En liten trøst

Deltala

Deltala

Forelsket i forumet
Hei alle sammen. Var litt rart å være her inne å lese om dette problemet som er så stort for så mange, og som de som ikke har vært borti det ikke aner noen verdens ting om. Man må ha vært igjennom angst og depresjon for å vite hva det dreier seg om. Går ikke an å forklares. Har vært igjennom flere år med depresjoner og medisinering, men er pr dags dato stort sett fornøyd og medisinfri. Har fått en vakker sønn for 5 mnd siden, samt at jeg har en sønn på 13 år, som er aldeles vakker. Har tunge dager innimellom, men når den grusomme klumpen kommer inni magen min og det føles ut som om den skal spise meg opp, prøver jeg å "ta rotta pån". Høres veldig rart og teit ut, men det funker for meg. Jeg ber den jævla klumpen om å ryke og reise og hvis det ikke skjer noe etterhvert da så utfordrer jeg den for å se hvem som er sterkest. Klumpen eller meg, og jeg vinner faktisk veldig ofte. Når jeg ser dette på trykk så ser det jo innmari teit ut, men det er faktisk jeg som bestemmer om jeg skal ha en dårlig dag eller ikke...stort sett ihvertfall. Pleier også veldig ofte å huske noe som pappan min alltid sa til meg når jeg var lengst nede og ringte han for å få litt trøst...dette er visdomsord for meg ,og hjelper meg når jeg har det vondt. "Husk det jenta mi sa han....at nå kan det bare gå en vei...og det er oppover... Vet at hver og en må finne sin måte å takle det på, og at noen dager er helt jævlige, men hadde bare lyst til å dele dette med dere. Stooor klem fra meg til alle dere...[:D][:D]
 
Så flott at du klarer deg så bra!!![:D]
Er godt å høre at det kan bli så bra og!!![:)]
 
Takk for at du vil dele oppmuntrende ord & erfaringer med oss andre. Vet også at det ikke går ann å vente til angst og depresjon forsvinner av seg selv, en er nødt for å TRØ til [:)]  Og det er godt å høre at du har det bra tross så mangen år med depresjon.
Varme klemmer tilbake [:)]
 
Så vakre barn du har. flott at du har funnet en fin måte å hanskes med ting som er vanskelig.
 
lykke til videre i livet.![:)]
 
Tusen takk...alt går bra for snille jenter vettu..hi,hi..men har stooor medfølelse med alle som har motbakke...men etter regn blir det sol[:D][:D] klem
 
Helu,

jeg har vel ikke skrevet så mye her inne men har jo lest endel. Er selv kanksje ikke den flinkeste til praktisere sånn du skriver med vet det er den "riktige" tanken. En nøkkel mot bli kvitt angst er konfrontere den. Kjempfint du skriver ting som hjelper for deg :)
De gangene jeg også gir "f" og blir sint på angsten og hopper i det så vinner man ofte. Men det er ikke alltid like lett tørre...[8|]  . Har faktisk skjedd her jeg har hoppet i det så har utfallet ikke bli helt bra, så gruer jeg meg enda mer til samme situasjon neste gang . Det er jo liksom motsatt teori av hvordan det skal være men...ja..eller? hmm..
Det er en annen ting du skriver som jeg og har erfaring med att når ting er som værst, så hjelper det litt tenke att det kun kan gå oppover (men det var det vite når det begynner gå oppover igjen da til tider[&:] )

Gjør veldig godt lese inne her på forumet att mange som har "psykiske plager" sliter veeldig med samvittighet i forhold til barnet sitt. Jeg har vel egentlig alltid hatt dårlig samvittighet for att jeg avkutter livet mitt endel siden jeg må ta hensyn til angsten , ikke få gjort ting jeg egentlig vil osv.. Men har liksom vært greit for det kun har vært meg selv det har gått utover ( bør jo egentlig ikke være det heller men...) MEN når man får ett barn..ja da forandrer ting seg. Men gjør godt lese her inne, for det er helt normalt føle att man ikke strekker til og att det kanskje er helt ok å ikke fikse alle mulige ting...

Hm, ble vel litt generelt dette, har tenkt skrive her endel ganger men vet liskom ikke helt hvor jeg skal begynne så har droppa ut.[:)]

Anyway, kjempefint du skriver hva som har hjulpet deg[8D]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp