En mors betraktelse

Kefirånde

Gift med forumet
Det å bli mor er no virkelig fantastisk
vakkert og herlig og stort
selv om kvelden kommer og man tenker stille
dagen gikk jammen meg fort

man leker og steller og duller og diller
og vasker og bretter og koker
til hender og hode og alle slags lemmer
til slutt henger i floker

man setter behov man forlengst har glemt
helt bakerst og aller lengst nede
noen vil kalle minsten bortskjemt
mens vi kaller det å være tilstede

det er ikke alltid et mål i seg selv
å være den perfekte mor
vi får heller gjøre det beste vi kan
mens vi er her på moder jord
 
Joda, har jo det da. Satt og hummet på den dette her, og fant det for godt å dele med verden [;)]
 
Så flink du er[:)]
 
Syns det ene diktet til Gro Nylander er så utrolig vakkert, må nesten bare legge det ved;
"Kan du klare - midt i trettheten - å øve deg på å nyte natten med barnet ditt. Nyte følelsen av at dere to utgjør en liten øy midt i menneskeheten. Den varme, urolige lille kroppen som er så intenst levende. Nattestillhet når barnet omsider roer seg. Freden når dere begge gradvis glir inn i søvnen.
Aldri noensinne vil du være så ettertraktet, så totalt elsket, så absolutt nødvendig for noen. Det kommer netter senere i livet, da du vil savne nærheten sårt. Når store barn vrir seg utålmodig bort fra din kjærtegnende hånd og ikke lenger vil ha godnattkos. Når tenåringen er ute om natten og du er fra deg av engstelse. Når redet er tomt for barn og du plutselig kjenner at egentlig gikk de altfor fort, gullårene. Så jobb litt med deg selv nå. Kjenn at nattestundene med barnet også er gode - hvis du klarer..."
 
Tenkte alltid på det når Maja skulle ha mat på natten før[:)]
 
Sannhetens ord det der [:)] 
 
 kjempeflott
 
 
Back
Topp