En tanke omkring barn og idrett

H

Hemmeligfrøken

Forumet er livet
Desemberglede 2015
Inspirert av en annen tråd her

Idag har det blitt veldig slik at alle skal få være med på alt. Alle skal få spille like mye. Poeng skal ikke telles. Nivået skal passe alle slik at alle føler mestring +++

Men altså - idrett er jo idrett - man skal jobbe for å vinne! Hva med de flinke barna da? Som kan komme LANGT men må sitte på benken fordi alle får være på banen like mye.. Som faktisk ikke opplever treningsglede fordi treningen er lagt opp såpass "enkelt" fordi alle skal kunne mestre. Er dette egentlig rett? Ar barna deles opp etter alder uavhengig av evne? Det er jo egentlig like ille å IKKE gi nok utfordringer som å gi for store utfordringer??

Jeg vet ikke helt hvor jeg stiller meg selv, men stusser litt over dette
 
Fin diskusjon dette her :)
Min mening er at barna trenger å bli utfordret for å bli gode.
Alle barn skal ha rett på å prøve seg i idrett, men ikke alle idretter passer for alle barn. Selv har vi funnet ut at bowling er tingen. De må øve og prestere for å bli gode, de må takle å tape og å gjøre det dårlig osv.
Fotball og håndball traff mine veldig dårlig, de følte ingen motivasjon (mye sannsynlig på grunn av trener som kjefter hele tiden).

Synes ikke det ikke skal stilles krav til barna, men å vise litt hensyn til barna og deres plass i barnegruppen kan være en fordel. Dumt om noen skal bli hengt ut!

Idrett er ikke bare god hjelp på det fysiske området, men lærer mye om samarbeid, fokus, utholdenhet osv.

Også en fordel om ungene ØNSKER å være på den idretten de holder på med, at de ikke blir presset av foreldre fordi "alle må jo gå på fotball".
 
Jeg opplever ikke idretten slik, jeg opplever at allerede som 6 åringer pekes det ut at du er dårlig ingen fremtid, du er bra kom å bli med.
Jeg synes idrett er mye mer enn bare å vinne, vi har i dag et problem med at barn blir tykkere og tykkere og når de ikke får spille, får være med på leken, blir fortalt at du er ikke bra nok vil vi få enda større problem med fedme og inaktive barn.
Sender du dine barn på idrett kun fordi de skal vinne og bli profesjonelle? Jeg gjør ikke det, jeg sender de på idrett fordi de skal oppleve mestring, gleden ved å være aktiv, samhold. Hvorfor skal det allerede fra 6 år handle om å vinne, med gale foreldre på siden linjen som skriker bytt han ut, du må bevege deg mer, trenerene som deler opp i bra og dårlig lag osv? Når barna blir større så vil man automatisk få frem de som er bra og ønsker å gjøre en karriere. Jeg mener det er feil når de bare er 6 år og vil frata gleden ved å være aktiv hos mange.
Den norskefolkehelsen er mye viktigere enn at man får to elitespillere mener jeg;)
 
Krav bør det kunne stilles. til konsentrasjon og deltagelse. At man ikke ødelegger for de andre.

Men barneidrett handler ikke først og fremst om å finne stjernene, de som er flinke når de er 8 er ikke de som er flinke når de er 22 uansett i de aller fleste tilfellene. En veldig, veldig viktig oppgave for barneidretten handler om folkehelse. Om at barn og unge må bevege på seg. De sitter veldig, veldig mye stille i hverdagen.
 
Jeg mener faktisk at det er såpass svart/hvitt som at ikke alt kan passe alle.... Ikke alle barn er gode i fotball, håndball, basket osv.... Og jeg mener det er foreldrenes ansvar å finne riktig arena for våre barn, der de kan søke mestring og føle seg innkludert :)

For det er ikke riktig at alle skal innkluderes til enhver pris, for det er faktisk forskjell på oss, alle er unike på sin måte og det er som nevnt over ikke riktig at noen hele tiden må gå ned et nivå fordi alle skal innkluderes. Dette mener jeg i tilegg vil skape stor avstand mellom barna og i noen tilfeller også mobbing, fordi noen vil bli irritasjonsmomentet som ødelegger for de andre....
 
