Ser ut som det spirer og gror i magen igjen! Fikk en nydelig jente for 8mnd siden, så planen var absolutt ikke å bli gravid igjen[emoji28]
Når vi begynte å prøve på nr 1, fant vi ut at jeg hadde pcos. Prøvde i flere mnd å bli gravid uten hell. Fikk tilslutt prøve letrozol i 3 mnd. Tredje mnd ble jeg endelig gravid! Hadde prøvd metformin den mnd selvom jeg ikke har diabetes. Lykken var STOR! I uke 26 var jeg inne på sykehuset for vekstkontroll pga magen plutselig vokste så fort. Der oppdaget de misdannelser på begge nyrene som var veldig uttalt. Gikk deretter til ultralyd hver uke for å følge med på babyen sin urinproduksjon. Var mye frem og tilbake om når jeg skulle settes i gang. Mot slutten av svangerskapet minsket mengden fostervann, derfor ble jeg satt i gang 38+0. Etter en forferdelig smertefull fødsel kom lille jenten vår til verden og bekymringene startet. Vi endte på nyfødt intensiven i påvente av overføring til Rikshospitalet. 5 dager gammel ble hun operert og vi tilbringte 2 hele uker på sykehuset. Jeg slet veldig med å knytte meg til jenten min og følte meg som en elendig mor. Vi fikk en tøff start på livet som foreldre og derfor hadde vi begge lyst å vente med å få en baby til.
Pga pcos ble vi enig om å droppe prevensjon og heller følge med på eggløsning. Det har gått bra frem til nå[emoji28] vet ikke helt hvor langt jeg er på vei, men det finner vi nok ut en etterhvert. Skrekkblandet fryd er vel det jeg føler nå. Litt vanskelig å glede seg, men samtidig er det jo et lite mirakel. Spent på ferden videre[emoji4]
Når vi begynte å prøve på nr 1, fant vi ut at jeg hadde pcos. Prøvde i flere mnd å bli gravid uten hell. Fikk tilslutt prøve letrozol i 3 mnd. Tredje mnd ble jeg endelig gravid! Hadde prøvd metformin den mnd selvom jeg ikke har diabetes. Lykken var STOR! I uke 26 var jeg inne på sykehuset for vekstkontroll pga magen plutselig vokste så fort. Der oppdaget de misdannelser på begge nyrene som var veldig uttalt. Gikk deretter til ultralyd hver uke for å følge med på babyen sin urinproduksjon. Var mye frem og tilbake om når jeg skulle settes i gang. Mot slutten av svangerskapet minsket mengden fostervann, derfor ble jeg satt i gang 38+0. Etter en forferdelig smertefull fødsel kom lille jenten vår til verden og bekymringene startet. Vi endte på nyfødt intensiven i påvente av overføring til Rikshospitalet. 5 dager gammel ble hun operert og vi tilbringte 2 hele uker på sykehuset. Jeg slet veldig med å knytte meg til jenten min og følte meg som en elendig mor. Vi fikk en tøff start på livet som foreldre og derfor hadde vi begge lyst å vente med å få en baby til.
Pga pcos ble vi enig om å droppe prevensjon og heller følge med på eggløsning. Det har gått bra frem til nå[emoji28] vet ikke helt hvor langt jeg er på vei, men det finner vi nok ut en etterhvert. Skrekkblandet fryd er vel det jeg føler nå. Litt vanskelig å glede seg, men samtidig er det jo et lite mirakel. Spent på ferden videre[emoji4]
Sikkert veldig travelt da 
