Jeg har litt lyst til å fortelle en episode fra jeg fikk forrige mann sommeren for tre år siden, les dere som har lyst :)
Jeg har 2 barn, mens samboeren min ikke hadde noen egne... altså lite erfaring med nyfødte!
Lillemann var 8 dager gammel, og sambo holdt på med ett eller annet (huset var under ombygging) og svigermor var å hjalp til hun også.
I 13-tiden på dagen kom sambo å spurte om vi kanskje skulle gå ut å spise på kvelden... helt ærlig fristet det ikke, men jeg sa ja så vi kom oss ut litt... beskjeden var da at han var ferdig kl 16... OK.
Lillemann sovnet i 15 tiden, jeg spurte derfor svigermor om det var greit at jeg dro å kjøpte en brystpumpe, det var VELDIG nødvendig, men jeg hadde ikke fått tiden til det. Selvsagt sa hun, så jeg dro. Nøyt ca 25 minutter for meg selv.
Kom tilbake, og lillemann sov fortsatt, så jeg kokte pumpe og ryddet å puslet litt. Våknet vel 15.50... kl 1600 kom sambo, gikk og tok på seg sko å ropte "nå drar vi".... Jeg satt da å ammet. Da rablet det for sambo... at vi i alle dager ikke kunne være ferdige, han hadde jo gitt beskjed om at vi skulle dra da!!! Han kan være ganske gnålete, så dette varte å rakk.
Jeg kom ikke til ordet før vi satt i bilen etter tre kvarter (amme ferdig, bleieskift, pakke stelleveske osv). Hvorpå jeg rolig forklarte at "kjære deg, det er ikke du som styrer tiden lenger, ikke jeg heller, så dette må du bare finne deg i"... han ga seg ikke da, jeg kunne jo latt vær å dra avgårde, vekket gutten å gitt han mat tidligere osv! Jeg gadd ikke si noe mer der og da, men det ble ikke en udelt hyggelig kveld!
Når jeg prater med han om det i etterkant ser jeg ett flaut uttrykk, som tydelig viser at han har forstått hva det vil si å få barn, og hva det krever
Men han har ikke lært alt da... foreslo å bestille tur til syden i slutten av mai neste år, " ungen har jo kommet da"! Jeg ga bare klar beskjed om at høsten er tidligst, jeg vil lære ungen å kjenne, og ønsker ikke å dra med meg en utilpass unge på tur!
Dette ble litt langt å rotete, men kan kanskje være til nytte for noen.... menn er rare dyr:)
Jeg har 2 barn, mens samboeren min ikke hadde noen egne... altså lite erfaring med nyfødte!
Lillemann var 8 dager gammel, og sambo holdt på med ett eller annet (huset var under ombygging) og svigermor var å hjalp til hun også.
I 13-tiden på dagen kom sambo å spurte om vi kanskje skulle gå ut å spise på kvelden... helt ærlig fristet det ikke, men jeg sa ja så vi kom oss ut litt... beskjeden var da at han var ferdig kl 16... OK.
Lillemann sovnet i 15 tiden, jeg spurte derfor svigermor om det var greit at jeg dro å kjøpte en brystpumpe, det var VELDIG nødvendig, men jeg hadde ikke fått tiden til det. Selvsagt sa hun, så jeg dro. Nøyt ca 25 minutter for meg selv.
Kom tilbake, og lillemann sov fortsatt, så jeg kokte pumpe og ryddet å puslet litt. Våknet vel 15.50... kl 1600 kom sambo, gikk og tok på seg sko å ropte "nå drar vi".... Jeg satt da å ammet. Da rablet det for sambo... at vi i alle dager ikke kunne være ferdige, han hadde jo gitt beskjed om at vi skulle dra da!!! Han kan være ganske gnålete, så dette varte å rakk.
Jeg kom ikke til ordet før vi satt i bilen etter tre kvarter (amme ferdig, bleieskift, pakke stelleveske osv). Hvorpå jeg rolig forklarte at "kjære deg, det er ikke du som styrer tiden lenger, ikke jeg heller, så dette må du bare finne deg i"... han ga seg ikke da, jeg kunne jo latt vær å dra avgårde, vekket gutten å gitt han mat tidligere osv! Jeg gadd ikke si noe mer der og da, men det ble ikke en udelt hyggelig kveld!
Når jeg prater med han om det i etterkant ser jeg ett flaut uttrykk, som tydelig viser at han har forstått hva det vil si å få barn, og hva det krever
Men han har ikke lært alt da... foreslo å bestille tur til syden i slutten av mai neste år, " ungen har jo kommet da"! Jeg ga bare klar beskjed om at høsten er tidligst, jeg vil lære ungen å kjenne, og ønsker ikke å dra med meg en utilpass unge på tur!
Dette ble litt langt å rotete, men kan kanskje være til nytte for noen.... menn er rare dyr:)
