Jeg og guttene kjørte til bhg for å levere storebror i dag. Lillebror var tiiiiidlig oppe i dag, og var dødstrøtt da vi kjørte avgårde. Han sovnet tungt i bilstolen.
Da vi kom inn i bhg satt jeg fra meg bilstolen i den innerste garderoben. Jeg kledde av storebror et par plagg, og gikk ut i den ytterste uteklær-garderoben å la fra meg dette. I det jeg snur meg for å gå tilbake ser jeg at en gutt står å klasker løs på lillebror i bilstolen
Jeg ser straks at dette er en den gutten som har en eller annen psykisk utviklingshemming. Jeg løper bort og må nesten dra gutten vekk fra bilstolen. Han er bare omtrent 3 år, men han var både stor og sterk! Selv etter jeg hadde tatt han vekk måtte jeg stå foran bilstolen og fysisk forhindre han i å nå han en gang til. Lillebror gråt og sutret lillegrann, men så snudde han seg vekk og sovnet igjen 
Ingen skade skjedd. Plutselig kom kontaktpersonalet til gutten for å lete etter han. En forskrekket storebror prøvde å forklare damen hva som hadde skjedd uten særlig hell. Jeg fortalte hva som skjedde, og hun beklaget. Jeg VET jo at han ikke er ansvarlig for sine egne handlinger, men det er rart hvor fort man blir løvemamma av slike ting 
Han har jo 1-til-1 kontakt, så de skulle jo egentlig ha fått med seg at han løp ut.....
Jeg skal iallefall IKKE gå mer enn en liten meter fra bilstolen i bhg heretter.....
Da vi kom inn i bhg satt jeg fra meg bilstolen i den innerste garderoben. Jeg kledde av storebror et par plagg, og gikk ut i den ytterste uteklær-garderoben å la fra meg dette. I det jeg snur meg for å gå tilbake ser jeg at en gutt står å klasker løs på lillebror i bilstolen
Jeg ser straks at dette er en den gutten som har en eller annen psykisk utviklingshemming. Jeg løper bort og må nesten dra gutten vekk fra bilstolen. Han er bare omtrent 3 år, men han var både stor og sterk! Selv etter jeg hadde tatt han vekk måtte jeg stå foran bilstolen og fysisk forhindre han i å nå han en gang til. Lillebror gråt og sutret lillegrann, men så snudde han seg vekk og sovnet igjen Ingen skade skjedd. Plutselig kom kontaktpersonalet til gutten for å lete etter han. En forskrekket storebror prøvde å forklare damen hva som hadde skjedd uten særlig hell. Jeg fortalte hva som skjedde, og hun beklaget. Jeg VET jo at han ikke er ansvarlig for sine egne handlinger, men det er rart hvor fort man blir løvemamma av slike ting Han har jo 1-til-1 kontakt, så de skulle jo egentlig ha fått med seg at han løp ut..... Jeg skal iallefall IKKE gå mer enn en liten meter fra bilstolen i bhg heretter.....
