Så har jeg kranglet med BF igjen... For å begynne nesten på begynnelsen, når Lukas ble født; Jeg var lenge dårlig og hadde fødsels depresjon, etter KS, Svigermor og mann ville komme på besøk når han var 14 dager (de bor 40 mil fra oss) Jeg sa ja, men forklarte at jeg var dårlig, så vi fikk bare ta det som det kom. tter de hadde vært her fikk jeg tilbake mld av sambo at mora hans mente jeg hadde vært uhøflig og sur, for jeg gikk o la meg kl elleve og jeg snakket så lite, pluss at jeg sto på kjøkkenet og vasket opp. Ble litt overgitt men forklarte han jo hvordan det var.
Så når gutungen var 2 mnd kom han og sa at han ikke elsket meg mere, følelsene hadde gått over det sist halve året uten at han har sagt noe, bare latet som ingenting,Altså mens jeg var gravid og vi flyttet til min hjemby som er helt nytt for han. Men etter å ha snakket sa han at han ville prøve. Mora hans fortsatte utover våren å klage på meg og hvor dårlig jeg oppførte meg mot henne, og hva hun hadde gjort meg galt. Selv om det flere ganger ar meg som foreslo å dra på besøk til de, det lukket hun bare ørene for. Når vi kom dit i mai, var Lukas umulig å legge første kvelden, det mente hun var fordi han fikk vondt i magen av tyknings middelet, og hadde ingenting og gjøre med at det var en lang tur og et nytt sted. Neste moprgen skulle hun stå opp først og gi Lukas flaske, så vi unne sove litt lenger. Når vi står opp forteller hun at hun ikke hadde hatt tykningsmiddel i melka, til tross for at jeg sa klart og tydelig kvelden før at han skulle ha det.... At han spydde meld i flere timer etterpå hadde ingenting med saken å gjøre. Så dagen etter skulle sambo feire bursdag, og svigermorog mannen tok med Lukas til leligheten til broren og skulle komme tilbake når festen hadde dratt til byen. Jeg var sliten og ble hjemme, når jeg skulle på badet møtte jeg de i døra med guttungen sovende i baggen... Spurte hvordan de hadde klart å få han fra setet og over i bagen uten at han våknet og fikk til svar at han sov så godt at de hadde bar latt hn sove og mannen hadde hatt baggen på fanget mens hun kjørte... Ble så forbannet at jeg holdt på å tørne...Når sambo tok det opp med henne dagen etter, så skjønte hun ikke hva som var problemet, hun kjørte jo forsiktig... Og det kommer fra ei som vet at enkelte bekjente er tatt for fyllekjøring gjentatte ganger, og på en lørdagsnatt..Og hun ble såret fordi jeg reagerte...
Så klarte hun å oppføre seg greit når vi var på sommerferie der, og jeg trodde hun hadde tatt seg sammen. Det varte helt til vi kom dit til jul, hvor hun gjorde ele ferien til et helvete for meg. Lukas var våken hver eneste natt og bare grein og grein, så vi var utslitt og frynsete i nervene begge to, da påstår hun at det er refluks medisinen som er grunnen, og fortsetter å mase om det hver dag. Etter 5 dager satt jeg tilfeldig og pratet med søsteren hennes, og sa til henne at hvis det ikke roet seg snart så ville jeg ta med meg guttungen hjem, for jeg orker ikke å være på besøk når han er sånn. Neste par dagen snakket ikke svigermor til noen av oss, ikke før på kvelden når jeg sto og laget middag, da kom hun og spurte hvorfor jeg hadde sagt til søsteren at jeg ville ta med meg guttungen hjem og ikke komme tilbake før han var blitt stor?.. Forklarte at jeg ikke hadde sagt det, og hva jeg faktisk hadde sagt, men fikk da til svar at en av oss løy jo... Og så begynte hun å beskylde meg og sambo for å være vanskelige, og ingenting hun gjorde var branok og vi trodde jo vi var verdens mestere... Ble utrolig såret og endte med at jeg pakket bilen og dro hjem dagen etter. Da kalte hun meg barnslig og vrang som ikke ville snakke om det. Så fort sambo prøvde å prate med henne så begynte hun med så stakkars meg, jeg har ikke sagt det jeg, og jeg er jo så fortvilet fordi Lukas ikke får sove...
En uke etter jeg kom hjem så gjorde sambo det slutt. Og han mener nå at det bare er meg som er vanskelig. Jeg har faktisk vært grei og sendte henne bilder av og til. En gang hun skrev og maste så sendte jeg et svar tilbake hvor jeg sa akkurat hva jeg mente, og at hun må slutte, alt dreier seg ikke om henne. Den mld har hun faktisk videresendt til BF, "se hva * skrev til meg, jeg har ikke svart for nå er jeg så fryktelig såret, skjønner ikke hvorfor hun hater meg sånn" Hun sendte og mld og spurte han hvorfor han gikk fra meg, siden jeg var så "perfekt" og hun bare var fæl? BF vet selvfølgelig ikke at jeg har sett de mld(jada, vet det er galt)Hun må jo mangle et el annet? Hva slags voksent menneske skriver sånn til sønnen sin? Hn tror jo tydeligvis at han har gjort det slutt for hennes skyld el noe. Så og på tlf at de har bestilt flybilletter til Bulgaria hvor de har leilighet, uten å spørre meg en gang. BF har heller ingen leilighet og bor hos en kompis så han har fått lov til å ha guttungen her hos meg annenhver helg. Jeg sa ja til at han kunne ta med guttungen til mora i påsken, og at han kunne låne min bil siden hans ikke tåler en sånn tur. I mine øyne er jeg ikke da særlig vanskelig.
Så vil han plutselig låne bilen neste helg og, for å ta med seg guttungen dit fra torsdag til søndag, selv om han egentlig bare har samvær fra fredag til søndag, og spør ikke om det er greit at han har han en dag ekstra. jeg svarte nei, at jeg ikke vil at guttungen skal se mora hans så ofte, så lenge hun har gjort det klart at hun ikke overhodet respekterer at jeg er moren og hun faktisk ikke har noe hun skulle sagt. Da mener han at jeg er utakknemlig, det var jo like mye for at jeg skulle få fri en helg. Ja liksom. Og det kommer fra en som bryr seg så skrekkelig mye om meg at han flytter i ny leilighet med megfor så å flytte fra meg 2 mnd senere, "for å være snill"... Er det virkelig bare meg?Hva ville dere gjort? [&o] Er bare så sliten og lei meg at jeg ønsker jeg slapp å se han noen gang igjen[:o] Om ingen orker å ese alt så har jeg ihvertfall fått det ut[&:]
Så når gutungen var 2 mnd kom han og sa at han ikke elsket meg mere, følelsene hadde gått over det sist halve året uten at han har sagt noe, bare latet som ingenting,Altså mens jeg var gravid og vi flyttet til min hjemby som er helt nytt for han. Men etter å ha snakket sa han at han ville prøve. Mora hans fortsatte utover våren å klage på meg og hvor dårlig jeg oppførte meg mot henne, og hva hun hadde gjort meg galt. Selv om det flere ganger ar meg som foreslo å dra på besøk til de, det lukket hun bare ørene for. Når vi kom dit i mai, var Lukas umulig å legge første kvelden, det mente hun var fordi han fikk vondt i magen av tyknings middelet, og hadde ingenting og gjøre med at det var en lang tur og et nytt sted. Neste moprgen skulle hun stå opp først og gi Lukas flaske, så vi unne sove litt lenger. Når vi står opp forteller hun at hun ikke hadde hatt tykningsmiddel i melka, til tross for at jeg sa klart og tydelig kvelden før at han skulle ha det.... At han spydde meld i flere timer etterpå hadde ingenting med saken å gjøre. Så dagen etter skulle sambo feire bursdag, og svigermorog mannen tok med Lukas til leligheten til broren og skulle komme tilbake når festen hadde dratt til byen. Jeg var sliten og ble hjemme, når jeg skulle på badet møtte jeg de i døra med guttungen sovende i baggen... Spurte hvordan de hadde klart å få han fra setet og over i bagen uten at han våknet og fikk til svar at han sov så godt at de hadde bar latt hn sove og mannen hadde hatt baggen på fanget mens hun kjørte... Ble så forbannet at jeg holdt på å tørne...Når sambo tok det opp med henne dagen etter, så skjønte hun ikke hva som var problemet, hun kjørte jo forsiktig... Og det kommer fra ei som vet at enkelte bekjente er tatt for fyllekjøring gjentatte ganger, og på en lørdagsnatt..Og hun ble såret fordi jeg reagerte...
Så klarte hun å oppføre seg greit når vi var på sommerferie der, og jeg trodde hun hadde tatt seg sammen. Det varte helt til vi kom dit til jul, hvor hun gjorde ele ferien til et helvete for meg. Lukas var våken hver eneste natt og bare grein og grein, så vi var utslitt og frynsete i nervene begge to, da påstår hun at det er refluks medisinen som er grunnen, og fortsetter å mase om det hver dag. Etter 5 dager satt jeg tilfeldig og pratet med søsteren hennes, og sa til henne at hvis det ikke roet seg snart så ville jeg ta med meg guttungen hjem, for jeg orker ikke å være på besøk når han er sånn. Neste par dagen snakket ikke svigermor til noen av oss, ikke før på kvelden når jeg sto og laget middag, da kom hun og spurte hvorfor jeg hadde sagt til søsteren at jeg ville ta med meg guttungen hjem og ikke komme tilbake før han var blitt stor?.. Forklarte at jeg ikke hadde sagt det, og hva jeg faktisk hadde sagt, men fikk da til svar at en av oss løy jo... Og så begynte hun å beskylde meg og sambo for å være vanskelige, og ingenting hun gjorde var branok og vi trodde jo vi var verdens mestere... Ble utrolig såret og endte med at jeg pakket bilen og dro hjem dagen etter. Da kalte hun meg barnslig og vrang som ikke ville snakke om det. Så fort sambo prøvde å prate med henne så begynte hun med så stakkars meg, jeg har ikke sagt det jeg, og jeg er jo så fortvilet fordi Lukas ikke får sove...
En uke etter jeg kom hjem så gjorde sambo det slutt. Og han mener nå at det bare er meg som er vanskelig. Jeg har faktisk vært grei og sendte henne bilder av og til. En gang hun skrev og maste så sendte jeg et svar tilbake hvor jeg sa akkurat hva jeg mente, og at hun må slutte, alt dreier seg ikke om henne. Den mld har hun faktisk videresendt til BF, "se hva * skrev til meg, jeg har ikke svart for nå er jeg så fryktelig såret, skjønner ikke hvorfor hun hater meg sånn" Hun sendte og mld og spurte han hvorfor han gikk fra meg, siden jeg var så "perfekt" og hun bare var fæl? BF vet selvfølgelig ikke at jeg har sett de mld(jada, vet det er galt)Hun må jo mangle et el annet? Hva slags voksent menneske skriver sånn til sønnen sin? Hn tror jo tydeligvis at han har gjort det slutt for hennes skyld el noe. Så og på tlf at de har bestilt flybilletter til Bulgaria hvor de har leilighet, uten å spørre meg en gang. BF har heller ingen leilighet og bor hos en kompis så han har fått lov til å ha guttungen her hos meg annenhver helg. Jeg sa ja til at han kunne ta med guttungen til mora i påsken, og at han kunne låne min bil siden hans ikke tåler en sånn tur. I mine øyne er jeg ikke da særlig vanskelig.
Så vil han plutselig låne bilen neste helg og, for å ta med seg guttungen dit fra torsdag til søndag, selv om han egentlig bare har samvær fra fredag til søndag, og spør ikke om det er greit at han har han en dag ekstra. jeg svarte nei, at jeg ikke vil at guttungen skal se mora hans så ofte, så lenge hun har gjort det klart at hun ikke overhodet respekterer at jeg er moren og hun faktisk ikke har noe hun skulle sagt. Da mener han at jeg er utakknemlig, det var jo like mye for at jeg skulle få fri en helg. Ja liksom. Og det kommer fra en som bryr seg så skrekkelig mye om meg at han flytter i ny leilighet med megfor så å flytte fra meg 2 mnd senere, "for å være snill"... Er det virkelig bare meg?Hva ville dere gjort? [&o] Er bare så sliten og lei meg at jeg ønsker jeg slapp å se han noen gang igjen[:o] Om ingen orker å ese alt så har jeg ihvertfall fått det ut[&:]
