Obs: ekle detaljer
Som sikkert noen av dere fikk med dere hadde jeg en liten blødning på fredag. Det ga seg ganske raskt og hadde ingen smerter så jeg la det litt fra meg.
Gutta hadde planlagt en flott morsdag for meg og vi gledet oss alle sammen. I dag når jeg våknet, oppdaget jeg en kul på venstre side ganske langt ned på magen og syns dette var ganske merkelig. Like etterpå kjenner jeg at jeg blir våt mellom beina så jeg løfter på dyna og oppdager blod.
Jeg får full panikk og løper mot doen og når jeg kommer dit kjenner jeg en stor klump som detter i gulvet. Jeg skremmer hele huset og klarer ikke tenke logisk. Jeg var sikker på at nå var alt over. Heldigvis redder samboern meg fra totalt sammenbrudd, får kledd på seg og 7 åringen og vi leverer han hos pappa.
Vi reiser først til legevakten der han bare spør litt spørsmål og lurer på om vi vil bli undersøkt for å være sikre. Det vil jeg jo være og han ringer til Elverum og heldigvis får vi komme rett dit.
I bilen raser alle tanker og drømmer i grus og hva skal vi si til 7-åringen? For å få tankene på noe annet må jeg sjekke nyheter og følge med på OL.
På Elverum sykehus blir vi tatt så godt imot av en utrolig hyggelig dame og får komme rett inn til gynekologisk undersøkelse. Først kikker hun in og så tar hun en invendig UL. Hun spør om jeg vil se, men vi blir enige om at hun skal se litt først. Likevel klarer jeg ikke se bort og med en gang får jeg øye på noe jeg er sikker på er en ryggrad. Så smiler legen og sier at dette vil jeg se.
Jeg gråter høyt og hikstet ukontrollert for jeg tok ikke feil. Der var det et bankende lite hjerte og en veldig aktiv liten baby. H*n koste seg, drakk fostervann og viste tegn på trivsel. [emoji173][emoji173][emoji173]
Jeg har aldri vært så glad i hele mitt liv. Samboern kommer løpende inn og er nok litt sjokkert og lurer på hvordan dette kan være.
Jeg ble satt til 12+4, og det var nok en koagulert klump som kom av at morkaken er i ferd med å feste seg og nå ligger akkurat foran livmormunnen. Vi fikk med oss et bilde, beskjed om å ta kontakt igjen om ikke blødningen gir seg og la igjen 100kg bekymringer og sorger.
Nå skal jeg bare nyte kvelden og forhåpentligvis senke skuldrene etterhvert. [emoji173]
Som sikkert noen av dere fikk med dere hadde jeg en liten blødning på fredag. Det ga seg ganske raskt og hadde ingen smerter så jeg la det litt fra meg.
Gutta hadde planlagt en flott morsdag for meg og vi gledet oss alle sammen. I dag når jeg våknet, oppdaget jeg en kul på venstre side ganske langt ned på magen og syns dette var ganske merkelig. Like etterpå kjenner jeg at jeg blir våt mellom beina så jeg løfter på dyna og oppdager blod.
Jeg får full panikk og løper mot doen og når jeg kommer dit kjenner jeg en stor klump som detter i gulvet. Jeg skremmer hele huset og klarer ikke tenke logisk. Jeg var sikker på at nå var alt over. Heldigvis redder samboern meg fra totalt sammenbrudd, får kledd på seg og 7 åringen og vi leverer han hos pappa.
Vi reiser først til legevakten der han bare spør litt spørsmål og lurer på om vi vil bli undersøkt for å være sikre. Det vil jeg jo være og han ringer til Elverum og heldigvis får vi komme rett dit.
I bilen raser alle tanker og drømmer i grus og hva skal vi si til 7-åringen? For å få tankene på noe annet må jeg sjekke nyheter og følge med på OL.
På Elverum sykehus blir vi tatt så godt imot av en utrolig hyggelig dame og får komme rett inn til gynekologisk undersøkelse. Først kikker hun in og så tar hun en invendig UL. Hun spør om jeg vil se, men vi blir enige om at hun skal se litt først. Likevel klarer jeg ikke se bort og med en gang får jeg øye på noe jeg er sikker på er en ryggrad. Så smiler legen og sier at dette vil jeg se.
Jeg gråter høyt og hikstet ukontrollert for jeg tok ikke feil. Der var det et bankende lite hjerte og en veldig aktiv liten baby. H*n koste seg, drakk fostervann og viste tegn på trivsel. [emoji173][emoji173][emoji173]
Jeg har aldri vært så glad i hele mitt liv. Samboern kommer løpende inn og er nok litt sjokkert og lurer på hvordan dette kan være.
Jeg ble satt til 12+4, og det var nok en koagulert klump som kom av at morkaken er i ferd med å feste seg og nå ligger akkurat foran livmormunnen. Vi fikk med oss et bilde, beskjed om å ta kontakt igjen om ikke blødningen gir seg og la igjen 100kg bekymringer og sorger.
Nå skal jeg bare nyte kvelden og forhåpentligvis senke skuldrene etterhvert. [emoji173]
Last edited:
