Endelig gravid! ♥♥

6 September fikk eg og sambo eitt kjempe sjokk. Var då på tidlig UL i uke 6+3. Eg låg og såg på skjermen og telte 1-2-3. Men tenkte at eg sikkert såg feil.... Og så sier gyn at der er det 3 svangerskap!!!!!!!! :-O
Det var to egg som hadde blitt befruktet, pluss at det ene hadde delt seg. Verken eg eller sambo fikk med oss kjempe mykje resten av undersøkelsen, registrerte nesten ikkje den herlige hjertelyden engang....... Når eg endelig fekk litt tid for meg selv når eg skulle kle på meg, begynte eg å le. Eg berre lo og lo.
Sambo fortalte at mens han satt og såg på undersøkelsen måtte han holde seg for munnen, for han reagerte nemmelig med latter han og. Legen snakka litt om hvilke komplikasjoner som kan oppstå i eitt trillingsvangerskap, og me hadde ein grei samtale. Avtalte å komme inn igjen om 3 uker, for å sjekke om det fortsatt var 3 levende svangerskap, og snakke meir om situasjonen.

Den første halvtimen etter følte eg ingenting. Ingenting...... Eg var heilt tom!! Så kom gråten, eg gråt og gråt. Klarte ikkje slutte. Ikkje visste korfor eg gråt heller, men var vell ein blanding av sjokk og hormoner.
Den første uken var rar og eg visste ikkje ka eg skulle føle. Det er jo eitt fantastisk mirakel, men det følger også med ein del skumle komplikasjoner.
Men så bestemte eg meg for å legge det litt til siden, det er ennå tidlig i svangerskapet, og mye kan skje. Så vil vente til eg ihvertfall er 12-13 uker på vei før eg begynner å planlegge og virkelig glede meg.

I morgen skal eg inn igjen til legen og sjå korleis det står til med dei 3 små, og er kjempe spendt!!!!!! Endelig er 3 TREGE uker forbi ;-) ;-)
Så spennende:) Ønsker dere masse lykke til:)
 
Spennende :) for en nyhet! Gratulerer med TRE spirer :D
 
6 September fikk eg og sambo eitt kjempe sjokk. Var då på tidlig UL i uke 6+3. Eg låg og såg på skjermen og telte 1-2-3. Men tenkte at eg sikkert såg feil.... Og så sier gyn at der er det 3 svangerskap!!!!!!!! :-O
Det var to egg som hadde blitt befruktet, pluss at det ene hadde delt seg. Verken eg eller sambo fikk med oss kjempe mykje resten av undersøkelsen, registrerte nesten ikkje den herlige hjertelyden engang....... Når eg endelig fekk litt tid for meg selv når eg skulle kle på meg, begynte eg å le. Eg berre lo og lo.
Sambo fortalte at mens han satt og såg på undersøkelsen måtte han holde seg for munnen, for han reagerte nemmelig med latter han og. Legen snakka litt om hvilke komplikasjoner som kan oppstå i eitt trillingsvangerskap, og me hadde ein grei samtale. Avtalte å komme inn igjen om 3 uker, for å sjekke om det fortsatt var 3 levende svangerskap, og snakke meir om situasjonen.

Den første halvtimen etter følte eg ingenting. Ingenting...... Eg var heilt tom!! Så kom gråten, eg gråt og gråt. Klarte ikkje slutte. Ikkje visste korfor eg gråt heller, men var vell ein blanding av sjokk og hormoner.
Den første uken var rar og eg visste ikkje ka eg skulle føle. Det er jo eitt fantastisk mirakel, men det følger også med ein del skumle komplikasjoner.
Men så bestemte eg meg for å legge det litt til siden, det er ennå tidlig i svangerskapet, og mye kan skje. Så vil vente til eg ihvertfall er 12-13 uker på vei før eg begynner å planlegge og virkelig glede meg.

I morgen skal eg inn igjen til legen og sjå korleis det står til med dei 3 små, og er kjempe spendt!!!!!! Endelig er 3 TREGE uker forbi ;-) ;-)


Veldig spennende dette :D :D Glad på deres vegne. Håper jeg blir møtt av en like positiv overraskelse etter prøverørsbehandling i oktober ❤️ Masse lykke til videre.
 
Back
Topp