I morgen skal jeg på tidlig ultralyd, kjenner jeg gruer meg samtidig gleder meg. Det har vært mye de siste dagene. Hadde i grunn gledet meg til ul, men for et par dagen siden dumpet jeg bf for han har gått bak ryggen på meg i flere måneder og løyet. Han har innrømmet det, men hjelper ikke meg akkurat nå. Så ser ut som jeg blir alene da, og jeg føler meg så usikker på alt. I tillegg så toppet det hele seg med at samme kveld så alt dette kaoset kom frem så fikk jeg en fersk blødning, etterfulgt av litt brun utflod. Gav seg fort, ikke snakk om veldig mye blod, men samtidig så kjenner jeg at jeg er redd for at jeg har mistet. I samme øyeblikk tenker kansje det var meininga jeg skulle miste. Høres heilt feil ut i grunn, men det er litt fult i toppen og kjenner meg så aleine akkurat nå med alt. Så vett ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget bortsett fra å få ut litt frustrasjon.