2+1+1<3 skrev:
Jeg mener faktisk at det er såpass svart/hvitt som at ikke alt kan passe alle.... Ikke alle barn er gode i fotball, håndball, basket osv.... Og jeg mener det er foreldrenes ansvar å finne riktig arena for våre barn, der de kan søke mestring og føle seg innkludert :)

For det er ikke riktig at alle skal innkluderes til enhver pris, for det er faktisk forskjell på oss, alle er unike på sin måte og det er som nevnt over ikke riktig at noen hele tiden må gå ned et nivå fordi alle skal innkluderes. Dette mener jeg i tilegg vil skape stor avstand mellom barna og i noen tilfeller også mobbing, fordi noen vil bli irritasjonsmomentet som ødelegger for de andre....
Klikk for å utvide …

Så fordi min sønn ikke er en atlet bør jeg fortelle han det, ta han ut av noe han synes er gøy fordi andre barn vil bli irriterte på han og at de holdes nede ? Bør jeg heller sende han på datakurs satt på spissen? Alle barn vil ikke bli toppidrettsutøvere, men er det virkelig det barneidretten handler om? Å utvikle toppidrettsutøvere? Og ikke om inkludering, samhold, mestring og gleden ved å være fysisk aktiv?
 
Tante Bassa skrev:
Så fordi min sønn ikke er en atlet bør jeg fortelle han det, ta han ut av noe han synes er gøy fordi andre barn vil bli irriterte på han og at de holdes nede ? Bør jeg heller sende han på datakurs satt på spissen? Alle barn vil ikke bli toppidrettsutøvere, men er det virkelig det barneidretten handler om? Å utvikle toppidrettsutøvere? Og ikke om inkludering, samhold, mestring og gleden ved å være fysisk aktiv?
Klikk for å utvide …

Men tror du alle får den gleden? Når det hele tiden skal tilrettelegges så ALLE skal mestre? Da må det nivådeles.
 
2+1+1<3 skrev:
Men tror du alle får den gleden? Når det hele tiden skal tilrettelegges så ALLE skal mestre? Da må det nivådeles.
Klikk for å utvide …

Jeg tror at alle vil få den gleden så lenge vi snakker om barneidrett og ikke utvikle talenter ;)
For de som er talenter som 6 åringer er ikke nødvendigvis de som er talenter som 18 åringer!
 
Her starta dem faktisk et ny fotball klubb pga den som alt var hadde foreldre som mente at de beste ungene kunne få spille og de som ikke var gode fikk ikke spille.
Eg blir litt paff når eg høre sånt. Min datter blir 7 år, hun spiller fotball for det er gøy og at dem ikke favorisere noen. Først og fremst må barne ha det kjekt :-)
 
Tante Bassa skrev:
Jeg tror at alle vil få den gleden så lenge vi snakker om barneidrett og ikke utvikle talenter ;)
For de som er talenter som 6 åringer er ikke nødvendigvis de som er talenter som 18 åringer!
Klikk for å utvide …

Nå har ikke jeg barn som driver med idrett så tør ikke uttale meg om hva som skjer på sidelinja og hvordan foreldrene oppfører seg men jeg mener helt klart at det bør være en viss nivådeling... Kanskje ikke så tidlig som 5/6 års alder men om alle skal oppleve den mestringsfølelsen du snakker om så må det deles på en måte... Barn merker fort forskjellene seg imellom.
 
Jeg håper jo at barneidrett handler om å skape glede og samhold, og at talentspeiding holdes borte fra den arenaen. Men når går det egentlig vekk fra barneidrett til "talentidrett" i dag? Da jeg var ung ble det et idrettsskifte ved ungdomsskolen, hvor nivådelingen begynte, muligens litt før som i 5-6. klasse (dagens 6-7. klasse). Det var helt greit, og de fleste av oss kjente til vårt eget prestasjonsnivå. Det hadde vi jo erfart både gjennom tidligere idretter og gymmen. Jeg mener det er noe fundamentalt galt når foreldre står og skjeller ut unger fra sidelinjen og stusser over at ingen setter disse foreldrene på plass.
 
