En liten slags utblåsning.

[CrazyCatLady]

Hei.
Dette er ikke uvanlig i det hele tatt, men overrasket innimellom hvor barnslig folk er.

I min venninnegjeng (alder 26-27 år) er det flere som har fått barn de siste årene. Så de har vært i spedbarnsperioden og alt det der ganske nylig egentlig. Jeg har ikke barn enda, venter første i September. Men når vi er sammen hører jeg at det de snakker om er barna sine. Og den ene som ikke er der blir baksnakkaet av de andre ang barnet deres. De har en slags intern "konkurranse" hvem som har det beste barnet. Alt ifrå leggerutiner og "jeg gjør sånn og sånn og de er det beste for alle barn bla bla bla". Dette skjer alltid i en eller annen form. Dette er jo veldig vanlig. Men ærlig talt, folk må feie for egen dør. La folk oppdra barn som de ønsker. Vil de ha barna i sengen til foreldrene så la det gjøre det. Blir ikke dårlige folk av den grunn. Men dette er noe folk gjør som tidsfordriv antar jeg, det å snakke drit om andre sitt "barnehold". Spesielt i min gjeng der den ene har lite penger og litt kaotisk hus, men begge foreldrene bare elsker barnet sitt. Hun andre har en mann som tjener mye og er veldig materialistisk, og snakker mye om dette hvor mye de har råd til, og hun gjør det meste av det som angår barnet. Men alikavel, er begge fornøyde, så bør ikke andre blande seg. Men men. Lar ikke dette ødelegge dagen min altså, bare frustrerende at ikke alle kan være glad på andre sine vegen å heller kose seg sammen å snakke om de flotte øyeblikkene i livet, enn heller å rakke ned på andre som ikke gjør som du selv..

 

[Jmd]

Si det til dem!

Viss det er sånn de snakker hver gang dere møtes hadde jeg sakt i fra at jeg ikke gidder være med på drittsnakken. De kan heller ta kontakt når de er blitt voksne.

 

[Bao]

Dette syntes jeg var et fint innlegg, og jeg syntes du har helt rett. Folk må gjøre hva som passer dem selv best, og at noe, som rutiner, fungerer hos noen behøver ikke det bety at det passer for andre.
Man må bare lukke ørene når folk snakker om sånt syntes jeg. Noen er veldig mye mer opptatt av hva andre måtte tenke og tro om seg selv enn andre. For noen er det viktig å ha et perfekt ytre, for andre er det ikke viktig å vise det på samme måte. Noen syntes toppen av lykke er unger som sover hele natta, at de har supre metoder for å få det til etc.
Vi er forskjellige! -Men jeg må si at jeg noen ganger tar meg selv i å tenke, på bakgrunn av at barna mine arver veldig mye merkeklær, som burberry, gant, RL, polo, og mye annet jeg ikke aner hva er, så tenker jeg; hva tenker folk om meg? At jeg kler opp ungene med merkeklær hele tiden, mens sannheten er at jeg ikke bryr meg i det hele tatt om merker etc..Men sender jo ut signaler om både det ene og det andre!  Så noen ganger kan man vel også få et galt inntrykk tenker jeg..