en liten utblåsning

*gullungen*

*gullungen*

Betatt av forumet
Hver gang jeg får igjen gullet etter han har vært hos pappa'n er et reint helvete.[:(]
Når han ser meg begynner han å sutre med en gang, og løper til pappa'n sin.
Mamma gjelder liksom ikke da.
Gråter og står i, og når pappa'n går gråter han bare enda mer.
Er ganske så sårt for meg at han er sånn, for virker ikke som om han er gla for å se meg igjen.

Er det flere som har det sånn som meg?

Føler meg ikke bra når han driver å gråter hele tiden.
Dette skjer hver gang, og er ikke noe gøy.
 
Hvordan er han når du leverer han til pappaen da?
 
Hvor ofte er han hos pappaen sin?
 
ORIGINAL: Windy

Hvordan er han når du leverer han til pappaen da?

Hvor ofte er han hos pappaen sin?

 
da går det helt strålende.
han er fos faren 1 dag i uka og annenhver helg.
 
Hvor gammel er han?
Er det noen måte dere kan samarbeide på for å gjøre overgangen til at pappan drar litt lettere? Evt være litt sammen alle tre før han drar?
 
ORIGINAL: caka

Hvor gammel er han?
Er det noen måte dere kan samarbeide på for å gjøre overgangen til at pappan drar litt lettere? Evt være litt sammen alle tre før han drar?

 
han er 2 år snart.
vi er sammen alle 3 omtrent hver gang, men er fortsatt like trist
 
Er nok ikke det at han ikke er glad for å se deg! Det er heller det at han er sikker på deg og dine følelser, men ikke faren som kommer og går, så derfor vil han ikke han skal gå kanskje...[&o] Du får prøve å ta det positivt at du er en stødig stabil person i ditt barns liv![:)]
 
Vært der selv og er der ennå innimellom, sårt er det ja, men må bare svelge kameler og snakke masse... Man må bare gjøre det beste ut av situasjonen.. Mini virker som han forstår mer og mer av rytmen i det nå og har roet seg. Kanskje din lille bare har skjønt at far forsvinner innimellom, men ikke at det er sikkert at han kommer igjen??
 
En god klem til deg for at du er verdens beste mamma til din sønn!!![:)][:)]
 
ORIGINAL: Delia

Er nok ikke det at han ikke er glad for å se deg! Det er heller det at han er sikker på deg og dine følelser, men ikke faren som kommer og går, så derfor vil han ikke han skal gå kanskje...[&o] Du får prøve å ta det positivt at du er en stødig stabil person i ditt barns liv![:)]

Vært der selv og er der ennå innimellom, sårt er det ja, men må bare svelge kameler og snakke masse... Man må bare gjøre det beste ut av situasjonen.. Mini virker som han forstår mer og mer av rytmen i det nå og har roet seg. Kanskje din lille bare har skjønt at far forsvinner innimellom, men ikke at det er sikkert at han kommer igjen??

En god klem til deg for at du er verdens beste mamma til din sønn!!![:)][:)]

 
får bare håpe det gir seg og blir bedre med tiden.
takk for fine ord og den gode klemmen [:)]
 
Jeg og tenker at det er ikke deg følelsene hans er ment mot. Heller et savn etter pappa som skal dra. Har ingenting med deg som mamma å gjøre eller at han er mindre glad i deg.  Han er nok lei seg for at pappa skal dra, og gråter pga savn og er lei seg..
 
Veldig fint hvis dere kan snakke litt om pappa innimellom.  Og at du bekrefter ovenfor gutten din at du ser at han er lei seg..  : er du lei deg? Ja, mamma ser det?
 
La han få føle disse følelsene. tenker at det er naturlig som skilsmisse-barn å føle savn innimellom. Det viktigste er at han får godkjennelse på de følelsene. Og at du klarer å akseptere at gutten din også savner pappaen sin.
 
Klem
 
sånn er jenta mi (fyller 2 år i mars) når det gjelder mormora si...
er ikke snakk om at jeg får trøste, holde eller gjøre noe med henne så lenge mormora er i nærheten, for da er det kun mormor som gjelder.
og hun skriker når hun går, og sutrer lenge etterpå og roper etter henne.
 
jeg synes det er litt sårt, fordi da ser ikke mamma hvordan JEG tar meg av henne til vanlig, for med engang mamma er her så forandrer jo jenta totalt personlighet ovenfor meg.
 
ORIGINAL: Windy

Jeg og tenker at det er ikke deg følelsene hans er ment mot. Heller et savn etter pappa som skal dra. Har ingenting med deg som mamma å gjøre eller at han er mindre glad i deg.  Han er nok lei seg for at pappa skal dra, og gråter pga savn og er lei seg..

Veldig fint hvis dere kan snakke litt om pappa innimellom.  Og at du bekrefter ovenfor gutten din at du ser at han er lei seg..  : er du lei deg? Ja, mamma ser det?

La han få føle disse følelsene. tenker at det er naturlig som skilsmisse-barn å føle savn innimellom. Det viktigste er at han får godkjennelse på de følelsene. Og at du klarer å akseptere at gutten din også savner pappaen sin.

Klem

 
takk for gode råd [:)]
 
Bare hyggelig! :)
 
Forstår og vet så godt at man så fort kan føle seg sår når barnet ikke vil til deg, når det egentlig ikke er en selv det gjelder..  Men kan være vanskelig å se det selv.
 
Klem
 
ORIGINAL: Windy

Bare hyggelig! :)

Forstår og vet så godt at man så fort kan føle seg sår når barnet ikke vil til deg, når det egentlig ikke er en selv det gjelder..  Men kan være vanskelig å se det selv.

Klem

 
ja er sårt at det skal være sånn, og jeg skjønner jo også at han savner pappa'n sin og at det kan være leit når han drar, men er også sårt for mammahjertet mitt.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp