Endelig babylykke, men...

[Endelig_babylykke]

Hei!
Jeg er veldig ny her i forumet, men har et håp om å finne støtte her siden det er for tidlig å si noe til andre jeg kjenner. 30 år, førstegangsgravid. Er nå (ifølge app) 6+0. Jeg har drømt om barn siden jeg var tenåring, men livet har ikke vært så lett for meg, sliter til tider mye psykisk og jeg tror det har vært lurt å vente helt til nå med å prøve. Dessuten har det gitt meg tid til å finne drømmemannen, som jo er et svært godt utgangspunkt. Vi har fått det til ganske kjapt, så selve prosessen har ikke vært spesielt hard. Det føles som en drøm som kommer i oppfyllelse. Men... jeg sliter mye med kropp og sinn nå. Er borte fra jobb i dag fordi jeg er så slapp og har vondt i magen. Jeg begynte å gråte da jeg innså at jeg ikke kom meg på jobb. Har så inderlig lyst å få til alt, men føler at kroppen jobber imot meg, og jeg blir litt rådløs. Det var ikke sånn her jeg hadde sett for meg denne første tiden.

Noen som har erfaring med fravær på jobb så tidlig i svangerskapet? Eller med en følelse av nedstemthet når alt skulle tilsi at man skulle sveve på en rosa sky?

 

[Lilliana]

Det er utrolig mange følelser i sving spesielt i starten av et svangerskap, og det er helt notmalt. Noen ganger kan det være godt å få komme tidlig til jordmor for å få prate om ting som er vanskelig, det har jeg selv hatt stor nytte av. Det er viktig å ha gode støttespillere.

Når det gjelder fravær på jobb så er det lurt å ha en åpen dialog med sjefen, kanskje kan man legge til rette så ting blir litt lettere? Lytt til kroppen din du.

Velkommen til oss, og gratulerer med spira

 

[Endelig_babylykke]

Det er utrolig mange følelser i sving spesielt i starten av et svangerskap, og det er helt notmalt. Noen ganger kan det være godt å få komme tidlig til jordmor for å få prate om ting som er vanskelig, det har jeg selv hatt stor nytte av. Det er viktig å ha gode støttespillere.

Når det gjelder fravær på jobb så er det lurt å ha en åpen dialog med sjefen, kanskje kan man legge til rette så ting blir litt lettere? Lytt til kroppen din du.

Velkommen til oss, og gratulerer med spira

Takk for svar!
Jeg har egentlig avtalt time med lege neste fredag for en slags første samtale/konsultasjon. Men kjenner at en uke er forferdelig lenge å vente når jeg har det sånn her. Kanskje jeg skal ta en ekstra telefon til jordmor også... Takk for tips

 

[kvitlyng]

Hei!
Jeg er veldig ny her i forumet, men har et håp om å finne støtte her siden det er for tidlig å si noe til andre jeg kjenner. 30 år, førstegangsgravid. Er nå (ifølge app) 6+0. Jeg har drømt om barn siden jeg var tenåring, men livet har ikke vært så lett for meg, sliter til tider mye psykisk og jeg tror det har vært lurt å vente helt til nå med å prøve. Dessuten har det gitt meg tid til å finne drømmemannen, som jo er et svært godt utgangspunkt. Vi har fått det til ganske kjapt, så selve prosessen har ikke vært spesielt hard. Det føles som en drøm som kommer i oppfyllelse. Men... jeg sliter mye med kropp og sinn nå. Er borte fra jobb i dag fordi jeg er så slapp og har vondt i magen. Jeg begynte å gråte da jeg innså at jeg ikke kom meg på jobb. Har så inderlig lyst å få til alt, men føler at kroppen jobber imot meg, og jeg blir litt rådløs. Det var ikke sånn her jeg hadde sett for meg denne første tiden.

Noen som har erfaring med fravær på jobb så tidlig i svangerskapet? Eller med en følelse av nedstemthet når alt skulle tilsi at man skulle sveve på en rosa sky?

Først: gratulerer så mye! Det er absolutt mye følelser i kroppen nå. Tror de fleste kan kjenne seg igjen i at man plutselig kan føle seg trist. Jeg har hvert fall vekslet mye mellom sprudlende glede og en enorm tristhetsfølelse nå i starten. Tror det er helt normalt! Men sikkert uansett deilig å få pratet med de rundt deg om dette. Lykke til!

 

[Endelig_babylykke]

Først: gratulerer så mye! Det er absolutt mye følelser i kroppen nå. Tror de fleste kan kjenne seg igjen i at man plutselig kan føle seg trist. Jeg har hvert fall vekslet mye mellom sprudlende glede og en enorm tristhetsfølelse nå i starten. Tror det er helt normalt! Men sikkert uansett deilig å få pratet med de rundt deg om dette. Lykke til!

Takk for svar
Er godt å høre jeg ikke er den eneste som har det sånn, føler meg jo mildt sagt hysterisk

 

[Lillafrosk]

Du er ikke alene om å ha fravær på jobb. Har allerede vært sykemeldt ei langhelg + fraværsdager, og vurderer be om mer sykemelding da kroppen er så utrolig uvel for tiden.
Og, jeg tror alle svinger opp og ned i humør på denne tiden. Mye skjer i hodet og kroppen. Mye hormoner.

 

[Mikrogram]

Sniker fra september Jeg venter nr 3 nå, og har ikke «svevd på en rosa sky» med noen av mine, heller tvert imot. Det er helt normalt! Det samme er dårlig form og dermed fravær fra jobb, særlig i første trimester For arbeidsgiver har det heldigvis «lite» å si med svangerskapsrelatert fravær, de får refusjon fra NAV fra første sykemeldingsdag. Trenger du sykemelding bør du derfor ikke være redd for å høre med legen Det blir mye tyngre psykisk dersom du også har det tungt fysisk...

Det å være gravid og deretter mamma er en berg-og-dalbane av positive og negative følelser. Hvis man tenker at alt skal være rosenrødt i svangerskapet og barseltiden er det lett å gå på en ordentlig smell.. Mange opplever f.eks ikke den umiddelbare forelskelsen i barnet det øyeblikket det kommer ut, men har en morsfølelsen som bygger seg opp over tid. Jeg håper alle her inne får en vidunderlig babytid, men realiteten er at det kan være beinhardt Vi får trøste oss med at alt går over, og nye perioder kommer med nye gleder og bekymringer

 

[Endelig_babylykke]

Du er ikke alene om å ha fravær på jobb. Har allerede vært sykemeldt ei langhelg + fraværsdager, og vurderer be om mer sykemelding da kroppen er så utrolig uvel for tiden.
Og, jeg tror alle svinger opp og ned i humør på denne tiden. Mye skjer i hodet og kroppen. Mye hormoner.

Så godt å høre at jeg ikke er alene I panikkangst tidligere i dag måtte jeg ringe en jordmor, er nettopp ferdig på samtale med henne. Hun fikk roet meg ned på at alt jeg tenker og føler på er normalt Hvor langt er du på vei nå?

 

[Lillafrosk]

Så godt å høre at jeg ikke er alene I panikkangst tidligere i dag måtte jeg ringe en jordmor, er nettopp ferdig på samtale med henne. Hun fikk roet meg ned på at alt jeg tenker og føler på er normalt Hvor langt er du på vei nå?

Jeg er 7+5 godt du fikk en trygg JM å prate med!

 

[Endelig_babylykke]

Sniker fra september Jeg venter nr 3 nå, og har ikke «svevd på en rosa sky» med noen av mine, heller tvert imot. Det er helt normalt! Det samme er dårlig form og dermed fravær fra jobb, særlig i første trimester For arbeidsgiver har det heldigvis «lite» å si med svangerskapsrelatert fravær, de får refusjon fra NAV fra første sykemeldingsdag. Trenger du sykemelding bør du derfor ikke være redd for å høre med legen Det blir mye tyngre psykisk dersom du også har det tungt fysisk...

