Som nybakt mamma er det jammen mye en skal lære seg. Aller helst med en gang. Noe av det gøyeste å oppdage er at tutten ofte fungerer som lyddemper i de aller fleste upassende situasjoner. Så ser man på tutten, og den skal liksom holde en måned, men så plutselig en dag er tutten sporløst forsvunnet! Flere tutter!!! tenker mor og vandrer inn på butikken i god tro. Å, disse var fine, bamser og greier, rosa til og med. De tar vi. Hjem å koke tutt! Kvelden kommer og mini skal sove, men tutten fungerer ikke! Hæ? Prøver å dytte den i, men neidu her skal ingen tutt få bli i munnen. Plutselig dukker den gamle tutten opp, og stillheten senker seg. Den hadde lurt seg ned i madrasssprekken. Puh. Neste dag, ny tur på butikken. Denne gang skal det gjøres riktig! Lillegull liker da Avent-tutten, så da kjøper vi en slik. Æsjda, bare grønne... Drit i det, en lyddemper er en lyddemper, og lyddemper funker fint når mor er trøtt. Ny kveld, men heller ikke denne tutten fungerer. I alle dager! Hva er det med disse tuttene? Til mors store frustrasjon er denne tutten flatere enn den gamle, og passer visst ikke like godt i lillegull sin søte munn. Frem med den gamle igjen. Og atter en måned går. Til nøds kan de grønne lyddemperene puttes i munnen, men det er svært sjelden. Etter et par måneder med samme tutt blir mor lettere frustrert over å ikke finne noen ny tutt som kan erstatte den gamle. Den lille hvite dingsen har jo fått seg en liten knekk og kan umulig være forsvarlig å putte i minis munn samme hvor mye den er kokt og passet på. Så! Plutselig! Tadaaaa! På mega henger plutselig løsningen. To lysende tutter prikk like minis gamle! En hvit og en rosa. Rosa! Tenke seg til. Hjem å koke tutt, perfekt. Nå har jeg lært. Man kødder ikke med tutten!
herlig! Nei, man skal ikke tulle med tuttene;-)