En svært krevende ett åring.

[pappajan]

Min datter er 18 måneder og var som en engen frem til ca.15 måneders alderen. Nesten over natta utviklet hun et enormt temperament og kan fra morgen til kveld hyle og grine når hun ikke får det akkurat som hun vil (som er omtrent hele tiden). Det er ikke det at de tingene hun vil gjøre er noe farlig, det kan være å krabbe på bordet eller leke i kjøleskapet, men heller den voldsomme reaksjonen hun har når hun ikke får det som hun vil.
Hun slenger seg på gulvet, ruller rundt og skriker, spytter ut maten, kaster middagen på gulvet, og slår etter oss.

Vi er veldig overrasket over oppførselen hennes og til tider ganske utmatte. Hun kan hyle og skrike til hun blir rød, hoster og kaster opp. Flere ganger må vi bare gi etter for å unngå det siste. Dette startet som sagt omtrent da hun ble 15 måneder, og vi skjønner ikke helt hva som skjedde i den overgangen.
Jeg forsøker ikke å finne noe løsning her, men trenger å få delt dette med andre, og muligens høre om noen sitter med lignende erfaringer.

vi håper selvfølgelig dette bare er en forbigående fase, men vis det er noe vi kan gjøre for å endre situasjonen så hadde det vært fint det også.

 

[Karokake]

Er nok desverre helt normalt. Samme skjedde her når lillegutt var rundt 15 mnd. Ser tydelig at han er frustrert over at han ikke klarer å uttrykke seg og gjøre seg forstått som han vil. Mye syting, grining, kasting, slåing og skalling når ting ikke skjer som han har tenkt, eller bår han ikke får viljen sin. Han går gjerne vekk fra oss og sitter å gråter for seg selv om han ikke får oppmerksomhet eller sitte på fanget når, og som han vil. Og om vi nissforstår hva han prøver å peke seg til, så faller hele verden i grus

 

[Verri29]

Min datter er 18 måneder og var som en engen frem til ca.15 måneders alderen. Nesten over natta utviklet hun et enormt temperament og kan fra morgen til kveld hyle og grine når hun ikke får det akkurat som hun vil (som er omtrent hele tiden). Det er ikke det at de tingene hun vil gjøre er noe farlig, det kan være å krabbe på bordet eller leke i kjøleskapet, men heller den voldsomme reaksjonen hun har når hun ikke får det som hun vil.
Hun slenger seg på gulvet, ruller rundt og skriker, spytter ut maten, kaster middagen på gulvet, og slår etter oss.

Vi er veldig overrasket over oppførselen hennes og til tider ganske utmatte. Hun kan hyle og skrike til hun blir rød, hoster og kaster opp. Flere ganger må vi bare gi etter for å unngå det siste. Dette startet som sagt omtrent da hun ble 15 måneder, og vi skjønner ikke helt hva som skjedde i den overgangen.
Jeg forsøker ikke å finne noe løsning her, men trenger å få delt dette med andre, og muligens høre om noen sitter med lignende erfaringer.

vi håper selvfølgelig dette bare er en forbigående fase, men vis det er noe vi kan gjøre for å endre situasjonen så hadde det vært fint det også.

Sjekk ut gruppen foreldremestring på Facebook ♡♡

 

[Stolt mamma]

Som flere skriver så er det helt normalt at temperament kommer frem i den alderen og noen har mer temperament enn andre. Utfordringen er at når man gir etter så lærer disse små det med en gang og vet at så lenge jeg bare hyler nok så får jeg det som jeg vil. Finnes ulike måter å håndtere det på eks la de rase fra seg, fjerne de fra situasjonen eller distrahere de med noe annet. Ville snakket med helsesøster om dette

 

[Mia_mini]

Det er uheldigvis normalt :/
Vi opplevde samme. Ble mange runder med hylende unge, men det gjelder å bare ikke gi seg.
Hør med helsesøster for tips

 

[Emine89]

Når de er så små er det etter min erfaring kun avledning som funker. Det er jo veldig forståelig at de reagerer sånn hvis de blir værende i en nei-situasjon. De klarer ikke å tenke på alternativer selv. Så da må man hjelpe dem for å unngå slike raserianfall

 

[Snurri]

Ikke ekspert på noe vis. Men her er det vi gjør:

Stopp gjerne situasjonen før hyling oppstår:
Vil du klatre på bordet? Så gøy! Skal vi klatre på stolene og lage hinderløype istedenfor?

Vil du se i kjøleskapet? Kom og se sammen med mamma, jeg kan peke og si hva tingene heter. Sånn, nå må vi lukke kjøleskapet. Vil du se i bok og peke på mat og kjøkkenting?

Ved hyling: jeg skjønner at dette ikke var det du ville. Det er lov å bli lei seg. Skal vi kose litt? Og så skal jeg vise deg hva vi kan gjøre, og du kan få velge.

Små barn skjønner ikke alt. Men snakk likevel gjerne høyt, de forstår mye. Og det hjelper å snakke høyt og fortelle hva som skal skje for sin egen del også. Da roer du deg selv ned i situasjonen og mister ikke roen/temperamentet.

Og så anbefaler jeg bæresjal/sele. Da får man løftet vekk barnet og det holdes solid på plass, og nærheten hjelper med å roe de ned. Ta de ut av bæretøyet når de er rolige igjen.

 

[Veivalsa]

HAr ikke tid til å skrive et langt svar om dette nå, så jeg sier bare les Hedvig Montgomery sin bok Barnehageårene 2-5 år. Hun beskriver fasen dere er i SÅ godt, samt gode tips til hvordan man forholder seg til barnets egne vilje og følelser.

 

[68Fastback]

Opplever det samme med lille frøkna på 18mnd her -Kjempesint og frustrert når hun ikke får det som hun vil.. Og aller mest når jeg ikke kan være der for henne akkurat når hun vil. F.eks blir hun fryktelig sur og masete hver gang jeg lager mat/og da er utilgjengelig.. Men, hun må faktisk bare lære seg at verden ikke ALLTID går etter hennes ønsker.. Dette er helt normalt, og vil i de aller fleste tilfeller gå over Det er min erfaring som snart fembarnsmor iallefall Bare å holde ut og ikke la barnet vinne alle kampene..

 

[Vivaliva]