Akkurat dette er et tema som jeg har veldig mange tanker om!

Barneidretten bør etter min mening handle om glede, fellesskap og mestringsfølelse - men det er dette med mestringsfølelse som gjør ting vanskelig. For uansett om det handler om individuelle idretter eller lagspill, så vil det være store forskjeller fra barn til barn i forhold til mestringsfølelse. Men det er i lagspill det oppstår flest utfordringer i forhold til å se de ulike barnas behov.

For et barn kan treningens høydepunkt, og motivasjonen for å stille på neste, være at den kuleste og beste på laget passerte ballen til akkurat han. For tenk, han er god nok til å få ballen fra lagets beste!

For andre kan det handle om å bare ha det gøy sammen med venner man allerede har, uten at akkurat hva som skjer på treningen/kampen er så viktig. Så lenge man har hatt det gøy, så har det vært en god trening/kamp, man har vært flink. Hva så om man ikke scora på noen av sjansene? Det var jo gøy!

Akkurat som for voksne, så finnes det mange ulike måter for barn å føle mestring på - men oppi all (misforstå meg rett) «snillismen», så det er viktig å ikke glemme de barna som måler mestringen sin ut ifra prestasjon. For de finnes - uten at det trenger å være foreldre som står bak og pusher og fokuserer på prestasjonene. Noen har det innebygd fra før av. For noen er det ikke nok å ha det gøy, være sammen med venner eller få anerkjennelse fra treneren. Noen må faktisk kjenne følelsen av å være «bedre idag enn i går».

Kombinasjonen av alt dette gjør det vanskelig å styre barneidretten. Det er klart alle må få sin sjanse, alle må få spille og få muligheten til å utvikle seg både sosialt og fysisk - men man må også passe på så flest mulig får utfordringer som er tilpasset sitt eget nivå. For det er ikke bare barna som føler seg «for dårlige» som slutter fra idretten - det er også mange som slutter fordi de ikke føler at de får nok utfordring. De får ikke utviklet seg og blitt bedre, og forsvinner mestringsfølelsen - forsvinner gleden. Forsvinner gleden - forsvinner motivasjonen.

Det er kjempeviktig å fokusere på idrettsglede - men man må bare huske at den gleden styres av ulike faktorer hos ulike barn. :-)
 
Tante Bassa skrev:
Jeg opplever ikke idretten slik, jeg opplever at allerede som 6 åringer pekes det ut at du er dårlig ingen fremtid, du er bra kom å bli med.
Jeg synes idrett er mye mer enn bare å vinne, vi har i dag et problem med at barn blir tykkere og tykkere og når de ikke får spille, får være med på leken, blir fortalt at du er ikke bra nok vil vi få enda større problem med fedme og inaktive barn.
Sender du dine barn på idrett kun fordi de skal vinne og bli profesjonelle? Jeg gjør ikke det, jeg sender de på idrett fordi de skal oppleve mestring, gleden ved å være aktiv, samhold. Hvorfor skal det allerede fra 6 år handle om å vinne, med gale foreldre på siden linjen som skriker bytt han ut, du må bevege deg mer, trenerene som deler opp i bra og dårlig lag osv? Når barna blir større så vil man automatisk få frem de som er bra og ønsker å gjøre en karriere. Jeg mener det er feil når de bare er 6 år og vil frata gleden ved å være aktiv hos mange.
Den norskefolkehelsen er mye viktigere enn at man får to elitespillere mener jeg;)
Klikk for å utvide …

Nå snakket jeg ikke om hvordan det i praksis utføre for det tror jeg er veldig ulikt - men holdinger generelt til dette!

Men nå har vi jo faktisk den utfordringen i samfunnet at ungdommer må "realitetsorienteres" fordi de hele livet har hørt at de kan bli AKKURAT hva de vil... og sannheten er faktisk at ikke alle KAN bli akkurat det de vil. Dette gjelder også innen idrett.

Min sønner er ikke med på idrett så nei :P Men jeg også mener at målet for min 7 åring skal være glede og mestring. Men 7åring er ikke dum og SER hvis noen er bedre enn han. Hvis man skal tilrettelegge for GLEDE for alle så kan man ikke dele opp kun etter alder mener jeg - for det kan faktisk ende i at den KNALLGODE fotballspilleren faktisk slutter fordi han kjeder seg pga for lite utfordringer - dette vil jo også ha innvirkning på den norske folkehelsen!
Må understreke at dette naturligvis ikke skal handle om å rakke ned på unger (hverken av foreldre eller trenere) men jeg stiller spørnsmål til hvorvidt dagens holdninger faktisk tar vare på både de svake OG de sterke.
 
Enig med hi , det er faktisk demotiverende for de som har stor interesse og er god med noen som kun tuller pg ødelegger eller de som aldri er på trening men kun kommer på kamper
Men det er dessverre ikke lov å nivådele før de er 12 år og det er de strenge på rundt her.
 
bessie skrev:
Her starta dem faktisk et ny fotball klubb pga den som alt var hadde foreldre som mente at de beste ungene kunne få spille og de som ikke var gode fikk ikke spille.
Eg blir litt paff når eg høre sånt. Min datter blir 7 år, hun spiller fotball for det er gøy og at dem ikke favorisere noen. Først og fremst må barne ha det kjekt :)
Klikk for å utvide …
Men det må pgså tas vare på både de som er gode og de som ikke er så gode.
 
Kengu skrev:
Men det må pgså tas vare på både de som er gode og de som ikke er så gode.
Klikk for å utvide …
Det er jo vi voksne som mener det, iallefall her. Her hadde lage det fint om de dårlige fikk spille også,for dem var det ikke så viktig å vinne men at alle fikk delta også kom de voksne og tulla det til. Nå snakke jo ikke de voksne sammen og ungene omgås ikke like mye som før. Så lenge ungene har det kjekt og fornøyd skal vi voksne holde de vi mener uten for spør du meg
 
bessie skrev:
Det er jo vi voksne som mener det, iallefall her. Her hadde lage det fint om de dårlige fikk spille også,for dem var det ikke så viktig å vinne men at alle fikk delta også kom de voksne og tulla det til. Nå snakke jo de voksne sammen og ungene omgås ikke like mye som før. Så lenge ungene har det kjekt og fornøyd skal vi voksne holde de vi mener uten for spør du meg
Klikk for å utvide …
Nei er ikke nødvendigvis de voksne som mener det. Å være god i noe uten å få utbikle seg men heller stagnere er ikke gøy uansett hva man driver med.
Ingen som snalker om å holde noen utenfor men alle må kunne tas hensyn til
 
Kengu skrev:
Nei er ikke nødvendigvis de voksne som mener det. Å være god i noe uten å få utbikle seg men heller stagnere er ikke gøy uansett hva man driver med.
Ingen som snalker om å holde noen utenfor men alle må kunne tas hensyn til
Klikk for å utvide …
Nei ikke alltid :-)

Det kommer jo på om barnet ønsker å utvikle seg eller om barnet er fornøyd :-) eg mener da må barnet være den første som sier at det ikke er gøy pga hun/han er for flink og trenge mer utfordringer for å bli bedre :-)
 
2+1+1<3 skrev:
Nå har ikke jeg barn som driver med idrett så tør ikke uttale meg om hva som skjer på sidelinja og hvordan foreldrene oppfører seg men jeg mener helt klart at det bør være en viss nivådeling... Kanskje ikke så tidlig som 5/6 års alder men om alle skal oppleve den mestringsfølelsen du snakker om så må det deles på en måte... Barn merker fort forskjellene seg imellom.
Klikk for å utvide …

Så klart må det nivå deles til slutt, men ikke små barn. 12/13 åringer vet som regel selv at dette er ikke noe for meg, eller dette er noe for meg.
Men jeg blir litt lei meg når voksene mener at barn som ikke er gode nok i idretten bør foreldrene ta ansvar å ikke la de gå på idretten som du skrev tidligere. Trist at barn ikke skal få lov å være barn, kun handle om prestasjon hjemme, på skole, på fritidsaktiviteter. Hvor ble det av lek, ha det gøy, og være sosial. Jeg synes ikke noe om å dele inn barn slik fra tidlig alder av.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp