Er det flere enn meg som føler vi klarer å nyte svangerskapet mer enn de som bare blir enkelt gravide hjemme? Nå har jeg prøvd begge deler, vår første brukte vi en mnd på å lage hjemme, mens nr to er det nå fire år siden vi begynte å prøve på. Jeg føler meg så ydmyk og takknemlig for å få lov til å bære frem enda ett barn, svangerskapsplagene blir liksom en bagatell målt opp i mot hvilket mirakel dette er!! Føler andre er så himla utålmodige etter å få barna ut, mens jeg klarer å nyte disse siste ukene i livet mitt jeg skal ha ett barn i magen. Så selv om veien har vært utrolig tøff og krevende, så føler jeg meg rikere, og at erfaringen vi har vært igjennom har fått meg til å få en mye dypere respekt for hvilket mirakel det er å få bare frem ett barn. 19 dager til termin, de skal nyyyytes! God helg, jenter