En skygge av den han var..

Hoppande teltplugg

Forumet er livet
Min farfar tok oss barnebarna med på fisketur.. Vi kokte krabbe hele sommeren, i "krabbepannen" i hagen. Selvfanget krabbe naturligvis.. Han var fisker av yrke, og levde for båtlivet.. Vi fikk alltid være med farfar om han skulle noe.. Det være seg på båttur, hogge ved, ut i skogen, lage mat, eller alt annet egentlig..

Nå er min kjære, gode, spreke farfar en skygge av seg selv. På kort tid har han måttet begynne med stokk, og deretter gåstol, han klarer ikke gå lengre stykker om gangen (vi snakker fra hagen og inn) uten støtte, og han har "falt bort" enkelte ganger..

Han er klår som dagen i hodet, men han ser så og si ingenting lengre (kjenner oss igjen på konturer og farger på hår o.l.), og han hører ikke lengre.. Hørselsproblemer har han hatt lenge, men synet har forsvunnet siste tiden.

Idag sa han selv at det ikke er gøy å være gammel lengre.. Da han kunne styre selv, fiske, og gjøre som han ville, da var det gøy å være gammel, men nå når han trang hjelp til alt så var det rett og slett ikke gøy lengre.. Litt senere falt han litt bort, og måtte ha hjelp til å komme seg inn i huset..

Farfar er gammel.. Han har vært frisk hele sitt liv, nå er han noenog nitti år, og han er gammel.. Et ord jeg før aldri forbandt med min farfar. han var ikke gammel, han var mangen år, men ellers bar han lite preg av alderdommen egentlig.. 

Neste år skal vi har kirkelig vielse, og jeg vet det er en teit ting å bekymre seg for, men jeg er så veldig redd for at min farfar ikke skal få oppleve det! Jeg tilbrakte mange varme sommerdager, og mange kalde vinterkvelder hos farmor og farfar, og tanken på at HAN snart er borte skremmer meg.. Tanken på at HAN ikke skal få se meg gå til alters gjør at det stikker så langt inn i hjertet at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre...


Min gode farfar, borte? En tanke jeg ikke har kunnet uttrykke, men nå ser det ut som det kanskje er en tanke vi alle må venne oss til likevel, om den er aldri så vond...
 
Min farfar fikk jeg desverre aldri møte, men de andre tre besteforeldrene hadde jeg et veldig godt forhold til. Måtte etterhvert oppleve akkurat det du går igjennom nå med alle tre.
Farmor døde før jeg rakk å finne mannen i mitt liv og bli mamma. Selv om det er 10 år siden hun døde nå synes jeg fortsatt det er forferdelig trist.
Mormor og morfar fikk oppleve at jeg fikk mitt første barn og at jeg giftet meg. Morfar var for syk til å være med i bryllupet, så etter vielsen dro vi til aldershjemmet sammen med mormor så vi fikk tatt bilde sammen med han.
Mormor fikk med seg mitt andre barn og jeg rakk akkurat å fortelle henne om nummer 3 før hun døde.
Det er veldig trist å se at besteforeldrene blir gamle. Det blir litt som å miste dem flere ganger, men jeg prøver å trøste meg selv ved å tenke på hvor heldig jeg har vært som har hatt et så godt forhold til besteforeldrene mine i oppveksten!
Håper du fortsatt får mange fine stunder sammen med farfaren din!
 
Det må være utrolig vondt for dere å se på. Vi har litt av det samme gående i vår familie, bare at det er min morfar. Han er litt over midtveis i 80-årene. Han har vært den typen som er litt streng mot barnebarna og krangler/diskuterer og er veldig sta, men han har vært stor og sterk, kunne reparere abselutt alt, og jeg hadde et spesielt godt forhold til ham. Han lærte meg bokstavene fra kryssordboka si, lo av vitsene jeg kom med, og hentet oss når vi skulle i familieselskap til dem og ikke hadde bil selv. Nå er det noen år siden han gav opp. Han har bestandig vært aktiv, gått turer, vært på seniordans og medlem av pensjonistforeningen. Så fikk han litt problemer med et bein, og gradvis gav han opp. Nå sitter han bare der i kroken sin med radio eller tv på full storming, kjefter på kona og gidder ikke røre seg. Han bruker gåstol, og kan ikke dusje selv.

Vi blir jo sinte og fortvilet, for hvis han hadde tatt seg sammen kunne det ha vært bedre nå, han kunne ha vært i bedre form og hatt litt humør og mot iallefall. Det er bare trist å se at han svinner hen.
 
Jeg sitter med samme tankene når det gjelder min bestefar. Vokst opp med besteforeldrene mine som nærmeste naboer, og følte meg like mye hjemme der som jeg gjorde hjemme. 
 
Mistet farmor så altfor tidlig, og det var og er en sorg for meg at hun aldri fikk oppleve at jeg giftet meg og fikk barn. Men hun er med oss i minnet og det kommer min bestefar også til å være den dagen han ikke lenger er her.



 


toneany skrev:
Det må være utrolig vondt for dere å se på. Vi har litt av det samme gående i vår familie, bare at det er min morfar. Han er litt over midtveis i 80-årene. Han har vært den typen som er litt streng mot barnebarna og krangler/diskuterer og er veldig sta, men han har vært stor og sterk, kunne reparere abselutt alt, og jeg hadde et spesielt godt forhold til ham. Han lærte meg bokstavene fra kryssordboka si, lo av vitsene jeg kom med, og hentet oss når vi skulle i familieselskap til dem og ikke hadde bil selv. Nå er det noen år siden han gav opp. Han har bestandig vært aktiv, gått turer, vært på seniordans og medlem av pensjonistforeningen. Så fikk han litt problemer med et bein, og gradvis gav han opp. Nå sitter han bare der i kroken sin med radio eller tv på full storming, kjefter på kona og gidder ikke røre seg. Han bruker gåstol, og kan ikke dusje selv.

Vi blir jo sinte og fortvilet, for hvis han hadde tatt seg sammen kunne det ha vært bedre nå, han kunne ha vært i bedre form og hatt litt humør og mot iallefall. Det er bare trist å se at han svinner hen.

Det gode med farfar er at han gir ikke opp.. Han går enda tur til mine foreldre (50 meter borti veien) på gode dager, selv om han ikke ser en døyt. Det var bare nå nylig da han begynte å  svimle veldig at han måtte slutte å hugge ved.. 

Det blir vel til at han "gir opp" en dag.. Men jeg syns egentlig han "fortjener" det også.. Han har hatt mange gode år...

Jeg husker i 80årsdagen sin så sa han "jeg sa til meg selv da jeg var ung at om jeg en dag får oppleve å få barn så skal jeg dø som en lykkelig mann (han og farmor fikk ikke barn før han var over 40. Farmor 15 år yngre).." Idag er han oldefar til 9 stykker..
 
Back
Topp