Det er det jeg har hatt følelsen av hele tiden, så det er gøy at det stemte. Termin er satt til 28. mai 2022, så det er fem måneder igjen i morgen!

 

[Søskendrøm2022]

Du hadde rett

Så gøy. Gratulerer så mye. Vi har en jente på 16 måneder. Så stas

 

[TFE30]

25+1
Nei, skulle vi kjørt på med en oppdatering?

Godt over halvveis i denne graviditeten, og det går både utrolig fort og utrolig sakte. Noen uker er jeg inne i appene og leser alt om hvordan lillemor skal ligge an, andre ganger uker glemmer jeg det helt og husker ikke hvilken uke jeg er i

Foreløpig har vi ikke gjort så mange forberedelser. Det har føltes ut som om vi har så god tid, men det begynner snart å nærme seg… Vi har fått en brukt sprinkelseng fra foreldrene mine som nesten alle tantebarna mine har brukt, som samboer skal fikse opp og ordne slik at jeg kan ha den inntil senga de første månedene. Vi har kjøpt vogn og bilstol (med god hjelp fra svigers). Britax smile 3 i grønn. Jeg er helt forelsket og gleder meg så mye til å gå tur med den.
Mamma fant frem en pose med gamle babyklær fra når jeg var liten, som jeg gikk gjennom. Mye fæl 90-talls stil og noen klær som ikke har holdt seg så godt, men jeg fant absolutt noen fine gullkorn der. Satser på at vi får arvet en del klær fra tantebarna mine og venner som har fått barn, også får vi nok en del nytt, så jeg tror ikke jeg skal handle inn så mye klær.. Men ellers må jeg nok begynne å tenke gjennom hva vi trenger og hva vi må ha klart innen lillemor kommer.

Endelig har jeg begynt å kjenne henne bevege på seg og sparke fra seg inni magen. Det tok ganske lang tid før jeg kjente noe, men det var nok fordi jeg har morkaka foran. Tror nok jeg kjente henne flere ganger tidligere, men i og med at jeg ofte har boblinger og andre rare bevegelser i magen (IBS), så har jeg ikke vært sikker. Men nå kjenner jeg det klart og tydelig. Noen ganger kommer hun med noen harde spark som jeg er sikker på at pappaen både kunne sett og kjent, men det skjer som regel bare når ingen av oss kjenner etter. Hun er litt vrang der, jenta vår
Magen har også endelig vokst og blitt ordentlig synlig. Jeg syns lenge at magen var så liten og var litt bekymret, men fleste symfysemål forrige uke var litt over gjennomsnittet, så det er jo beroligende. Elsker bare nå at magen vokser mer og mer. Jeg kan ikke lenger se tærne mine når jeg står rett opp og ned Det eneste negative med det, er at de vanlige klærne mine begynner å se rare ut på meg. Føler at jeg må bruke gravidklær når jeg skal ut døra, for ellers ser jeg bare rar ut. Heldigvis jobber jeg fortsatt hjemmefra, så jeg drar ikke så mye ut.

Navn sliter jeg med. Vi fant tidlig et navn som vi syns var fint, men jeg er så frem og tilbake med det. Noen dager elsker jeg det, andre dager syns jeg det er kjedelig og altfor likt navnene til andre småjenter i vennegjengen. Det var vanskeligere enn jeg trodde å finne et navn som vi begge elsker. Hvis det hadde vært en gutt, så hadde jeg et navn jeg var fast bestemt på, men siden hun er en jente, så aner jeg virkelig ikke. Prøver å lete gjennom lister på nettet, og håper virkelig jeg finner noe fantastisk snart. Foreløpig kaller vi henne for det meste lillemor, magemonsteret eller Lucy

Ellers har koronaen «endelig» kommet til oss. Samboer var med noen venner i helgen, og nå har nesten hele gjengen testa positivt. Han er i litt dårlig form, men ikke altfor ille. Foreløpig en litt sterk forkjølelse bare. Han har tre doser vaksine, så det hjelper nok en del. Håper at han snart begynner å føle seg bedre.
Overraskende nok har ikke jeg testa positivt eller begynt å føle meg dårlig ennå. Han ble smitta på lørdag og testa positivt på tirsdag morgen. Jeg tok en test på onsdag, men den var negativ, og jeg har ikke tatt en ny test ennå siden jeg føler meg fin. Vi unngår kyssing og klemming, men vi sover i samme seng og lever i samme hus, så skjønner ikke helt at jeg har sluppet unna. Tar nok en ny test i morgen eller i helgen for å dobbeltsjekke.

Nei, hva ellers skal man si? Gleder meg til mai/juni

 

[TFE30]

30+1
En fjerdedel igjen av graviditeten. Hvor har tiden blitt av?
De første månedene gikk sååå sakte, mens de siste månedene har bare rast avgårde. Bare noen uker igjen til lille nevøen min kommer, halvannen måned til jeg skal ut i permisjon og bare 71 dager igjen til termin.
Jeg føler meg ikke klar i det hele tatt vi har vogn, bilstol, stellebord og seng. Litt klær i forskjellige størrelser. Men det er egentlig det. Vi har jo hatt så god tid, men nå har vi snart ikke det. Men men, det ordner seg nok. Jeg føler at jeg burde stresse litt mer med disse greiene, men jeg er faktisk ganske rolig. Ser på termingruppen min at folk stresser med å kjøpe inn ditten og datten, pakke fødebag og gjøre klar barnerommet. Hun skal jo sove inne hos oss de første månedene, så jeg gidder ikke gjøre klar rommet før senere. Må jo ha litt prosjekter i barseltiden også

Jeg skrev i forrige oppdatering at jenta vår er litt vrang, og det er hun fortsatt. Jeg kjenner masse bevegelse, men pappaen har nesten ikke kjent noe. Hun presser rumpa og ryggen ut en del, så det kjenner han, men hun sparker for det meste innover eller mot morkaka, så han har vel nesten ikke kjent noe. Morkaka ligger, såvidt jeg har skjønt det, på forsiden litt nede, så jeg tror den demper en del av bevegelsene og sparkene. Det var nok også derfor jeg ikke kjente så mye før langt inn i graviditeten. Var mye stresset over dette før, men nå er hun aktiv til samme tider hver dag, så det er jo gøy. Ekstra gøy når hun reagerer på lyder eller hvis jeg dytter litt på magen

Navn jobber vi fortsatt med Jeg har to favoritter nå, men leter fortsatt etter andre alternativer. Innbilte meg jo at jeg kom til å finne et navn og bare vite at det var hennes navn. Men neida, fortsatt usikker Tror vi bare må vente til hun blir født, så får vi se hvilket av alternativene som passer henne.

Om to uker skal jeg på sykehuset for å sjekke at morkaka har flyttet seg. Den lå litt lavt på ordinær ultralyd, så fikk time til kontroll i uke 32. Var på privat 3D-ultralyd for noen uker siden, og han sa at det så ut som om den har flyttet seg litt opp, så da trenger jeg forhåpentligvis ikke å bekymre meg for foranliggende morkake. Blir også spennende å se hva de måler vekten hennes til. Symfysemålet har ligget akkurat litt over gjennomsnittet, så lurer på om hun er litt stor også. Kjenner godt at hun har vokst godt de siste månedene. Magen kjennes plutselig så full ut, spesielt når jeg sitter.

Ellers er formen min ganske bra. Litt sliten, men klarer å jobbe 100%. Har fått beskjed av sjefen om at jeg kan jobbe hjemmefra resten av svangerskapet, så det er godt. Har ikke lyst til å bruke energien min på å pendle en time en vei.
Jeg trodde jeg kanskje hadde begynt å få bekkenløsning, siden jeg har så vondt i hofta, men kiropraktoren min mener at jeg har betennelse i hofteleddsposen eller no. Litt irriterende at jeg ikke kan bruke noe betennelsesdempende gel, men men. Bare noen måneder igjen nå, det skal jeg klare. Har fått noen øvelser å gjøre, så da gjør jeg heller det.

Spent på om de siste ukene flyr forbi eller om de går sakte igjen. Men en ting er sikkert, jeg gleder meg så utrolig til å møte lille prinsessa vår. Og håper at hun hører på meg Jeg har sagt at hun kan komme når hun vil i mai, men at jeg ikke orker å vente til juni Kommer hun til å høre etter?

 

[Alfakrøll]

Hvordan går det med deg?

 

[TFE30]

Hvordan går det med deg?

Takk som spør Det går bra her, sitter og ammer frøkna nå. Skal skrive en oppdatering straks.

 

[TFE30]

6 uker og 1 dag
Herremin som tiden flyr! 4 måneder siden siste oppdatering og 6 uker siden jeg endelig ble mamma!
Lille Elin kom endelig til verden 8 dager etter termin, den 5. juni. Endte opp på et annet sykehus enn vi hadde planlagt pga plassmangel, men det var egentlig greit siden det nye sykehuset hadde lystgass
Fødselen gikk ganske bra. Etter en bomtur inn på natta var vi endelig på plass på sykehuset i 16-tiden. Etter noen forferdelige timer med rier i hoftene og blokkert blære gikk det plutselig i superfart. Gikk fra 3-5 cm på rundt halvannen time, og fra 5-10 cm på ca et kvarter. Etter en time med pressing var hun endelig ute 3600 gram, 47 cm lang og helt perfekt
Og nå er hun 6 uker gammel og like perfekt. Helt utrolig hvor for tiden går. Nå er det ca 2 år siden vi startet reisen mot å bli foreldre og 11 måneder siden jeg startet denne dagboken. Det var tungt å gå så lenge uten å bli gravid, men det var jo selvfølgelig verdt det

 

[TFE30]

Hei og hopp Nå var det lenge siden sist.
Lillemor ble hele 9 måneder i går, og i dag er det en uke til jeg starter på jobb igjen. Og vi fikk tilbud om barnehageplass i den barnehagen vi hadde som førstevalg, så nå er vi ganske fornøyde. Jeg skjønner ikke helt hvor tiden blir av. Det er jo ikke så lenge siden vi gikk gjennom måned etter måned med negative tester, og nå har vi allerede en viljesterk liten frøken som er i ferd med å lære seg å krabbe
Jeg har så smått begynt å tenke på nr.2, men enn så lenge så har vi mer enn nok med den frøkna vi har. Hun havner oppi senga med oss i løpet av natta, så det blir ikke mye sengekos uansett, så vi får se an når hun lærer seg å sove natta gjennom i egen seng. Planen er at pappaen skal jobbe med dette når han har permisjon. Jeg har ikke begynt med noe prevensjon, da jeg responderer dårlig på hormonelle midler, så det blir nok ikke noe prevensjon før vi er ferdige med å få barn. Så det kan jo hende at nr 2 plutselig er på vei, men siden det tok over ett år med frøkna vår, så tenker jeg at det nok tar litt tid. Det blir uansett spennende å se

 

[TFE30]

Nesten ett år siden sist Frøkna nærmer seg 2 år med stormskritt, og jeg tenker mer og mer på nr.2. Vi brukte jo over ett år på å bli gravid med jenta vår, så jeg vet at det sannsynligvis vil ta litt tid. Jeg går ikke på noe prevensjon nå, men holder oversikt over syklus med app og el-tester hvis jeg husker på det. Jeg syns 3 år mellom søsknene ville vært fint, så nå må vi nesten sette i gang

Nå er vi i gang med å selge huset, slik at vi kan kaste oss på budrunde hvis drømmehuset dukker opp. Opplevde nylig at et nesten perfekt hus dukket opp, men så hadde vi ikke mulighet til å være med å budrunde, da banken ikke ville gi oss finansieringsbevis. Slik situasjonen er nå med høye renter, og siden vi har unge og billån, så har vi rett og slett ikke råd til mellomfinansiering. Så vi må selge først slik at vi vet hva vi har i egenkapital, og ikke risikerer å sitte med to boliglån. Vi ønsker oss en enebolig, eventuelt tomannsbolig. Nå bor vi i rekkehus med tre etasjer, og vi taper så mye plass på den trappegangen. Vil gjerne ha mest mulig på en etasje, eventuelt to. Så da blir det salg nå, og så må vi enten leie noe eller bo hos familie inntil vi finner noe nytt. Megleren vår sier at det kommer nok mye til salgs utover våren, så satser på at det skal gå fint. Krysser fingre og tær for at vi får solgt relativt raskt, men vi vet at markedet ikke er så bra nå, så vi er forberedt på at det kan bli vanskelig.
Og på toppen av det prøver jeg også å finne meg ny jobb. Trives ikke der jeg er nå, og reisevei på over en time èn vei funker veldig dårlig med småbarnslivet. Jobber mye hjemmekontor, men får mas på å komme inn oftere. Har noen intervjuer nå fremover, så håper virkelig jeg kan starte med noe nytt snart.

Så egentlig er det ikke helt riktig timing for å bli gravid igjen, men jeg vet etter forrige runde at livet ikke alltid kan planlegges slik man ønsker det, så noen ganger må man bare hoppe i det! Så nå får vi se hvor lang tid det tar med baby nr 2

 

[Alfakrøll]

Nesten ett år siden sist Frøkna nærmer seg 2 år med stormskritt, og jeg tenker mer og mer på nr.2. Vi brukte jo over ett år på å bli gravid med jenta vår, så jeg vet at det sannsynligvis vil ta litt tid. Jeg går ikke på noe prevensjon nå, men holder oversikt over syklus med app og el-tester hvis jeg husker på det. Jeg syns 3 år mellom søsknene ville vært fint, så nå må vi nesten sette i gang

Nå er vi i gang med å selge huset, slik at vi kan kaste oss på budrunde hvis drømmehuset dukker opp. Opplevde nylig at et nesten perfekt hus dukket opp, men så hadde vi ikke mulighet til å være med å budrunde, da banken ikke ville gi oss finansieringsbevis. Slik situasjonen er nå med høye renter, og siden vi har unge og billån, så har vi rett og slett ikke råd til mellomfinansiering. Så vi må selge først slik at vi vet hva vi har i egenkapital, og ikke risikerer å sitte med to boliglån. Vi ønsker oss en enebolig, eventuelt tomannsbolig. Nå bor vi i rekkehus med tre etasjer, og vi taper så mye plass på den trappegangen. Vil gjerne ha mest mulig på en etasje, eventuelt to. Så da blir det salg nå, og så må vi enten leie noe eller bo hos familie inntil vi finner noe nytt. Megleren vår sier at det kommer nok mye til salgs utover våren, så satser på at det skal gå fint. Krysser fingre og tær for at vi får solgt relativt raskt, men vi vet at markedet ikke er så bra nå, så vi er forberedt på at det kan bli vanskelig.
Og på toppen av det prøver jeg også å finne meg ny jobb. Trives ikke der jeg er nå, og reisevei på over en time èn vei funker veldig dårlig med småbarnslivet. Jobber mye hjemmekontor, men får mas på å komme inn oftere. Har noen intervjuer nå fremover, så håper virkelig jeg kan starte med noe nytt snart.

Så egentlig er det ikke helt riktig timing for å bli gravid igjen, men jeg vet etter forrige runde at livet ikke alltid kan planlegges slik man ønsker det, så noen ganger må man bare hoppe i det! Så nå får vi se hvor lang tid det tar med baby nr 2

Så spennende meg hussalg og etterhvert kjøp, og at dere straks er i gang med prøving på nr. 2 Lykke til med jakten på drømmehuset, og ikke minst med "jakten" på en ny spire