Det å være gravid og deretter mamma er en berg-og-dalbane av positive og negative følelser. Hvis man tenker at alt skal være rosenrødt i svangerskapet og barseltiden er det lett å gå på en ordentlig smell.. Mange opplever f.eks ikke den umiddelbare forelskelsen i barnet det øyeblikket det kommer ut, men har en morsfølelsen som bygger seg opp over tid. Jeg håper alle her inne får en vidunderlig babytid, men realiteten er at det kan være beinhardt Vi får trøste oss med at alt går over, og nye perioder kommer med nye gleder og bekymringer

Tusen takk for fint svar og gode ord
Godt å høre jeg ikke er alene, det hjelper veldig! Følte jeg gikk på en liten smell i dag, men jordmor fikk heldigvis roet meg ned. Var godt å bli tatt på alvor, da jeg selv følte meg hysterisk. Håper alt er bra med deg

 

[Mikrogram]

Tusen takk for fint svar og gode ord
Godt å høre jeg ikke er alene, det hjelper veldig! Følte jeg gikk på en liten smell i dag, men jordmor fikk heldigvis roet meg ned. Var godt å bli tatt på alvor, da jeg selv følte meg hysterisk. Håper alt er bra med deg

Så fint at jordmor tok deg på alvor! Det har mye å si Hysterisk kan man vel knapt være som gravid, selv om det kan virke sånn for dem som ikke står oppi det selv. Klapp deg selv på skuldra for at du tar vare på deg selv og babyen ved å ta kontakt med fagfolk når du trenger det Jeg har vært det jeg trodde var «mentalt sterk» hele livet, når realiteten var at jeg egentlig ikke hadde møtt noe særlig med utfordringer i livet.. Det å bli mamma ble den første skikkelige smellen for meg, og da jeg oppsøkte hjelp for det sa psykologen noe til meg som festet seg: Det at jeg oppsøkte hjelp når jeg trengte det beviste at jeg var en god mamma for babyen min, selv om det ikke føltes sånn ut der og da

 

[Endelig_babylykke]

Så fint at jordmor tok deg på alvor! Det har mye å si Hysterisk kan man vel knapt være som gravid, selv om det kan virke sånn for dem som ikke står oppi det selv. Klapp deg selv på skuldra for at du tar vare på deg selv og babyen ved å ta kontakt med fagfolk når du trenger det Jeg har vært det jeg trodde var «mentalt sterk» hele livet, når realiteten var at jeg egentlig ikke hadde møtt noe særlig med utfordringer i livet.. Det å bli mamma ble den første skikkelige smellen for meg, og da jeg oppsøkte hjelp for det sa psykologen noe til meg som festet seg: Det at jeg oppsøkte hjelp når jeg trengte det beviste at jeg var en god mamma for babyen min, selv om det ikke føltes sånn ut der og da

Off, leit å høre at du opplevde det sånn å bli mamma. Men jeg er helt enig med psykologen! Og du skal også være stolt av deg selv for å ha tatt det steget, det er ikke alltid lett å innrømme at man trenger litt hjelp og omsorg selv også. Jeg har ganske mye erfaring med terapi og har veldig lav terskel for å oppsøke hjelp sånn til vanlig, men av en eller annen grunn tenkte jeg at jeg skulle klare denne delen av livet helt på egenhånd, uten å vite hva som egentlig kreves av meg engang. Ganske tullete, nå når jeg tenker meg om

 

[Proverpånummerto]

Utrolig mye som skjer akkurat i starten av et svangerskap! Spesielt med tanke på alle hormonene!

Jeg sliter også med psyken og kroppen, og er spent på hvordan dette blir under et forhåpentligvis langt svangerskap.

God støtte fra jordmor eller fastlege er gull verdt